Utdanningen skal gi studenten en innføring lagring, distribusjon og fordeling av energi.

Temaer i Emnet:
Fornybar energi og nettilknytning – fremtidens kraftnett og nye krav

Kraftsystem i endring og nye produksjonsformer
• Virtuelle kraftverk (VPP) og aggregering av distribuerte energiressurser
• Inverter-matet produksjon og synkrongeneratorer
• Virtuelle kraftverk (VPP) og aggregering av lokale energiressurser
• Lokale energisystemer og energisamfunn

Styring og stabilitet i moderne kraftnett
• Spennings- og frekvensregulering
• Effektflyt og kapasitetsforhold i distribusjonsnett
• Driftsutfordringer i distribusjonsnettet

Fleksibilitet og energilagring i kraftsystemet
• Lastutjevning og energibalansering

Modulen vil være nettbasert med ukentlige synkrone samlinger, og en obligatorisk fysisk samling over to dager. Dato og sted for fysisk samling avtales med deltakere ved oppstart.

Utdanningen er organisert slik at studentene kan delta i nettsamlinger i videokonferanse og være i direkte kontakt med læreren og medstudenter. Hvis studenten ikke kan følge undervisningen «live» blir den tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen, som også inneholder oppgaver, fagstoff, supplerende videoer, mm. Studentene arbeider både individuelt og i grupper med læringsstoff og oppgaver, som er tilgjengelig på læringsplattformen.

Læringsaktivitetene i utdanningen inkluderer individuelt arbeid med fagstoff som man finner på den digitale læringsplattformen, nettsamlinger hvor den enlkelte student sammen med medstudenter og lærerne fordyper deg i temaene, og gruppearbeid og veiledning fra både medstudenter og lærer mellom nettsamlingene.

På grunn av bestemmelsene i personvernloven må studentene bekrefte en samtykkeerklæring for bruk av persondata i de digitale verktøy i utdanningen og skolens administrasjon.

Studiefakta

Arbeidsinnsats

Forventet arbeidsmengde er 200 timer.

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper og i diskusjonsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Innlegg i diskusjonsgruppe fra faglærer

Totalt antall individuelle veiledningstimer vil variere fra student til student ut fra individuelle behov og ønsker. Timene som er oppført i tabellen over, er timene som er tilgjengelige for studentene. 

Fagskoleutdanning med under ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kandidaten
• har kunnskap om distribuert produksjon (DG) og forskjeller mellom inverterbasert produksjon og tradisjonelle generatorer, inkludert utfordringer som spenningsheving, kapasitetsbegrensninger og tilbakestrøm.
• har kunnskap om energilagringsteknologier som batterier, svinghjul, hydrogen/elektrolyse og pumpelagring, samt deres roller i frekvensstøtte, spenningsstøtte, lastutjevning og energibalanselagring.
• har innsikt i backup- og beredskapsløsninger, inkludert UPS-systemer, nødstrømsaggregater, hybridanlegg og deres funksjon i kritiske laster og “black-start”-scenarier.
• har kunnskap om integrasjon av fornybar produksjon i smarte nett, inkludert mikronett, lokale energisamfunn, batteristyring og stabilisering av sol- og vindressurser.
• har kunnskap om utviklingen i moderne kraftsystemer, som spennings- og frekvensstyring, fleksibilitet, smart grid-funksjoner, automatisering, datadrevne systemer og virtuelle kraftverk.
• har innsikt i gjeldende risiko, regelverk og sikkerhetsrutiner.

Kandidaten
• kan beskrive hvordan distribuert produksjon, invertere, cosφ og energilagring påvirker drift og stabilitet i kraftsystemet.
• kan beskrive enkle lastflytanalyser, driftsdata og alarmsignaler og peke på avvik, kapasitetsutfordringer eller potensielle feil i et moderne nett.
• kan kartlegge og vurdere løsninger for backup, lastutjevning eller energilagring basert på gitte scenarioer og tekniske rammer.
• kan anvende kunnskap om sikkerhets- og planleggingsrutiner ved arbeid relatert til energilagring, kritiske laster og distribuerte energisystemer.

Kandidaten
• har forståelse for risiko i drift av moderne kraftsystemer, inkludert sikker håndtering av energilagring og kritiske laster.
• kan kommunisere faglige vurderinger innen systemdrift, feilforståelse, sikkerhet og integrasjon av fornybare energikilder med kollegaer, leverandører, ledelse og andre relevante aktører.
• kan bidra til sikker, effektiv og fremtidsrettet drift av distribuerte energisystemer og smart-grid-løsninger.

Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Utdanningen skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.  

Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.  

Læringsformene har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Eksempler på læringsaktiviteter:

Gruppearbeid/læringsgrupper  
Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.  

Digitale læringsaktiviteter 
Skolen benytter podkast, VR, video og andre digitale læringsaktiviteter ved ulike tema.

Eksterne forelesere   
Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne forelesere om faglig innhold og arbeidsformer.

Arbeidskrav  
I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, samt læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Utdypende informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform. 

Studiekrav 
Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Utdypende informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform. 

Veiledning 

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.  

Praksis 
Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studenten. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, samt se betydningen av tverrfaglig samarbeid.  

Egenrefleksjon  
Studenten skriver refleksjonsnotat om eget læringsutbytte.  

Selvstudium 
Selvstudium omhandler blant annet å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av undervisningsdagene. Læreren legger pensum, oppgaver, videofilmer og andre ressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Ressursene tar for seg den viktigste informasjonen om et tema som skal gjennomgås, og som studentene arbeider med før de kommer til forelesningen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser. 

Læringsplattform 
Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Planer for studieprogresjon og annen aktuell informasjon legges også ut.

Wiseflow
For noen avsluttende vurderinger benyttes Wiseflow for innlevering og sensurering.  

Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng. 

Ulike former for arbeidskrav:

Studiekrav

Studiekrav er sidestilt med eksamen, og er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være fullført innen gitte frister. 

Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter. 

Ulike former for studiekrav:

Dersom studiekrav består av både en skriftlig og muntlig del som karaktersettes, og det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Disiplinære sanksjoner
Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling
Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

a) Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev innen elektro og datateknologi.

b) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.  

c) Søkere som ikke oppfyller a eller b, og som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Etter fullført og bestått utdanning utstedes det karakterutskrift med emnebeskrivelse. 

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystemet Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Studenter bør inneha en viss digital kompetanse. De bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Studentene får spisset kompetanse til å jobbe med moderne nett og fornybar energi. Modulen gir et kompetansepåfyll i jobben de har i dag.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.