Demens og alderspsykiatri
Demens og alderspsykiatri
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramDemens og alderspsykiatri
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformDeltid
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik, Storhamar, Vågå
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2021 Høst
Fagskolens opplæringstilbud i Norge skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Studieplanen i ”Demens og alderspsykiatri” på fagskolenivå er utarbeidet i samarbeid med faglig ansvarlige i Bærum kommune, Fagskolen Innlandet og faglærere i Helse- og oppvekstfag i Akershus fylkeskommune. Studieplanen er utviklet med sikte på å gi helsefagarbeidere med videregående opplæring, mulighet til en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helse- og omsorgstjenesten.
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Endringer i befolkningsmessige forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester utfordrer velferdssamfunnet. Demensplanen 2015, en delplan til Omsorgsplanen 2015 og en oppfølging av Stortingsmelding 25, (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Demensplanen 2015 påpeker blant annet behovet for økt kompetanse blant fagfolk for å kunne gi et omsorgstilbud som er godt tilpasset mennesker med demenslidelse og deres pårørende. Det er derfor viktig å kunne rekruttere, utdanne og beholde kompetente fagfolk. Sentrale dokument for god demensomsorg tilpasset en virkelighet de fleste med demenssykdom vil bli boende lengre hjemme er Helse- og omsorgsdepartementet (2015) Demensplan 2020. Et mer demensvennlig samfunn og Helse- og omsorgsdepartementet (2018) og Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet- en kvalitetsreform for eldre.
Yrkesutøvere med høyere yrkesutdanning i «Demens og alderspsykiatri» skal ha en grunnleggende omsorgsevne til å kunne møte den enkelte bruker der han eller hun er på bakgrunn av innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Mennesker med demens og alderspsykiatriske lidelser er ingen ensartet gruppe, og som alle andre har de forskjellige behov og ulike interesser det er viktig å ta utgangspunkt i.
Begrepsavklaringer og fokusområder for utdanningen
Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:
Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Refleksjon
«Refleksjon er en prosess som gjør deg i stand til å oppdage og lære noe som leder til en forandring på en eller annen måte» (Søndenå 2004 i Bie 2010). Refleksjon handler om å kaste tanker tilbake til, eller vende tilbake til, tanker du har tenkt før. Det er ikke bare handlingen i seg selv som skal være gjenstand for refleksjon, men også tidligere og mer grunnleggende forhold rundt egen tenkning om en handling eller handlingssekvenser.
Relasjonskompetanse
Utvikling av relasjonskompetanse krever bevissthet og evne til refleksjon over hvordan egne holdninger innvirker på ens adferd og hvordan egen adferd, generelt og i spesifikke situasjoner, innvirker på andre menneskers oppfatning av situasjonen. I relasjonsarbeid er anerkjennelse av «den andre» som subjekt, med ressurser og begrensninger og rettigheter og plikter, sentrale. Evnen til å gi «den andre» opplevelse av å være aktør med mulighet for deltagelse og ansvar er derfor vesentlige elementer i relasjonskompetansen.
Personsentrert omsorg
Personsentrert omsorg er et verdigrunnlag og en omsorgsfilosofi som legger stor vekt på de grunnleggende behovene vi mennesker har for trøst, identitet, tilknytning, beskjeftigelse og inklusjon. Personsentrert omsorg handler om å se personen med følelser, rettigheter, ønsker og en livshistorie som preger henne, slik som før. Personsentrert omsorg forutsetter og utvikles gjennom empati. (Aldring og helse - Nasjonal kompetansetjeneste)
Demens og alderspsykiatri
Demens er et hjerneorganisk syndrom, og er en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander kjennetegnet ved ervervet kognitiv svikt, med følge av sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner. Enkelte demens tilstander gir også svikt i emosjonell kontroll. Demens debuterer vanligvis hos eldre over 70 år, men kan av og til forekomme hos langt yngre personer. Forekomsten av demens øker i takt med alderen, og er 5 % i aldersgruppen 70-74 år, mens den er hele 35 % i gruppen 90 år og eldre. (Alderspsykiatri 2019).
