BIM Teknisk Installasjon skal gi studentene kompetanse innen bygningsinformasjonsmodellering innen tekniske installasjoner som VVS og elektro. 

Utdanningen gir viktig kompetanse til kandidater som øker effektivitet i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Gjennom økt kompetanse i metoder for samhandling og koordinering, vil man redusere feilmarginen i prosjekter ved tidlig identifisering og problemløsning, optimalisere ressursbruk og reduksjon av avfall, som gir økt bærekraft. 

Studieløpet BIM Teknisk Installasjon er en ettårig utdanning på heltid og to år på deltid/nett (60 studiepoeng), og ligger under fagretningen informasjonsmodellering. BIM står for bygningsinformasjonsmodellering og er en samlebetegnelse for digital metodikk i planlegging, modellering og kontroll av bygg- og anleggsprosjekter.

BIM-metodikken anvendes i dag til prosjektering, koordinering, bygging og kontroll av både bygninger, tekniske anlegg og infrastruktur som vei og bane. Men den er ofte fragmentert og selvlært av deltakere som ikke har stått for den fysiske byggingen selv og derfor mangler en sentral dimensjon. Bransjen trenger derfor praktisk, tverrfaglig og oppdatert digital kompetanse som er bygget på et fagbrev.  

Det trengs kompetanse innenfor et bredt spekter av digitale programmer og metodikk, også innenfor automatisering og bruk av kunstig intelligens. BIM-teknikeren skal kunne fungere som kreativ problemløser, tilrettelegger, møteleder og modellbygger med en kasse full av digitale verktøy. Hen skal være et bindeledd og nav i digital koordinering mellom arkitekter, ingeniører, tiltakshavere og bygningsarbeidere. Det anbefales at det legges opp til en god blanding av undervisning og prosjektarbeid på tvers av emnene, der tverrfaglige prosjekter og gjerne samarbeidsprosjekter mellom ulike skoler har en naturlig plass.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes: 

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. 
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative. 
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 

Studenten

• forstår hvordan modeller og prosesser kan bidra til forståelse, effektivisering, færre feil, mindre svinn og økt bærekraft i prosjektets livsløp i installasjoner i bygg 
• har kunnskap om byggebransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen  
• har kunnskap om modellering, informasjonsflyt, koordinering og digital samhandling, først og fremst gjennom ÅpenBIM  
• har innsikt i preaksepterte løsninger og har kjennskap til norske standarder og kontraktsformer samt krav til detaljeringsnivå og kvalitet i tekniske modeller  
• har kunnskap om å utvikle og lage styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess 

Studenten

• kan med forskjellige digitale verktøy utvikle visuelle rapporter som gir felles forståelse og egner seg for presentasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring  
• kan kartlegge en situasjon der det anvendes BIM-modeller, for å gi råd om rasjonell anvendelse av BIM-metoder og problemløsing i prosjekter  
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger innen BIM Teknisk Installasjon ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner  
• kan anvende de vanligste BIM-programvarene – verktøy og løsninger til å produsere grunnlag for ulike prosesser, særlig innenfor sin egen fagbakgrunn, men også generelt innenfor tekniske installasjoner   
• kan utvikle, lage og anvende styringsdokumenter for praktisk samarbeid med digitale verktøy i en byggeprosess  
• kan anvende sin BIM-faglige kunnskap for å løse oppgaver innenfor digital samhandling, løse problemer som oppstår ved anvendelse av BIM-programmer, velge riktig program for riktig anvendelse og samhandle digitalt gjennom først og fremst IFC-formatet ÅpenBIM  
• kan anvende forskjellige BIM-verktøy og -løsninger for å visualisere, legge til / endre elementer og objekter samt berike digitale modeller med relevant informasjon 
• kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å høste relevante tegninger ut fra digitale modeller samt gjøre mengdeberegninger og kollisjonskontroller ut fra modellene  
• kan anvende sin BIM-faglige kunnskap for å koordinere digital modellering og kontroll i et byggeprosjekt 

Studenten

• kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM Teknisk Installasjon ved hjelp av egenlæring og tverrfaglig kontakt med fagmiljøer  
• kan utvikle og oppdatere sin kunnskap innenfor BIM til å lære nye modelleringsprogrammer, annen programvare og andre BIM-prosesser  
• kan utvikle arbeidsmetoder innenfor modellering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings-/byggeprosess etter kundens kvalitetskrav, det etterspurte BIM-detaljeringsnivået og de ulike målgruppenes behov  
• har utviklet en etisk grunnholdning i sin fremferd overfor kunder og samarbeidspartnere  
• kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere for å utvikle sine tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter og samtidig vise respekt for de ulike fagenes egenart 

Læringsformer 

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrket, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape et godt læringsmiljø for studentene. 

Læringsaktiviteter  

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og viser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, studiekrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. 

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Lærerstyrt undervisning  

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, laboratoriearbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Eksterne forelesere/ekskursjoner 

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner kan bli benyttet.  

Lesing av fagstoff 

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om det er troverdig, relevant og kunnskapsbasert. 

Veiledning 

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. 

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. 

