Mekatronikk

Mekatronikk

  • Studiefakta
    • Studieform
      Heltid
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Grimstad
    • Fagområde
      Tekniske fag
    • Studieplanansvarlig
      Anne Siri Fagervoll
    • Start
      2023 Høst

Sist revidert: 

28.4.23

Om studiet

Mekatronikk og Maskinteknikk hører inn under fagretningen Teknologi og industriell produksjon (TIP). Den blir stadig mer omfattende og kompleks ettersom industri- og energiprosesser utvikles i takt med forskning og nyvinninger. Tverrfaglige arbeid er betydelig og det stiller yrkesutøverne overfor utfordringer.

Forståelse er nødvendig for alt fra stort maskineri til avanserte styringssystemer enten disse er basert på hydraulikk eller elektronikk.

Utviklingen i industrien har medført at teknologisk kompetanse for å lykkes industrielt, også må kombineres med innsikt i marked og kundebehandling.

Videre må en ha kjennskap og forståelse for ulike bransjestandarder, innsikt i internasjonale standarder og sertifiseringsprosedyrer på områder som spenner fra teknologikrav til næringsetikk. Det forutsettes også innsikt i virksomhetens plass i samfunnet med kunnskap om kvalitetssikring, økonomi og administrasjon.

Utdanning skal medføre at studentene i ettertid kan være med å oppfylle myndighetenes krav som for eksempel Arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og bidra til at varige og lønnsomme arbeidsplasser kan sikres. Utdanningen skal stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger, bidra til at studenten får gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser.

Fordypningen Mekatronikk

Fordypningen Mekatronikk er en flerfaglig utdanning som gir en bred kompetanse innenfor elektro-, maskin- og IT-fag. Produktutvikling og produksjonsteknikk er viktige temaer i studiet. Utdanningen er utviklet for å møte industriens økende behov for personell som kan løse komplekse arbeidsoppgaver. Kompetanse innen ulike fagdisipliner bindes sammen for å gi en flerfaglig forståelse, slik at en kan finne de beste løsningene ved for eksempel automatisering av produksjonsprosesser.

Studiemodeller

Pensumliste

Det kan forekomme endringer i valgt pensumlitteratur helt frem til studiestart. Vent derfor med å kjøpe bøker til etter oppstartsdagen.

Realfaglig redskap

978 82 450 34196, Ekern, Guldahl, Holst,Matematikk for fagskolen

978 82 562 69518, Ekern, Guldahl,Fysikk for fagskolen

Kommunikasjon

978 82 450 33618, Federl, Hoel, Norsk for fagskolen

978 82 412 07297, Talberg, Access, English for Engineering students

LØM

ISBN 9788245032079, Holan, M. Markedsføringsledelse

ISBN 9788245032093, Holan, Høiseth. Økonomistyring,

ISBN 9788245032086, Holan, Høiseth. Organisasjon og ledelse

 

HMS-, Prosjekt- og kvalitetsledelse

978 82 450 19919, Roger Beggerud,HMS-teori og praksis

978 82 417 11237, A. Aune Kvalitetsdrevet ledelse kvalitetsstyrte bedrifter. 

978 82 05 38361-6, H. Westhagen, Prosjektarbeid - utviklings- og endringskompetanse.

Mekanikk

978 82 562 71528, Vollen, Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære

Standard.no - Studentlisens

Materialkunnskap

978 82 562 72365,Rysstad/Lauritzen,Kjemi og miljøkunnskap

978 82 767 46211,Grøndalen,Materiallære

Elektro og Automatisering

978 82 734 57813, Vangsnes/Fosbæk/Venås, Elektroteknikkgrunnleggende teori og praktiske øvinger

978 82 420 05571, Rolf Haug, Elektriske systemer for teknisk fagskole

Arduino Uno Starter Kit 

Teknisk dokumentasjon

978 82 412 07662, Larsen, Automatiseringsteknikk 2

Teknisk design og dokumentasjon

Fagkompendie og utdelt materiale.