Noen av de som får diagnosen demens utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og dårlig dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet, følelsesmessig avstumpethet og mangel på empati. Angst, depresjon og psykotiske symptomer kan komme i tillegg. De fleste sykdommer som fører til demens er progredierende og irreversible Det vil si at den som er rammet gradvis vil fungere dårligere, og til slutt bli helt hjelpeløs. Det finnes pr. i dag ingen behandling som kan kurere demens. (Alderspsykiatri 2019).
Alderspsykiatriske sykdommer omfatter bl.a. depresjon, selvmordsfare, mani, angst, søvnproblemer, alkohol og legemiddelmisbruk, psykoser. Med andre ord de samme sykdommene som rammer i yngre år, men som likevel må sees i lys av at pasienten er eldre. Dette fordi det må tas hensyn til samspillet mellom aldring, psykiatrisk og somatisk lidelse og bruk av legemidler når man skal diagnostisere og behandle. (Alderspsykiatri 2019). Disse lidelsene utgjør betydelige plager for bruker og pårørende, og kan forringe livskvaliteten vesentlig. Dette medfører økt behov for kompetanse hos helsepersonell på alle nivå.
Studenten:
- har kunnskap om alderspsykiatriske diagnoser og ulike typer demens, samt prinsipper og teorier for behandling og personsentrert omsorg
- har kunnskap om normale aldringsprosesser og alderdommens utfordringer i dagens samfunn
- har innsikt i sentrale og relevante lover og forskrifter som regulerer rettigheter og plikter for pasienter/brukere innen demensomsorg og alderspsykiatri, deres pårørende og yrkesutøvere
- har kunnskap om etiske teorier, kommunikasjonsverktøy og samhandling med pasient/bruker med demens og alderspsykiatriske lidelser
- kan oppdatere sin faglige kunnskap innen demens og alderspsykiatri
- forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid for pasienter/ brukere med demens og alderspsykiatri i folkehelseperspektiv
Studenten:
- kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker profesjonelt i samarbeidet med pasienter/brukere, pårørende, frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper
- kan vurdere og iverksette tiltak for å fremme helse, verdighet og deltagelse hos pasienter/brukere med demens og alderspsykiatri
- kan kartlegge situasjoner i møte med pasienter/brukere, og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak som ivaretar brukerens behov for pleie og omsorg
- kan anvende kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid til å veilede pasienter/brukere med demens og alderspsykiatri når helse og funksjonsevne endres
- kan finne informasjon og fagstoff knyttet til arbeid med demens og alderspsykiatri
- kan anvende kunnskap om aldring og aldersforandringer hos eldre, til å kartlegge og identifisere ressurser og behov, funksjonsnivå og helsesvikt
Studenten:
- har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis, holdninger og verdier i møte personer med demens og alderspsykiatri og deres pårørende
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk i arbeid som ivaretar brukermedvirkning, brukerens integritet, og faglig forsvarlighet
- kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter pasienten/brukerens individuelle behov
- kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til pasienter/brukere med demens og alderspsykiatriske lidelser
- kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester til pasienter/brukere med demens og alderspsykiatri gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon på arbeidsplassen
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.
Fagbrev for Demens og alderspsykiatri
- Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider og aktivitør.
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.
Arbeidsformene i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Mange av studentene har erfaring fra arbeid innen helse- og omsorgsektoren som gir anledning til å benytte erfaringsbaserte og studentrettede undervisningsformer. Det er også viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i arbeidslivet og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudie og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Det legges vekt på å skape trygge læringsmiljø og benytte læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling og erkjennelse i relasjon til brukerne.
Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill og simulering evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.
Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler for eksempel Word, Power Point og Excel av lærere og IKT ansvarlig. IKT ansvarlig er tilgjengelig resten av studiet når studentene har behov for hjelp og veiledning.
Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Veiledning og refleksjon
Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.
Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere med demens- og alderspsykiatri. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.
Basisgrupper
Studentene deles inn i tverrfaglig sammensatte grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Kollegagruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosessen er vektlagt. Arbeidet i kollegagruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.
Teori/ litteratur/ oppgaver
Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Oppgavene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg.
Studentene skal i løpet av utdanningen ha tilegnet seg til sammen 2000 sider faglitteratur, av dette 300 sider selvvalgt litteratur i fordypningsemnet.
I tillegg består utdanningen av fordypningsoppgave/ hovedprosjekt. Det er utarbeidet egne retningslinjer/vurderingskriterier for disse arbeidsformene.