Læreren henter informasjon fra arbeidskravene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning. 

Læringsrapporter 

Studentene har tilgang til rapport om egen framdrift i hvert emnerom på its learning.  

Nettsamling i videokonferanse 

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk bruk av temaene. Ettersom fagskolen skal utdanne praktikere som skal kunne gå rett inn i relevant arbeid, må studentene i løpet av utdanningen kople teorien til sin egen nåværende og framtidige praksis. 

Studentene veksler mellom plenum, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov. 

Opptak av nettsamlingene 

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen. Unntatt er aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker. 

Læringsgrupper og medstudentvurdering 

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Studentene kan gi hverandre tilbakemelding og vurdering på arbeidskrav, innen læreren gir sin tilbakemelding og vurdering. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring. 

Gruppearbeid i nettsamlingene 

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene. 

Evaluering  

Studentens medvirkning gjennom årlige og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans et år etter fullført utdanning. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet. 

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Hensikten med arbeidskrav er å bidra til økt læring. Disse er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får tilbakemelding på hvordan forbedre arbeidet, og får en ny mulighet til å levere innen en gitt frist. Det vurderes til bestått/ikke bestått. Tilbakemeldinger gis i Its learning. 

Alle arbeidskrav dokumenteres i Its learning, og skal leveres innen gitte tidsfrister.

Det gis inntil 10 arbeidskrav pr 10 studiepoeng.

Ulike former for arbeidskrav:

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være utført og levert innen gitte frister.

Det gis 1-2 studiekrav pr. emne. Ved flere studiekrav, må alle bestås for å få bestått karakter.

Ulike former for studiekrav:

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder er publisert på www.lovdata.no. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften. 

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for bygg- og anleggsfag, med fagbrev som: 

• Automatiseringsfaget 
• Banemontørfaget 
• Brannforebygger 
• Dataelektronikerfaget (tidl. Serviceelektroniker) 
• Elektrikerfaget 
• Energimontørfaget 
• Energioperatørfaget 
• Heismontørfaget 
• IKT-driftsteknikerfaget 
• IKT-servicefaget 
• Industrirørlegger 
• Isolatørfaget 
• Kulde- og varmepumpemontørfaget 
• Rørleggerfaget 
• Tak- og membrantekkerfaget 
• Tavlemontørfaget 
• Telekommunikasjonsmontørfaget 
• Togelektrikerfaget 
• Ventilasjons- og blikkenslagerfage 

Søkere må vedlegge fagbrev ved søknad om opptak til studiet. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret. Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis

• Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.
• Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studiesemester og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

Minimum kravspesifikasjon til PC, absolutte krav: 

• Administratorrettigheter på PCen 
• Windows 10/11 (64 bit) 
• Min. 15 ‘’ skjerm 
• Min. 16 GB RAM 
• Min. 4 GB dedikert grafikkminne, Nvidia eller AMD  
• Min. Intel i7 eller xeon-prosessor, eller tilsvarende 
• Samlet harddisk kapasitet: Min. 500 GB hvorav 250 er SSD 
• Muligheter for kablet tilkobling til internett 
• PC må være VR-klar 

Foretrukket: 

• Numerisk tastatur 
• (VR skjermkort for de som har interesse for feltet, samt jobbe med egen PC) 

I tillegg må studentene ha: 

• Robust USB minnepinne som kan henge i nøkkelknippet 
• Datamus som er god å jobbe med 
• Tilgang til smarttelefon eller nettbrett i løpet av studietiden (mange fine BIM apper) 
• Overgang fra egen PC til skjerm på skolen 
• I tillegg må det påregnes kostnader for diverse programlisenser, blant annet Sintef Byggforsk, NS. 
• Informasjon om andre fagrelaterte programmer kommer ved skolestart. 
• Anbefalt: En ekstra skjerm til hjemmebruk. Nettbrett for å lese digitale bøker. En ekstern harddisk. 
• Ikke betal for virusbeskyttelse, dette er unødvendig da det finnes innebygd i Windows 10. Officepakka får du gratis som student, den installeres på skolen. 

Vi anbefaler PC grunnet de lisensavtaler som skolen har. Mac brukes på eget ansvar. 

• Fagskoleutdanning BIM – Teknisk installasjon kvalifiserer for følgende arbeid:  
• Arkitektur- og ingeniørfirmaer: Som BIM-tekniker kan du jobbe med 3D-modellering og design i prosjekter som omhandler bygninger, infrastruktur og andre konstruksjoner. 
• Byggenæringen (BEA): BIM-teknologi er sentral i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, og teknikere er ofte nødvendige for å koordinere mellom ulike team. 
• Offentlige etater: Med økende digitalisering, er det også et behov for BIM-kompetanse i offentlig sektor, spesielt innen byplanlegging, digitalisering av byggesøknader og forvaltning av offentlige byggverk. 
• Konsulenttjenester: Det finnes også muligheter for å jobbe som konsulent, hvor du kan bidra med BIM-ekspertise til forskjellige prosjekter eller bedrifter 

• Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, studentlisenser til programvare, kopiering og ekskursjoner.
• Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 
• Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.
• Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.