20HH76A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag

20HH76A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag

  • Emnebeskrivelse
    • Fagområde
      Helsefag
    • Emnekode
      20HH76A
    • Studieprogram
      Rehabilitering og hverdagsmestring
    • Studiepoeng
      11
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Startsemester
      2022 Høst
Introduksjon

Emne 1 danner et felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag, og skal bidra til at studentene utvikler nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene. Sentrale temaer i emne 1 er kommunikasjon og samhandling, etikk, sosiologi og psykologi, stats- og kommunalkunnskap, samt helse- og sosialpolitikk. Disse temaene er grunnleggende og skal videreføres i resterende emner.

Tema

Arbeidsformer og metoder i studiet

Helse- og sosialfagene i samfunnet

Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk

Kommunikasjon og samhandling

Etikk

Sosiologi og psykologi

Emnets innhold

Arbeidsformer og metoder i studiet

  • Kunnskapsgrunnlag
  • Studieteknikk og kildekritikk
  • Refleksjon
  • Grunnleggende IKT
  • Samhandling i grupper

 

Helse- og sosialfagene i samfunnet

  • Helse- og sosialfagenes utvikling
  • Struktur og oppbygging i helsevesenet

 

Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk

  • Folkehelse 
  • Hverdagsmestring
  • Lovverket som regulerer helse- og sosialsektoren
  • Velferdsteknologi

 

Kommunikasjon og samhandling

  • Kommunikasjonsteori
  • Relasjonskompetanse
  • Veiledning 
  • Konflikthåndtering
  • Tverrkulturell samhandling

 

Etikk

  • Menneskesyn
  • Yrkesetikk
  • Brukermedvirkning og verdighet
  • Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller
  • Roller, makt og avmakt
  • Tvang og kontroll

 

Sosiologi og psykologi

  • Utviklingsteorier
  • Hjernens utvikling
  • Emosjoner, behov og motivasjon
  • Kriser og forsvarsmekanismer
Arbeids- og læringsaktiviteter

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.  

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.  

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.  

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.  

Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene. 

Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:   

·       gruppearbeid med logg og refleksjon 

·       prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)  

·       forelesning 

·       praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet) 

·       veiledning 

·       individuelle arbeidskrav 

·       presentasjoner 

·       digitalt undervisnings- og læringsarbeid  

·       problembasert læring (PBL) 

·       rollespill , simulering

·       VR

Med utgangspunkt i studieplanen skal det utarbeides detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering. 

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber 

·       gode relasjoner mellom lærer og studenter 

·       en tydelig og effektiv undervisning 

·       tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser 

·       underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding 

·       sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter  

·       forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse 

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter. Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter. «Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om menneskesyn, menneskerettigheter, yrkesetiske prinsipper og retningslinjer, og etisk refleksjon knyttet til arbeid i helse- og omsorgssektoren
  • har kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikker og -former, samhandling og konflikthåndtering knyttet til arbeid i helse- og omsorgssektoren
  • forstår kommunikasjonens betydning i samhandling med pasienter/brukere, pårørende og kolleger
  • har innsikt i relevante lover og forskrifter innen helse- og omsorgssektoren som regulerer rettigheter, ansvar, plikter og kvaliteten på tjenestetilbud på kommunalt, regionalt og statlig nivå
  • har kunnskap om levekår og folkehelse i velferdsstatens utvikling, og om helse- og sosialpolitiske føringer
  • har kunnskap om begreper innen sosiologi og psykologi knyttet til enkeltindividet, familien og sosialt nettverk
  • har kunnskap om læring, IKT, studieteknikk og arbeidsformer i studiet, inkludert oppgaveskriving i hht APA 6/7
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende kunnskap om yrkesetiske prinsipper og retningslinjer, til etisk refleksjon rundt praktiske og teoretiske problemstillinger i helse- og omsorgssektoren
  • kan anvende kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikker og -former til å samhandle profesjonelt med pasienter/brukere, pårørende og kollegaer
  • kan anvende kunnskap innen sosiologi og psykologi til å motivere brukeren slik at han eller hun tar i bruk egne ressurser og opplever mestring
  • kan kartlegge aktuelle brukersituasjoner og iverksette relevante tiltak i samarbeid med kolleger og medstudenter
  • kan anvende aktuelt lovverk og forskrifter for helse- og omsorgssektoren i egen yrkesutøvelse
  • kan finne fagstoff og anvende kunnskap om læring, IKT, studieteknikk og arbeidsformer til å løse oppgaver i studiet
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for yrkes- og profesjonsetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
  • ser betydningen av å reflektere over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig og etisk
  • har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk gjennom refleksjon over egen atferd og kommunikasjon i situasjoner med pasienter/brukere, pårørende og kollegaer
  • kan kommunisere og samhandle med pasienter/brukere for å ivareta deres individuelle behov, i tråd med prinsipper om brukermedvirkning og respekt for enkeltindividets verdi og verdighet
  • kan bygge relasjoner basert på likeverdighet og respekt, slik at brukere og pårørende opplever trygghet og har tillit til tjenestetilbudet
  • kan samarbeide og bygge relasjoner til medstudenter og kolleger
  • har forståelse for betydningen av sosiologi, psykologi, etikk og kommunikasjon har i egen yrkesutøvelse
Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav gjelder og er med i vurdering av sluttkompetansen i emnet:

· aktiv deltakelse i opplæringen

· bidra til læring i gruppen/klassen

· aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter

· alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent. 

Tema for arbeidskrav:

1. Kommunikasjon og samhandling  

2. Etikk    

3. Muntlig individuell fagsamtale med utgangspunkt i emnets LUBer

4. Refleksjonsnotat over eget læringsutbytte i emnet 

Rammer

Skriftlige oppgaver leveres i Canvas

Vurdering

Arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent eller med bokstavkarakterene A-F (F er ikke bestått). Det gis sluttvurdering i emnet med gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått.

Pensumlitteratur
20HH76A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag
Litteratur

Aktuelle nasjonale planer og retningslinjer utgitt av departement og direktorat.

Eide, H. og Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner – personorientering, samhandling, etikk. Gyldendal akademisk.

Grasaas, K. G., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019). Fag, etikk og kommunikasjon. Cappelen Damm Akademisk.

Helse- og omsorgslover www.lovdata.no

Håkonsen, Kjell Magne. (2014). Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal akademisk.

 

Tilleggslitteratur

Dalland, Olav. (2020). Metode og oppgaveskriving. Oslo: Gyldendal akademisk.