20HH76F Praksis
20HH76F Praksis
- Emnebeskrivelse
- FagområdeHelsefag
- Emnekode20HH76F
- StudieprogramRehabilitering og hverdagsmestring
- Studiepoeng14
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- Startsemester2022 Høst
Studenten kan velge mellom to ulike former for praksis
1. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass - et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet rehabilitering og hverdagsmestring
2. Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass som tilbyr helsetjenester innen rehabilitering og hverdagsmestring
Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
- Taushetsplikt
Studenter som gjennomfører sin opplæring ved arbeid, oppdrag eller verv og blir kjent med taushetsbelagte opplysninger, har taushetsplikt etter forvaltningslovens regler (§ 13-13f). Taushetsplikten gjelder også etter at studenten har avsluttet sin opplæring ved fagskole
- Politiattest
Alle som ansettes eller får oppdrag innenfor helse og omsorgstjenestene i kommunene, skal godkjennes av politiet. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder når den fremlegges for skolen og studenten må selv framskaffe dette i god tid innen praksisstart
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Forventninger til student, praksisveileder og lærer er nærmere beskrevet i Retningslinjer for praksisutplassering og Retningslinjer for praksis ved egen arbeidsplass.
Veiledning i praksisperioden
Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig. Dette er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer og mål for praksisperioden, studentenes læringsutbytte, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid, bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse. Veiledning på praksisstedet vil bli gitt individuelt av kvalifiserte veiledere med oppdatert kunnskap og erfaring fra praksisfeltet. I tillegg vil det være veiledning fra skolens lærere. Veiledningen skjer ut fra praksisstedets egenart, studieplanens læringsutbyttebeskrivelse samt studentens egne læringsmål.
For ulike veiledningssituasjoner henvises til vedleggene ved Retningslinjer for praksisutplassering og Retningslinjer for praksis ved egen arbeidsplass.
Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
Studenten:
- har kunnskap om hva som kjennetegner pasienter med behov for rehabilitering og hverdagsmestring.
- Har kunnskap om hvordan sammensatte helseutfordringer gir konsekvenser for omsorgsutøvelsen
- har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med kartlegging av ressurser, behov, funksjonsnivå og helsesvikt hos pasienter med behov for rehabilitering og hverdagsmestring.
- har kunnskap om organisering av omsorgstjenesten og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i ulike pasientforløp
- har innsikt i kunnskapsbasert praksis, og kan oppdatere sin kunnskap om rehabilitering og hverdagsmestring i utviklingsarbeidet i praksisperioden.
Studenten:
- kan kartlegge situasjoner i praksis og identifisere faglige og etiske problemstillinger og behov for å iverksette tiltak
- kan anvende kunnskap om veiledning for å fremme mestring når helse og funksjonsevne endres
- kan anvende kunnskap om kommunikasjon og veiledning til å informere og veilede brukere, pårørende og kollegaer
- kan kartlegge tilstand, ressurser og behov hos pasienter/brukere ved hjelp av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger i praksis
Studenten:
- har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved å ivareta brukermedvirkning, pasient/ brukerens integritet og faglig forsvarlighet i praksis
- kan utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende omsorg etter pasientens/ brukerens individuelle behov
- kan bygge relasjoner med kollegaer, og på tvers av avdelinger og etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til pasienter/ brukere
- kan bidra til å utvikle konkrete tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet på arbeidsplassen
- kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder og tjenestetilbud på arbeidsplassen, gjennom kunnskapsdeling, veiledning og etisk refleksjon
- har utviklet en etisk grunnholdning som viser seg i samhandling med pasient og pårørende preget av respekt, ydmykhet og medmenneskelighet
Student med praksis som prosjekt på egen arbeidsplass
- Turnusplan
- Signert praksisavtale
- Signert skjema for midt –og sluttevaluering
- Konkretisere egne læringsutbytter
- 3 logger à maks 1000 ord
- Framdriftsplan/prosjektplan
- Prosjektrapport inkludert refleksjonsnotat for prosjekt på eget arbeidssted 5000 ord +/-10% gruppe, 4000 ord +/-10% individuelt
- Muntlig presentasjon av prosjektet
Student med praksisutplassering på ekstern arbeidsplass
- Turnusplan
- Signert praksisavtale
- Signert skjema for midt –og sluttevaluering
- Konkretisere egne læringsutbytter
- 3 logger à maks 1000 ord
- To casebeskrivelser fra praksis à 1500 ord +/- 10%
- Muntlig presentasjon av case
- Refleksjonsnotat maks 1000 ord
Framføring, arbeidskrav og logg vurderes med godkjent/ ikke godkjent
Praksis vurderes med bestått/ ikke bestått (målsamtale, midtvurdering og sluttvurdering blir gjennomført). Ved fare for ikke bestått skal dette varsles senest 3 uker før praksisperiodens avslutning.
Kriterier for ikke bestått praksis
Ikke bestått praksis innebærer at studenten har manglende kompetanse på ett eller flere av følgende punkter:
- Viser manglende respekt for pasienter/brukere eller pårørendes integritet og autonomi, herunder brudd på taushetsplikten
- Gir feilaktig informasjon til pasienter/brukere/pårørende
- Viser manglende evne til samhandling og evne til å vise omsorg for pasienter/brukere
- Mangler evner til å identifisere pasienter/brukernes generelle og spesielle behov
- Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for sitt praktiske arbeid
- Medvirker ikke i tverrfaglig samarbeid
- Søker ikke råd og veiledning i vanskelige situasjoner
- Overvurderer sin kompetanse og setter brukers liv og helse i fare
- Mangler kritisk reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse
- Fravær i henhold til skolens retningslinjer utover 10% som ikke blir tatt igjen
- Viser manglende evne, kunnskap og/eller vilje til å planlegge, organisere og gjennomføre praksis
Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen.
Aktuelle nasjonale planer og retningslinjer utgitt av departement og direktorat.
Eide, H. og Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner – personorientering, samhandling, etikk. Gyldendal akademisk.
Grasaas, K. G., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019). Fag, etikk og kommunikasjon. Cappelen Damm Akademisk.
Helse- og omsorgslover www.lovdata.no
Håkonsen, Kjell Magne. (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal akademisk.
Tilleggslitteratur
Dalland, Olav. (2020). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal akademisk.