Innføring i endringsarbeid og Lean er en modulbasert utdanning for fagarbeidere.

Modulen skal gi studentente innsikt i forbedringsarbeid og endringsprosesser. Dette er vesentlige temaer i kontinuerlig forbedringsarbeid. Skal bedriften kunne omstille seg i samme tempo som næringslivet generelt og konkurrenter spesielt, må kompetansen om forbedringsarbeid og endringsprosesser finnes på alle nivåer i organisasjonen. Modulen gir også innsikt i prosessflyt og verdikjeder for å kunne identifisere forbedringspotensialer og iverksette forbedringsprosesser. 

Framtidens arbeidsliv trenger framtidens fagkompetanse. Den teknologiske utviklingen går raskere enn noen gang. Korte og spissede utdanninger på fagskolenivå bidrar til å sikre konkurransekraft i et krevende, høyteknologisk og digitalt arbeidsliv.  Fagskolen skal legge til rette for livslang læring og kontinuerlig omstilling. 

Modulen vil være nettbasert med ukentlige synkrone samlinger, og en fysisk samling. Dato og sted for den fysiske samlingen avtales med deltakere ved oppstart.

Utdanningen er organisert slik at studentene kan delta i nettsamlinger i videokonferanse og være i direkte kontakt med læreren og medstudenter. Hvis studenten ikke kan følge undervisningen «live» blir den tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen, som også inneholder oppgaver, fagstoff, supplerende videoer, mm. Studentene arbeider både individuelt og i grupper med læringsstoff og oppgaver, som er tilgjengelig på læringsplattformen.

Læringsaktivitetene i utdanningen inkluderer individuelt arbeid med fagstoff som man finner på den digitale læringsplattformen, nettsamlinger hvor den enlkelte student sammen med medstudenter og lærerne fordyper deg i temaene, og gruppearbeid og veiledning fra både medstudenter og lærer mellom nettsamlingene.

På grunn av bestemmelsene i personvernloven må studentene bekrefte en samtykkeerklæring for bruk av persondata i de digitale verktøy i utdanningen og skolens administrasjon.

Arbeidsmengde i modulen:

Veiledningen i utdanningen er en kontinuerlig prosessveiledning som består av følgende elementer:

• Muntlig og skriftlig medstudentveiledning i læringsgrupper og i diskusjonsgrupper
• Muntlig og skriftlig individuell veiledning fra faglærer
• Felles veiledning på nettsamlinger ut fra læringsnotatene og faglige oppgaver
• Innlegg i diskusjonsgruppe fra faglærer

Totalt antall individuelle veiledningstimer vil variere fra student til student ut fra individuelle behov og ønsker. Timene som er oppført i tabellen over, er timene som er tilgjengelige for studentene. 

Moduler i fagskoleutdanning er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og modulen Innføring i endringsarbeid og Lean følger dette nivået i beskrivelsen av læringsutbytte etter endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I modulene er alle tema beskrevet med et læringsutbytte delt i nivåbeskrivelser etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng

Studenten

• har innsikt i grunnleggende teori om endringsprosesser
• har kunnskap om teori og begreper innen forbedringsarbeid
• har kunnskap om forbedringsmetoder og verktøy
• forstår behovet for endring og omstilling for å utvikle og forbedre bedriften
• ha kjennskap til hvordan kompetanseoverføring internt i bedriften kan gjennomføres

Studenten

• kan anvende relevante Lean-verktøy i bedriftens forbedringsarbeid
• kan benytte forbedringsmetoder og verktøy

Studenten

• har forståelse for egen og andres rolle i forbedringsarbeid i bedriften
• kan bygge relasjoner med fagfeller i organisasjonen for å bidereutvikle bedriften
• har utviklet en grunnleggende forståelse for endringsarbeid

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrket, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape et godt læringsmiljø for studentene. 

Læringsaktiviteter  

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og viser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, studiekrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. 

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Lærerstyrt undervisning  

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, laboratoriearbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Eksterne forelesere/ekskursjoner 

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner kan bli benyttet.  

Lesing av fagstoff 

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om det er troverdig, relevant og kunnskapsbasert. 

Veiledning 

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. 

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. 

Læreren henter informasjon fra arbeidskravene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning. 

Læringsrapporter 

Studentene har tilgang til rapport om egen framdrift i hvert emnerom på its learning.  