Autodesk Inventor, Standard Norge - studentlisens

Relevante internettsider oppgis, og eventuelle kompendier utleveres underveis.
Litteraturlisten kan bli oppdatert ved studiestart. 

Studiets struktur og oppbygning

Heltidsstudiet innen mekatronikk er en toårig utdannig, der studentene følger oppsatt timeplan i to skoleår. Studie fem dager i uken.

Sudieåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens hjemmeside og viser dager med undervisning gjennom skoleåret.

Arbeidsmengde i emnene

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng (stp) og gjennomføres på heltid over 2 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. Et emne på 10 studiepoeng, vil derfor ha et normert omfang på 270 timer. Detaljer om gjennomføring er vist i omtalen av hvert enkelt emne.

Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester og studieår.

Tidsomfang som oppgis om emner, er forventet tidsbruk og inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, refleksjon og ekskursjoner, tid til øvingsarbeid og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Det individuelle behovet for studietid kan variere.

Emnekode Emnenavn Studie-
poeng
Total
arbeidsmengde
40TT70K Realfaglig redskap 10 sp 270
40TT70H Kommunikasjon 10 sp 270
40TT70I LØM 10 sp 270
40TT70D HMS, Prosjekt- og kvalitetsledelse 10 sp 270
40TT70G Mekanikk 5 sp 135
40TT70E Materialkunnskap 5 sp 135
40TT70B Elektro og automasjon 5 sp 135
40TT70N Teknisk dokumentasjon 5 sp 135
40TT70A Analog- og digitalteknikk 10 sp 270
40TT70J Mekatronikkstyring og produksjonssystemer 10 sp 270
40TT70L Roboteknologi og reguleringsteknikk 10 sp 270
40TT70C Energiteknikk 10 sp 270
40TT70M Teknisk design og dokumentasjon 10 sp 270
40TT70F Hovedprosjekt 10 sp 270
  Sum 120 sp 3240

Fordeling av studieaktiviteter

Tabellen nedenfor beskriver en forventet arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

Studieaktivitet Arbeidsmengde
Forelesning, undervisning, laboratoriearbeid, veiledning ca 50%
Studiekrav (i undervisningstiden) ca 5%
Gruppearbeid, fremlegging, diskusjon ca 5%
Individuelle oppgaver (arbeidskrav og studiekrav) ca 20%
Selvstudier ca 20%

Læringsutbytte

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

  • Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
  • Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
  • Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Mekatronikk:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om fagfeltene som inngår i mekatronikk 
  • har kunnskap om begreper, teorier, beregningsmodeller og konstruksjonsverktøy som benyttes for å utvikle mekatronikksystemer
  • har kunnskap om virkemåte, funksjon og prinsipper for ulike tekniske komponenter og løsninger innen mekatronikksystemer og produkter
  • har kunnskap om logistikk og produksjonsprosesser
  • har kunnskap om vedlikeholdsstrategier 
  • har kunnskap om utarbeiding av sluttdokumentasjon
  • kan vurdere om miljømessige hensyn er ivaretatt 
  • kan vurdere eget arbeid i henhold til gjeldende lover, forskrifter, normer og standarder
  • har kunnskap om Ledelse, Økonomi og Markedsføring 
  • har kunnskap om HMS, prosjektledelse og kvalitetsledelse
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen fagområdet
  • kjenner til mekatronikkindustriens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt og nasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan gjøre rede for valg av konstruksjonsverktøy, komponenter og produksjonsprosesser
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
  • kan kartlegge og identifisere feil og mangler på mekatronikksystemer og på bakgrunn av dette dokumentere, planlegge og iverksette nødvendige tiltak
  • kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsmetoder
  • kan gjøre rede for gjeldende lover, forskrifter, normer og standarder
  • kan reflektere over faglig utøvelse og justere denne under veiledning 
  • kan gjøre rede for økonomiske og administrative situasjoner i prosjekter
  • kan gjøre rede for HMS, prosjektledelse og kvalitetsledelse
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff samt vurdere relevansen  

