Modul 1: Innføring i nye energisystemer for maritim næring
Modul 1: Innføring i nye energisystemer for maritim næring
- Studiefakta
- StudienivåFagskole nivå 5.1
- StudieformNett m/samlinger
- Studiepoeng5
- FagområdeEVU - etter og videreutdanning
- StudieprogramkodeModul1_IMN
- StudieplanansvarligFredrik Engh
- Start2025 Høst
Godkjent av:
Sist revidert:
Om studiet
Dette er en innføringsmodul i nye energisystemer i maritim næring, og er den først av totalt tre moduler à 5 stp. innen elektrifisering/batteri og hydrogen, ammoniakk og metanol som energibærere. Innføringsmodulen skal løfte fokuset på hvordan utviklingen vil endre utfordringer og arbeidsoppgaver for ansatte i maritim næring.
Tilbudet har en fleksibel gjennomføringsmodell, hvor vi tilbyr modulene som samlinger på nett, eget arbeid og veiledning. På denne måten er dette et tilbud som kan benyttes av ansatte i full jobb og fra ulike deler av landet.
Modulen skal gi studenten overordnet kunnskap om nye energisystemer som blir anvendt i maritim sektor. Modulen har både seilende og landbasert personell i maritim næring som målgruppe, og tilbys også til administrative stillinger i rederiet som ønsker å heve sin kompetanse innen nye energisystemer. Av energisystemer som vil bli omhandlet finner vi eksempelvis batteri, hydrogen, ammoniakk og metanol.
Videre vil modulen omtales som emne i studieplanen.
Studiets struktur og oppbygning
Arbeidsmengde i emnet / arbeidsinnsats
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Lærerstyrte aktiviteter og veiledning | Eget arbeid | Totalt timeantall |
Innføring i nye energisystemer for maritim næring | 5 | 65 | 70 | 135 |
Tema:
- Nye energistystemer
- Systemdesign
- HMS
- Krav og lovverk
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om tekniske begreper og definisjoner
- har innsikt i teknologiskutvikling innen nye energisystemer
- har innsikt i oppbygning og design av fremdriftssystemer og energilagring
- har kunnskap om energibærerens egenskaper og risiko knyttet til bruk i maritim sektor
- har kunnskap om konsekvenser knyttet til ulykker og utslipp
- har innsikt i klimaregnskapet til aktuelt energisystem
- har innsikt i landbasert infrastruktur knyttet til ulike nye energisystem
- har innsikt i aktuelle regelverk og rammebetingelser
Ferdigheter
Kandidaten
- kan definere og beskrive ulike energisystemer og energibærere
- kan finne informasjon om gjeldene krav og regelverk for nye energisystemer
- kan definere faremomenter og risiko ved bruk av nye energisystemer
Generell kompetanse
Kandidaten
- har forståelse for endringer i arbeidsoppgaver knyttet til ulike energisystemer
- kan bidra til utvikling av arbeidsprosedyrer og instrukser i forhold til gjeldende krav
- kan utveksle synspunkter og delta i faglige diskusjoner tilknyttet nye energisystemer
Læringsformer
Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori.
I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.
Arbeidsformer
Innlæring og arbeid med fagstoff
Studiet er et nettstudie hvor lærer gjør læringsmateriell tilgjengelig i læringsplattformen It’s learning. Studenten kan jobbe seg igjennom læringsmateriellet i sitt eget tempo og vil kunne få veiledning av lærer på i samlinger og på oppsatte tidspunkter med innmeldte tema. Studenten må forholde seg til de frister som settes av faglærer på oppgaver og innleveringer.
Nettsamling i videokonferanse
Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk bruk av temaene.
Opptak av nettsamlingene
Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. Opptakene kan benyttes som læringsstoff i læringsnotater og faglige oppgaver.
Veiledning
Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. Hver student får en individuell og skriftlig tilbakemelding med veiledning fra læreren på arbeidskrav, og har anledning til å forbedre disse ut fra veiledningen. Det legges vekt på en konstruktiv og styrkeorientert tilbakemelding, som bidrar til videre motivasjon for studenten. Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag.
Vurderingsformer
Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får formativ tilbakemelding på arbeidet. Det vurderes til bestått/ikke bestått. Tilbakemeldinger gis i It’s learning.
Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.
Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kompetanse innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kompetanse innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
På denne modulen har studentene 2 arbeidskrav.
Avsluttende vurdering
Studiekrav – avsluttende vurdering
Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være utført og levert innen gitte frister.
En student som vurderes til karakter F / ikke bestått, har rett til ny gjennomføring av studiekravet. Sluttvurdering anses i denne sammenheng som likestilt med eksamen, jf. Forskrift for Fagskolen i Agder.
På denne modulen har studentene 2 studiekrav.
Opptakskrav
a) For opptak til fagskolemodul Innføring i nye energibærer i maritim næring kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for maritime fag:
- Skipsmotormekaniker
- Matros
- Fisker
- Skipselektriker
b) Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve før sluttdato for modulen.
c) Søkere som ikke oppfyller kritereien i a eller b, og som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse tilsvarende relevante fagbrev.
d) På denne modulen tar vi også inn personer ansatt i maritim næring med relevant stilling, for eksempel teknisk inspektør, prosjektleder, teknikere og servicepersonell. Disse vil gis opptak på bakgrunn av ansettelsesbekreftelser og arbeidserfaring.
Dokumentasjon
Studentene som fullfører og består utdanningen, får en karakterutskrift som dokumentasjon.
Dokumentet inneholder det emnet som inngår i utdanningen, omfang i form av studiepoeng og oppnådd karakter
Tekniske forutsetninger
Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Dette skyldes at det meste av den relevante programvaren til nettutdanninger støttes av Windows operativsystem. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.
Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.
Nettstudenter bør kunne identifisere, lokalisere, hente, lagre, organisere og analysere digital informasjon. Det er viktig å kunne dele ressurser, knytte kontakt med andre og samarbeide via digitale verktøy. Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.
Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.
Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.
Krav til utstyr
Studenter må ha følgende utstyr og programmer for å gjennomføre kurset:
- PC med administratorrettigheter
Utgifter
Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner, samt reise og opphold ved fysiske samlinger på Fagskolen.