Med tanke på tilrettelegging for fleksibel læring, får studentene opplæring i den elektroniske læringsplattformen Canvas og registreres som brukere av systemet.
Praksis
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.
Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
Det kan velges mellom to ulike former for praksis:
Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Presentasjon av utviklingsarbeidet for kollegaer og medstudenter
Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
Veiledning og vurdering i praksisperioden
Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Veiledning på praksisstedet vil bli gitt individuelt av kvalifiserte veiledere med oppdatert kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. I tillegg vil det være veiledning fra skolens lærere. Veiledningen skjer ut fra praksisstedets egenart, studieplanens læringsutbyttebeskrivelse samt studentens egne læringsmål.
Ulike veiledningssituasjoner
Veiledning i målsamtale gjennomføres i løpet av de to første ukene i praksis, fortrinnsvis ved fysisk oppmøte. Dette er en formell samtale mellom student, praksisveileder og lærer der de snakker om gjensidige forventninger til praksis, studentens læringsmål, praksisfeltets muligheter og begrensninger, studentens veiledningsbehov og praksisveileders muligheter ut fra faglige ressurser. Ved praksis på egen arbeidsplass konkretiseres utviklingsprosjektet. Praksisavtale underskrives senest ved målsamtale og leveres inn i Canvas.
Fortløpende veiledning skal sikre kontinuitet i opplæringen. Læring i praksis innebærer at studenten handler i forhold til fagkunnskap og har handlingskompetanse. I veiledningssamtalene innebærer dette at studenten kan begrunne vurderingene og valgene sine. Dette bidrar til å synliggjøre handlingskompetansen. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Det anbefales at praksisveileder og student avtaler faste veiledningstidspunkt, helst 1 gang per uke. I tillegg gis det «her og nå» - veiledning ved behov.
Veiledning i midt- og sluttvurdering innebærer at praksisveileder i samarbeid med faglærer skal vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Utgangspunkt for vurderingen er utdanningens- og studentens læringsutbytte og praksisstedets læringsmuligheter. Student, praksisveileder og lærer deltar i en formell planlagt vurderingssamtale. Tid og sted avtales i god tid. Møtet kan avholdes fysisk eller digitalt. Etter midt – og sluttevaluering undertegnes skjemaene midt- og sluttvurdering. Hvis det er fare for at studenten ikke fyller kriteriene for å bestå praksis, skal det gis skriftlig varsel og veiledning på et så tidlig tidspunkt at det er mulig for studenten å kunne bestå praksis (senest 3 uker før praksis er slutt). Fravær i praksisperioden på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.
Forventninger i praksis
Forventninger til studenten
- å gjennomføre praksisprogrammet
- å planlegge og utarbeide turnusplan i samarbeid med praksisveileder
- å utarbeide eget læringsutbytte for praksisperioden ut fra mulighetene som finnes på praksisstedet og utdanningens overordnede læringsutbytte
- å avtale tid til å gjennomgå ønsket læringsutbytte med praksisveileder og lærer
- å formulere veiledningsgrunnlag
- å ta initiativ til å søke råd og veiledning ved behov utenfor fastsatte veiledningssamtaler
- å kunne motta veiledning, være aktiv og vurdere egen innsats og egenutvikling under praksisperioden
- å levere arbeidskrav innen frist (i Canvas)
- Ved praksis på egen arbeidsplass:
- Presentere utviklingsprosjektet for kollegaer og medstudenter
Forventninger til praksisveileder
- ta imot studenten på en god måte og legge til rette for god praksis
- samarbeide om å utarbeide turnusplan
- gjøre seg kjent med læringsutbytte for praksis samt studentens egen læringsutbytte
- delta i godkjenning av studentens læringsutbytte og arbeidsplan
- legge forholdene til rette slik at studenten har mulighet til å nå ønsket læringsutbytte for praksisperioden
- hjelpe til å velge ut relevante læresituasjoner
- veilede studenten
- i samarbeid med skolen, vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått
- underskrive vurderingsdokumentet for praksis
Forventninger til lærer
- veilede studenten i konkretisering av læringsutbytte
- gjøre seg kjent med studentens eget læringsutbytte og arbeidsplan
- samarbeide med student og praksisveileder om å legge til rette for veiledning og underveisvurdering etter avtale
- gi studenten tilbakemelding på oppgaver/arbeidskrav
- lede veiledning på fellessamling for erfaringsdeling ved utdanningsstedet
- legge til rette for at praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått
- Ved praksis på egen arbeidsplass:
- godkjenne tema og problemstilling for utviklingsarbeid
- Veilede studenten i prosjektarbeid som prosess
- veiledning av det oppgavetekniske, den skriftlige praksisrapporten