Nettsamling i videokonferanse 

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk bruk av temaene. 

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov. 

Opptak av nettsamlingene 

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. 

Læringsgrupper og medstudentvurdering 

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på arbeidskrav, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring. 

Gruppearbeid i nettsamlingene 

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene. 

Evaluering

Studentens medvirkning gjennom årlige og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på studie- og emnenivå, samt yrkesrelevans et år etter fullført utdanning. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kontinuerlig forbedre studietilbudet. 

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. 

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering. 

Underveisvurdering 

Arbeidskrav 

Hensikten med arbeidskrav er å bidra til økt læring. Disse er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får tilbakemelding på hvordan forbedre arbeidet, og får en ny mulighet til å levere innen en gitt frist. Det vurderes til bestått/ikke bestått. Tilbakemeldinger gis i Its learning. 

Alle arbeidskrav dokumenteres i Its learning, og skal leveres innen gitte tidsfrister. 

Det gis inntil 10 arbeidskrav pr 10 studiepoeng.

Ulike former for arbeidskrav:

Bestått/ Ikke bestått 

Arbeidskrav vurderes til bestått/ ikke bestått. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets sluttvurdering. 

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. 

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. 

Studiekrav 

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være utført og levert innen gitte frister. 

Det gis 1-2 studiekrav pr. emne. Ved flere studiekrav, må alle bestås for å få bestått karakter. 

En student som vurderes til karakter F / ikke bestått, har rett til ny gjennomføring av studiekravet.

Sluttvurdering anses i denne sammenheng som likestilt med eksamen, jf. forskrift for Fagskolen i Agder § 4-6 (6).

Ulike former for studiekrav:

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. 

Disiplinære sanksjoner 

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Klage og klagebehandling 

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.  

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

For opptak til Innføring i endringskompetanse og LEAN kreves relevant fag- eller svennebrev innen teknologiske fag, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

Aktuelle fag- og svennebrev kan være, men er ikke begrenset til:

• Industrisnekkerfag
• Industrimalerfag
• Industriell overflatebehandling
• Limtreproduksjonsfag
• Møbelsnekkerfag
• Tømrerfag
• Trelastfag
• Trevare og bygginnredningsfag
• Fjell- og bergverksfaget 
• Limtreproduksjonsfaget 
• Rørleggerfaget 
• Trelast- og limtreproduksjonsfaget 
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget 
• Anleggsrørleggerfaget 
• Børsemakerfaget 
• Komposittbåtbyggerfaget 
• Optronikerfaget 
• Smedfaget 
• Automatiseringsfaget 
• Avionikerfaget 
• Dataelektronikerfaget 
• Elektrikerfaget 
• Energimontørfaget 
• Energioperatørfaget 
• Elektroreparatørfaget 
• Flymotormekanikerfaget 
• Flystrukturmekanikerfaget 
• Flysystemmekanikerfaget 
• Fjernstyrte undervannsoperasjoner 
• Heismontørfaget 
• Kulde- og varmepumpemontørfaget 
• Maritim elektrikerfaget vg3 i bedrift 
• Produksjonselektronikerfaget 
• Togelektrikerfaget 
• Ventilasjonsteknikkfaget 
• Industriell matproduksjon 
• Sjømatproduksjon 
• Aluminiumskonstruksjonsfaget 
• Anleggsmaskinmekanikerfaget 
• Brønnfaget, komplettering 
• Brønnfaget, kveilerøroperasjoner 
• Boreoperatørfaget 
• Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner 
• Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner 
• Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner 
• Brønnfaget, sementering 
• CNC-maskineringsfaget 
• Industrimekanikerfaget 
• Industrimontørfaget 
• Industrirørleggerfaget 
• Industrisnekkerfaget 
• Industritekstilfaget, trikotasje 
• Kjemiprosessfaget 
• Laboratoriefaget 
• Plastmekanikerfaget 
• Polymerkomposittfaget 
• Produksjonsteknikkfaget 
• Støperifaget 
• Sveisefaget 
• Termoplastfaget 
• Verktøymakerfaget 

Etter fullført og bestått modul utstedes det dokumentasjon.

Studenter må ha følgende utstyr og programmer for å gjennomføre kurset:

• PC med administratorrettigheter
• Microsoft Office