Potetproduksjon og økonomi
Potetproduksjon og økonomi
- Studiefakta
- FagområdeLandbruksfag
- StudieprogramPotetproduksjon og økonomi
- StudienivåFagskole
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng20
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt, Inger-Line Haraldsen
- Startsemester2023 Høst
Potetskolen har som mål å gi en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet innenfor potetproduksjon. Modulen er basert på studieplanen fra emne 2 i studiet Planteproduksjon og driftsledelse.
Potetprodusenter må tilpasse sin produksjon i takt med forbrukernes økte krav til utseende, kvalitet, smak og pris for å kunne drive en lønnsom produksjon. Potetprodusentene må lære å utnytte de mulighetene som finnes for å dekke de kvalitetskrav markedet etterspør, og samtidig kunne ta ut gode avlinger og holde kostnadssida nede for å drive en lønnsom produksjon. Dette er grunnleggende og sentrale temaer i Potetskolen.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Studenten
- har kunnskap om bedriftsledelse og økonomi i landbruket og innsikt i etablering og utvikling av bygdenæringer
- kjenner til sentrale mål og virkemidler i nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og nasjonalt lovverk som omhandler landbrukseiendommer og matproduksjon
- har kunnskap for å identifisere utfordringene og produsere trygg mat og fôr med høg kvalitet der miljø og produksjonsgrunnlaget blir tatt vare på
- driver jorda på en agronomisk, miljømessig og økonomisk god måte
- har kompetanse til å sette produksjonen på foretaksnivå i et samfunnsmessig perspektiv, gjøre nødvendige avveininger mellom produksjon og miljø, og ha et yrkesetisk fundament i sin produksjon
- kan utvikle gode arbeidsmetoder og produkter for optimalisering av drifta på foretaket, vurdere aktuelle samarbeidsmodeller og kommunisere dette for potensielle samarbeidspartnere
- kan analysere energi- og miljøtilstanden i foretaket og lage gode og realistiske planer for energi- og miljøtiltak på foretaksnivå, inkludert beregning av kost-/nytteverdi, samt vurdering av finansieringsmuligheter
- kan gi praktisk veiledning og gjennomføre planlegging når det gjelder miljø-, energi og klimatiltak i landbruket
- har god oversikt innen driftsledelse i jordbruket generelt og innen planteproduksjon spesielt
- knytter teori og erfaringskompetanse sammen i drift og videreutvikling av sin virksomhet og kan nytte sin samlede kompetanse i veiledning/rådgivning i spørsmål rundt utvikling og drift innen planteproduksjonsjordbruket både for egen bedrift og i forhold til samfunnets mål
Studenten
- har utviklet god handlingskompetanse for å gjennomføre gode og bærekraftige beslutninger i forhold til egen bedrift og samfunnsmessige mål
- kan bruke aktuelle planleggings- og styringsverktøy og nytte disse i forhold til egen bedrift og ved rådgiving av andre
- bruker sin kunnskap til å gjennomføre produksjonen og løse utfordringene på en framtidsretta måte, og tar i bruk nye metoder innen planlegging og dyrkningsteknikk
- kan gjennomføre analyser av nåsituasjonen, legge faglige holdbare planer for videre drift og evaluere resultatet
- kan analysere energi- og miljøtilstanden i foretaket og lage gode og realistiske planer for energi- og miljøtiltak på foretaksnivå, inkludert beregning av kost-/nytteverdi, samt vurdering av finansieringsmuligheter
- kan gi praktisk veiledning og gjennomføre planlegging når det gjelder miljø-, energi og klimatiltak i landbruket
- har ferdigheter til å drifte faglige utviklingsprosjekter av sin bedrift og kan inneha rådgivingsrolle i forhold til drift og utvikling innen planteproduksjon
Studenten
- har utviklet evne til å vurdere forvalting av ett landbruksforetak i et samfunnsmessig perspektiv
- har forståelse for de etiske dilemmaer ved bruk og alternativ bruk av dyrka mark – i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kompetanse til å sette produksjonen på foretaksnivå i et samfunnsmessig perspektiv, gjøre nødvendige avveininger mellom produksjon og miljø, og ha et yrkesetisk fundament i sin produksjon
- kan utvikle gode arbeidsmetoder og produkter for optimalisering av drifta på foretaket, vurdere aktuelle samarbeidsmodeller og kommunisere dette for potensielle samarbeidspartnere
- har evne til/ forståelse for å nyttiggjøre seg andre fagfelts kompetanse innen miljø og energiproduksjon og – økonomisering for utvikling av landbrukets ressurser
- har evne til å reflektere over egen forvaltning på foretaksnivå og sin rolle i et samfunnsperspektiv
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Landbruk (agronom)
- Gartnerfaget
- Anleggsgartnerfaget
- Idrettsanleggsfaget
- Gartnernæring
- Akvakulturfaget
- Skogfaget
- Hestfaget
- Dyrefaget
- Skogsoperatør
- Hovslagerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Studiet legger opp til varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges videre til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og kan reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke.
I gjennomføringen av studiet legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltakelse fra studentene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og individuell veiledning.
Kommunikasjonsplattformen Canvas brukes til å administrere studiet og til å formidle oppgaver og prosjekter til studentene. Studentene legger inn sine besvarelser og prosjekter i egne studentmapper (se pkt om mappemetodikk nedenfor). I tillegg gis det veiledning mellom samlingene og oppfølging av den enkelte student. Plattformen brukes også som studentenes møteplass og diskusjonsforum mellom samlingene.
Studentene gis nødvendig opplæring i bruk av Canvas og oppgaveskriving ved studiestart. Studentene har tilgang til brukerstøtte gjennom hele studiet.
Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger, dialogpreget undervisning, erfaringsdeling, praksisorientert undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid, praksis, observasjon, refleksjon over eget arbeid, loggføring, problembasert læring (PBL), selvstudium og ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel fremlegg i mindre grupper. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studentene deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Det skal gjennomføres praksisobservasjon hos en bedrift i løpet av studiet på 1 ukes varighet.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20PS02I Potetproduksjon og økonomi | Jordkultur Gjødselplanlegging og kalking (øko og konvensjonelt) Plantevern og skadegjørere Plantekultur med dyrkingsteknikk Høsting, lagring og ventilasjon Produksjonsøkonomi | 20 |
| Sum | 20 |
Utdanningen Potetskolen er en modulutdanning som gjennomføres som nettstudium med samlinger over et år. Utdanningen er delt inn i emner som er tilpasset faglig innhold og gir rom for faglig refleksjon og utprøving. Emnene er satt i tidsrom for å samsvare med vekstsesongen i jordbruket. I studiet er det lagt inn praksisperiode tilsvarende 1 ukes arbeid, men det legges opp til at praktiske og teoretiske elementer introduseres i forskjellige tema med en progresjon gjennom hele studiet. Studier av teori, har som hensikt å gi studentene kunnskap som er nødvendig for å utvikle ferdigheter innen fagområdet.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Praksis | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 20PS02I Potetproduksjon og økonomi | 20 | 100 | 56 | 324 | 40 | 520 |
| Sum | 20 | 100 | 56 | 324 | 40 | 520 |
Studentene må disponere og beherske egen PC og smarttelefon (Bør være med skjerm over 5,1 tommer). Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas og Teams som undervisningskanal for nettundervisning. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan koble seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer eller Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom med blant annet White - Board og 50 tommers skjermer.
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).