Kriterier for ikke bestått praksis
Ikke bestått praksis innebærer at studenten har manglende kompetanse på ett eller flere av følgende punkter:
- Viser manglende respekt for pasienter/brukere eller pårørendes integritet og autonomi, herunder brudd på taushetsplikten
- Gir feilaktig informasjon til pasienter/brukere/pårørende
- Viser manglende evne til samhandling og evne til å vise omsorg for pasienter/brukere
- Mangler evner til å identifisere pasienter/brukernes generelle og spesielle behov
- Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for sitt praktiske arbeid
- Medvirker ikke i tverrfaglig samarbeid
- Søker ikke råd og veiledning i vanskelige situasjoner
- Overvurderer sin kompetanse og setter brukers liv og helse i fare
- Mangler kritisk reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse
- Fravær i henhold til skolens retningslinjer utover 10% som ikke blir tatt igjen
- Viser manglende evne, kunnskap og/eller vilje til å planlegge, organisere og gjennomføre praksis
I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, muntlig undervisning for medstudenter og muntlig framlegg for faglærer.
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmappe på Canvas
- Et arbeidskrav er godkjent når det tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt i ”Rammer” under det enkelte arbeidskrav, og karakteren er fra A-E, F er stryk.
- Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg, vil studenten måtte utføre framlegget på et senere tidspunkt, eller utarbeide et eget skriftlig arbeid
Vurdering
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.
Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI
Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn
Tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.
|
Nivå |
Symbol |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
Over middels grad av måloppnåelse |
A Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
B Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Middels grad av måloppnåelse |
C God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
D Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Under middels grad av måloppnåelse |
E Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
F Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse |
Kriterier for vurdering arbeidskravene
Arbeidskravene og fordypningsoppgaven vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
Besvarelsen skal vise at den oppfyller oppgavens læringsutbyttebeskrivelse. Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurderingsformer
|
Nivå |
Symbol |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
Over middels grad av måloppnåelse |
A Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
B Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Middels grad av måloppnåelse |
C God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
D Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
|
Under middels grad av måloppnåelse |
E Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. |
|
F Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse |
Arbeidskrav vurderes med godkjente/ikke godkjent eller med bokstavkarakterene A-F (F er ikke bestått). Praksis vurderes med bestått/ikke-bestått. Det skal også foretas en egen vurdering av avsluttende fordypingsarbeid/ hovedprosjekt. Endelig bokstavkarakter blir satt etter muntlig eksamen
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Utdanningen i Demens og alderspsykiatri er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre.
Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før.
Emneoversikt
|
Emne 1 – 20HH50F - 11studiepoeng Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene
|
|
Emne 2 – 20HH50G - 6 studiepoeng Naturlig aldring og alderdommens utfordringer
|
|
Emne 3 – 20HH50H - 13 studiepoeng Demens og psykiatriske lidelser
|
|
Emne 4 – 20HH50I - 6 studiepoeng Organisering, system og ledelse
|
|
Emne 5 – 20HH50K - 14 studiepoeng Praksis
|
|
Emne 6– 20HH50J - 10 studiepoeng Hovedprosjekt
|
Utdanningen i demens og alderspsykiatri kvalifiserer blant annet for arbeid innen:
- Hjemmebasert omsorg
- Bo- og behandlingssenter, sykehjem og andre institusjoner
- Psykisk helsevern og andre spesialisthelsetjenester
Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.
AKTUELL LITTERATUr
Eide, H. og Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner – personorientering, samhandling, etikk. Gyldendal akademisk. ISBN 978-82-05-50056-3.
Engedal K. og P. K. Haugen (2018) Demens- sykdommer, diagnostikk og behandling. Forlaget aldring -og helse ISBN: 9788280613394
Eskeland Kari Os (2017) Alderspsykiatri og omsorgsarbeid. Cappelen Damm Akademiske
ISBN: 978-82-02-51432-7
Grasaas, K. G., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019). Fag, etikk og kommunikasjon. Cappelen Damm Akademisk.