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for hvordan de veletablerte fagfeltene mekanikk, elektronikk og programvare i samspill utgjør mekatronikkfagområdet
  • kan planlegge, prosjektere og iverksette løsninger for mekatronikksystemer alene, eller som deltaker av en gruppe
  • kan arbeide i tråd med etiske krav og retningslinjer for kvalitet og miljø
  • kan arbeide i henhold til gjeldende lover, forskrifter, normer og standarder
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å ta i bruk ny teknologi for å utvikle eller forbedre produkter 
  • kan bygge relasjoner, kommunisere på tvers av fagområder og delta i faglige team og nettverk
  • kan bidra med faglige synspunkter på problemstillinger og delta i diskusjoner
  • kan planlegge og gjennomføre prosjekter ut ifra oppdragsgivers kravspesifikasjon

Læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger.

Utdanningen skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Det er lagt vekt på å tilrettelegge for studentaktive læringsaktiviteter. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse.

Aktuelle læringsformer:

Læringsaktiviteter 

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger.

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov.

Lærerstyrt undervisning 

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. Andre læringsaktiviteter som brukes er film, podcast, rollespill, nettressurser og laboratoriearbeid.  

Eksterne forelesere/ekskursjoner

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. 

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids- og læringsform, og er obligatoriske. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene/eksamen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, i form av en video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og framovermelding. Studentens egen refleksjon og vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene, og spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav skal bidra til læring. Veiledning blir gitt muntlig og skriftlig. Skriftlig veiledning blir gitt via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Selvstudium

Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene.

Læringsplattformen

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes opp for tilbakemelding og vurdering. Plattformen benyttes som også som kommunikasjonskanal mellom lærer og student. Fremdriftsplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, informasjon om kvalitetssystem og aktuelle skjemaer.

Vurderingsformer

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Det foretas både underveisvurdering og sluttvurdering.

Underveisvurdering

Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering har til hensikt å gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov, vurdering av læring og vurdering for læring.  Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen.

Arbeidskrav inngår i underveisvurderingen, og må være gjennomført og bestått for at sluttvurdering skal gjennomføres. For emner som har krav om tilstedeværelse, angis dette i arbeidskrav for emnet. Studentene får formativ tilbakemelding på arbeidskravene som leveres innen tidsfrist.

Studiekrav

Studiekrav er prøver, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav. På vitnemål/karakterutskrift er Emne den minste enhet som gis vurdering (karakter).

Studiekrav er vist under beskrivelse av de enkelte emnene.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre og få vurdering av emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Avsluttende vurdering

Detaljer om avsluttende vurdering er gitt i beskrivelsen av det enkelte emne.

Gjennomføring av studiekrav og eksamen

Studiekrav

Plan for når studiekrav gjennomføres og leveringsfrist for disse, settes opp av faglærer i samråd med studentene og publiseres på Læringsplattformen It's Learning.
Alle studiekrav er obligatoriske og inngår i vurderingsmappen, om ikke annet er oppgitt skriftlig. Obligatorisk medfører her at skolen ikke har ansvar for å tilby ekstra studiekrav.
Studiekrav er vist under omtalen av hvert av emnene.

Eksamen

Hovedprosjektet avsluttes med en individuell tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter. Utfyllende informasjon gis i framdriftsplan for emnet.

Ytterligere detaljer om gjennomføringen av eksamen, gis på læringsplattformen.

Formidling av karakterer

Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene via Visma In School, eller ved at studentene får tilsendt utskrift fra det administrative systemet. Klagefrist regnes ut fra tidspunkt når karakter er tilgjengelig på nett. 

Det sendes ikke ut eget varsel om fare for ikke bestå emner. Årsaken til det er at vurderinger/meldinger som blir gitt ved vurdering av arbeidskrav og studiekrav underveis i studiet, regnes som tilstrekkelig varsling til studenten.

