20HH82A Videreutdanning i ammeveiledning
20HH82A Videreutdanning i ammeveiledning
- Emnebeskrivelse
- FagområdeHelsefag
- Emnekode20HH82A
- StudieprogramAmmeveiledning
- Studiepoeng20
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- Startsemester2022 Høst
- Ammingens fysiologi og brystets anatomi
- Amming, morsmelk og helse
- Ammeutfordringer
- Ammeproblemer
- Mor-barn vennlig initiativ
- Ammekyndig helsestasjon
- Veiledning
- Amming i et samfunnsperspektiv
- Forskningsresultater
- Litteratursøk
- har kunnskap om anatomiske og fysiologiske forutsetninger for ammingen
- har kunnskap om morsmelkens innhold
- har kunnskaper om hvordan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap
- har kunnskap om ammingens betydning for mor og barns helse
- har kunnskap om barn med spesielle behov som berører ammingen
- kan veilede og gi råd om amming til mødre og deres familier
- kan anvende kunnskap i praktisk ammeveiledning gjennom hele ammeperioden
- kan anvende hjelpemidler i ammingen
- kan undervise, veilede og gi råd til arbeidskollegaer
- kan finne, henvise til og bruke teoretisk kunnskap i sitt arbeid med amming
- tar initiativ til evaluering/forbedring av praksis på eget arbeidssted
- har kunnskaper om ammingens betydning sett i et samfunnsperspektiv
Følgende arbeidskrav gjelder:
· aktiv deltakelse i opplæringen
· aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
· alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent. Det er 7 arbeidskrav totalt, i tillegg til en avsluttende eksamen som er en individuell fordypningsoppgave:
- 4 tester/prøver. 1 test/prøve til hvert av temaene: anatomi og fysiologi, morsmelk og helse, ammeproblemer og ammeutfordringer, ammingens historie.
- 1 krav om undervisning til kollegaer.
- 1 diskusjonsoppgave.
- 1 test på hele emnet.
- 1 avsluttende eksamen som er en individuell fordypningsoppgave
Det vil bli tatt i bruk varierte arbeidsformer som forelesning, gruppearbeid, veiledning og arbeidskrav.
Dette inngår i andre lærerstyrte aktiviteter:
- Veiledning med faglærer. Dette innebærer at det etableres faste kontaktpunkter hvor «samtale» kan foregå. Frekvens og omfang av disse vil til en viss grad være avhengig av fag og emne og hva som ellers foregår i læreprosessen. Veiledning på praksisoppgavene er obligatorisk, veiledning på fordypningsoppgaven har vært frivillig men oppfordret til.
- Distribuering av fagstoff gjennom deling av dokumenter, lenker og ulike fora for dialog. Det oppgis som regel fast referanselitteratur der hvor hensiktsmessige bøker finnes. Det skjer årlig revisjon av slik litteratur hvor relevans og omfang blir vurdert fortløpende av faglærere og studenter. Det refereres til åpent tilgjengelige og egenproduserte faglige videoer. Det etableres faglige databaser/lenker til slike. Videoer med forklarende innhold er ofte bedre designet og lettere tilgjengelig for nettstudenter enn webinarer og nettmøter.
- Faglærere organiserer nettmøter og webinarer i samråd med sine studentgrupper. Møtene må ofte legges til kvelder eller helger hvor studentene kan være tilgjengelig. Lærerne må følgelig også være tilgengelig til slike tider. Det gjøres opptak av synkrone nettmøter hvor fagstoff forklares slik at de gjøres tilgjengelig i læringsplattformen for de som av ulike grunner ikke kunne delta, eller som ønsker å repetere. Nettmøter logges, evalueres og dokumenteres av lærer og studenter.
- Gjennomføring av arbeidskrav og øvingsoppgaver. Arbeidskrav og øvingsoppgaver deles gjennom læringsplattformen. Innleveringer, løpende veiledning og vurdering gjøres samme sted. Den enkelte student vil kunne kommunisere med faglærer ved behov.
- Dokumentasjon av arbeidsprosesser og resultater skjer i noen grad automatisk. Lærer er likevel ansvarlig for at alle aktiviteter på nett er dokumentert. Det skjer løpende vurdering av arbeidsprosessene for alle studentgruppene og enkeltstudenter