Helsedirektoratet (2017) Pårørendeveileder- veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Helse- og omsorgsdepartementet (2015) Meld.St.26, Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (2014-2015)
Helse- og omsorgsdepartementet (2013) Morgendagens omsorg St.mld.29 (2012 – 2013) Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2015) Demensplanen 2015 Den gode dagen. Revidert handlingsprogram 2012 – 2015 Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2015) Demensplan 2020. Et mer demensvennlig samfunn. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2018) Meld. St. 15(2017-2018) Leve hele livet- en kvalitetsreform for eldre
Helse- og omsorgsdepartementet (2011) Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 Oslo: Statens forvaltningstjeneste
Helse- og omsorgsdepartementet(2018) Det viktigste først NOU 2018:16 Oslo: Statens forvaltningstjeneste
Helse- og omsorgslover [online] URL: http://www.lovdata.no/
Holthe T., Kjeldsberg A.B. og V. Sværen() Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler. Forlaget aldring -og helse
Håkonsen, Kjell Magne (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal akademisk ISBN: 9788205448544
Jakobsen R. og S. Homelien (2011) Pårørende til personer med demens . ISBN: 978-82-05-39937-2. Gyldendal Akademiske
Kirkevold, M., Brodtkorp, K. og A.H. Ranhoff (2014) Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Gyldendal Akademisk ISBN: 9788205464490
Lichtwarck B., Anette Væringstad, Kari-Anne Hoel. TID.
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens og andre psykiske tilstander Manual, 3. utgave. Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS) Sykehuset Innlandet
Rokstad, Anne Marie M. og Smebye, Kari L. (2008) Personer med demens: Møte og samhandling. Oslo: Akribe forlag ISBN: 9788279501077
Rokstad, Anne M. (2014) Se hvem jeg er! Personsentrert omsorg ved demens. Oslo: Universitetsforlaget ISBN: 9788215022970
Rosness, Tor Atle (2014) Tidstyven – hva det vil si å få demens i ung alder. Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste. ISBN: 9788280612298
Røen, Irene og M.S. Storlien (2015) Strukturert miljøbehandling i demensomsorgen. (Tema) Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste
SINTEF (2013) Prosjektrapport Trygge spor [online] URL: http://www.sintef.no/project/Velferdsteknologi/Trygge%20spor/Trygge%20spor%20rapport_enkle%20sider_lav%20oppl%c3%b8sning.pdf (23.1.2013)
Sandvig H.(2017) Et langsomt farvel; årene med pappas demens-tvil, sorg og kjærlighet. Kagge forlag. ISBN: 978824892242
Utgitt: 2017
Forlag: Cappelen Damm akademisk
Innbinding: Paperback
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 204
ISBN: 9788202547721
Utgave: 5. utg.
Solheim, Kirsti (2015) Demensguiden. Oslo: Universitetsforlaget ISBN: 9788215015644 9788215015644
Røen, Irene og M.S. Storlien (2015) Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler. Forlaget aldring -og helse
Tretteteig S. (red.) (2016) Demensboka. Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste ISBN: 9788280612601
Tretteteig S.(red) (2020) Psykiske sykdommer i eldre år .Aldring og helse. ISBN: 978-82-8061-386-8
Tilleggslitteratur
Dalland, Olav. (2020). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal akademisk.
Helse- og omsorgsdepartementet (2006) Mestring, muligheter og mening.
Helse- og omsorgsdepartementet St.mld.25 (2005 – 2006) Framtidas omsorgsutfordringer.
Engedal K. og P. K. Haugen (2018) Demens- sykdommer, diagnostikk og behandling. Forlaget aldring -og helse
ISBN: 9788280613394
Rokstad, A.M.M og K.L.Smeby (2020) Personer med demens. Møte og samhandling.2.utgave. Cappelen Damm Akademiske
ISBN: 9788202591076
Rosness Tor Atle (2014) Tidstyven – hva det vil si å få demens i ung alder. Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste. ISBN: 9788280612298
Solheim Kirsti (2015) Demensguiden. Universitetsforlaget
Dalland, Olav. (2020). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal akademisk.