Opptakskrav

​Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Mekatronikk kreves relevant fag- eller svennebrev innen fagretningen TIP, elektro, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

Aktuelle fag- og svennebrev er:

  • Aluminiumskonstruksjonsfaget
  • Anleggsmaskinmekanikerfaget
  • Automatikkmekanikerfaget
  • Automatiseringsfaget
  • Avionikerfaget 
  • Bilfaget, lette kjøretøy
  • Bilfaget, tunge kjøretøy
  • Billakkererfaget
  • Bilskadefaget
  • Borefaget
  • Boreoperatørfaget
  • Brønnfaget, komplettering 
  • Brønnfaget, kveilerøroperasjoner
  • Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner 
  • Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner
  • Brønnfaget. mekaniske kabeloperasjoner  
  • Chassispåbyggerfaget
  • CNC-maskineringsfaget
  • Dimensjonskontrollfaget
  • Elektrikerfaget
  • Elektroreparatørfaget
  • Energimontørfaget
  • Energioperatørfaget 
  • Finmekanikerfaget
  • Fjernstyrte undervanns-operasjoner
  • Flymotormekanikerfaget 
  • Flystrukturmekanikerfaget 
  • Hjulutrustningsfaget
  • Heismontørfaget 
  • Industrimekanikerfaget
  • Industriell overflatebehandling
  • Industrimontørfaget
  • Industrirørleggerfaget
  • Kjemiprosessfaget
  • Kobber- og blikkenslagerfaget
  • Kran- og løfteoperasjonsfaget 
  • Kulde-/varmepumpemontørfaget
  • Laboratoriefaget
  • Landbruksmaskin-mekanikerfaget
  • Låsesmedfaget 
  • Modellbyggerfaget
  • Motormekanikerfaget
  • Motormann (maritime fag)
  • Motormannfaget 
  • Motorsykkelfaget
  • NDT-kontrollørfaget
  • Plastmekanikerfaget
  • Platearbeiderfaget
  • Polymerkomposittfaget
  • Produksjonsteknikkfaget
  • Produksjonselektronikerfaget 
  • Reservedelsfaget
  • Rørleggerfaget
  • Støperifaget
  • Signalmontørfaget 
  • Sveisefaget
  • Tavlemontørfaget
  • Telekommunikasjonsfaget
  • Telekommunikasjonsmontørfaget 
  • Togelektrikerfaget 
  • Montørfaget
  • Termoplastfaget
  • Ventilasjon/-blikkenslagerfaget
  • Verktøymakerfaget
  • Viklerfaget 
  • Vikler- og transformatormontørfaget 
  • Maritim elektrikerfaget VG4

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studiesemester og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

Tekniske forutsetninger

PC og dataprogrammer

Studiet forutsetter at en har egen bærbar PC som kan tilkoples skolens trådløse nett. Studenten må ha administrator-rettighet på PCen, slik at man kan installere de programmer man skal bruke. PCen må kunne kjøre Windows-program som brukes i undervisningen og ha nettleserprogram. Studentene må selv hente og installere aktuelle programmer. Skolen har ikke ansvar for drift og installasjon av program på PCer som ikke er skolens eiendom.

Krav til PC for å kunne kjøre aktuelle program, se skolens hjemmeside.

Innen teknisk tegning brukes program med studentlisenser. Det brukes blant annet program fra Autodesk

Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Jobbmuligheter

Utdanningen kvalifiserer til en rekke arbeidsoppgaver:

  • Utvikling, drift og vedlikehold av automatisert industri
  • Teknisk konstruksjon/design og produktutvikling
  • Planlegging og koordinering av produksjon
  • innkjøp/salg innen industri, produksjon og tilvirkningsprosesser
  • Utdanningen kvalifiserer også til å være yrkesfaglærer i videregående skole. (Pedagogikkstudie tas etter fagskolen.)

Generelt kan en si at kombinasjonen av fagbrev, praksis og teknisk fagskole kvalifiserer til tekniker- og ingeniørjobber i offentlig og privat sektor.

Utgifter

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, lisenser, kopiering og ekskursjoner.

Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.