Byggenæringen er en stor og viktig næring. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for medarbeidere som kan tegne, beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurs i et byggprosjekt. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo, med økende fokus på bærekraft og digitalisering. Samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskoleingeniører innenfor denne studieretningen.

Utdanningen innen bygg kvalifiserer blant annet til arbeid innen byggesaksbehandling, prosjektledelse, bygg og anleggsledelse, eiendomsforvaltning, konsulentvirksomhet, salg, oppmåling, offentlig byggesaksbehandling eller selvstendig virksomhet. Fordypningen bygg omfatter opplæring innen modellering og filutveksling, planlegging av produksjonslinjer, bærekraft i byggebransjen, forvaltning, drift og vedlikehold, bygningsfysikk, bygningsproduksjon, dimensjonering av betong-, tre- og stålkonstruksjoner.

Gjennom studiet skal studentene utvikles til å bli reflekterte yrkesutøvere, få et grunnlag for livslang læring og være rustet for kontinuerlig omstilling i arbeidslivet.

Bærekraft er en del av fagskolens overordnede strategi og skal reflekteres i all aktivitet ved fagskolen. Vi vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål gjennom inkluderende og rettferdig utdanning av høy kvalitet og legge til rette for livslang læring. For oss betyr dette også at kompetanse om bærekraft skal integreres i alle våre studier, slik at våre kandidater har nødvendig innsikt til å bidra til bærekraftig utvikling innen sitt fagfelt.

Studiet er på 120 studiepoeng, der 60 studiepoeng tilsvarer et års hetidsstudium. Arbeidsomfanget for 60 studiepoeng er 1620 timer.

Heltidsstudiet innen bygg er en toårig utdanning, der studentene følger oppsatt timeplan i to skoleår. Studie fem dager i uken.

Deltidsstudium: Toårig utdanning fordelt over fire år. Studentene følger oppsatt timeplan med undervisning en dag (dagtid)  i uka over fire år. 

Skoleåret går over 38 uker, med oppstart medio august. Årsplan (skolerute) legges på skolens hjemmeside og viser dager med undervisning gjennom skoleåret.

Arbeidsmengde i emnene

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng (sp) og gjennomføres på heltid over 2 år eller deltid over 4 år. For en heltidsstudent er normen for arbeid med studier 1620 timer pr år, som tilsvarer 27 timer for hvert studiepoeng. Tabellen nedenfor viser oversikt over arbeidsmengden.

Det tilstrebes å gjøre forventet arbeidsmengde så jevn som mulig for hvert semester og studieår. For studiet på deltid, fordeles belastningen over dobbelt så lang tid som for heltid.

Tidsomfang som oppgis for emner, er et forventet tidsbruk og inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, refleksjon og ekskursjoner, tid til øvingsarbeid og individuelt arbeid hjemme eller på skolen. Erfaring viser at behovet for studietid varierer individuelt.

Til de enkelte emnene er tilknyttet en emnekode. Emner som utformes lokalt (ved den enkelte skole), har emnekoder som er ulik andre skoler. Koden inneholder en skolereferanse. Lokale emnekoder for Fagskolen i Agder, begynner med 40 eller 45.

Fordeling av studieaktiviteter

Tabellen nedenfor beskriver en forventet total arbeidsfordeling i studiet. Tallene må oppfattes som en antydning da det legges vekt på å være fleksible overfor studentenes behov.

Fagskole med to-års varighet (120sp) er plassert på nivå 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Det er utformet læringsutbytte for hvert emne i studiet. Her er det overordnede læringsutbyttet for studiet innen Bygg:

Studenten

• har kunnskap om teori, regelverk og digitale verktøy som anvendes innenfor prosjektering av bærekraftige byggverk i tiltaksklasse 1 og 2 
• har kunnskap om teori, regelverk, prosesser og digitale verktøy som anvendes innenfor produksjon av bærekraftige byggverk i tiltaksklasse 1, 2 og 3  
• har kunnskap om ledelse, økonomi og markedsmessige forhold for bedrifter i byggenæringen
• kan vurdere eget arbeid i henhold til regelverket knyttet prosjektering av bærekraftige bygg i tiltaksklasse 1 og 2 og produksjon av slike bygg i tiltaksklasse 1, 2 og 3
• kan vurdere sitt eget arbeid med å planlegge, gjennomføre og evaluere byggeprosjekter i forhold til gjeldende lover, forskrifter og avtaler
• har kjennskap til byggenæringens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet, og kan vurdere nye løsninger innenfor rammen av norsk byggeskikk og bygningslovgivning 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om prosjektering og produksjon av byggverk
• har kjennskap til roller, ansvarsfordeling og juridiske forhold i byggeprosjekter
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter

Studenten

• kan gjøre rede for sine faglige valg innen prosjektering og produksjon av bærekraftige bygg  
• kan reflektere over egen bruk av digitale verktøy for prosjektering og produksjon av byggeprosjekter og justere sin faglige utøvelse under veiledning
• kan reflektere over egen faglig utøvelse innen prosjektering og produksjon av bygg, og justere denne under veiledning 
• kan vise til informasjon og fagstoff fra aktuelle lover, forskrifter, oppslagsverk, standarder og planverk, og vurdere relevansen av denne informasjonen for byggfaglige problemstillinger
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen prosjektering og utførelse av byggeprosjekter og beskrive behov for iverksetting av tiltak

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre byggfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med de etiske krav og retningslinjer som gjelder i byggebransjen 
• kan utveksle synspunkter med andre i og utenfor byggenæringen og delta i diskusjoner om utvikling av god og bærekraftig praksis
• kan prosjektere og produsere byggverk etter ulike oppdragsgiveres behov
• kan bidra til organisasjonsutvikling og innovasjon innenfor byggenæringen
• kan bygge tverrfaglige nettverk og relasjoner, og samhandle med andre aktører i byggeprosessen 

Læringsformer 

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Læringsaktivitetene skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom utdanningen legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Utdanningen legger vekt på å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv med fokus på bærekraft og etiske vurderinger. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra yrket, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. I høyere yrkesfaglig utdanning legges det vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.   

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape et godt læringsmiljø for studentene.. 

Læringsaktiviteter  

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og viser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. Disse omfatter blant annet arbeid med arbeidskrav, studiekrav, presentasjoner, gruppearbeid og fagrelaterte diskusjoner. Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner og tilbakemeldinger. 

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Lærerstyrt undervisning  

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktiviteter for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, laboratoriearbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.    

Eksterne forelesere/ekskursjoner 

Skolen benytter eksterne forelesere eller gjesteforelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med ekstern foreleser/gjesteforeleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner kan bli benyttet.  

Lesing av fagstoff 

Studentene skal lese seg opp på / se / høre faglig stoff i henhold til litteraturlistene i hvert emne og tilleggsressurser som er tilgjengelig på læringsplattformen. Stoffet er valgt ut fra at det skal understøtte læringsutbyttebeskrivelsene, og er organisert etter temaene som gjennomgås. Studentene skal utvikle evnen til å lese fagstoff og vurdere om det er troverdig, relevant og kunnskapsbasert. 

Veiledning 

Veiledning skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis, og styrker studentenes refleksjon i eget arbeid. 

Studentene tilbys individuell muntlig veiledning etter ønske og behov på grunnlag av innsendt veiledningsgrunnlag. Veiledningen begrenses til 20 minutter pr gang inntil 3 ganger pr emne. Totalt har studentene anledning til å få ca. 1 time pr emne. Ved særlige behov kan studenten tilbys mer. 

Læreren henter informasjon fra arbeidskravene om hvilke faglige temaer som er uklare for studentene. Det er ofte de samme uklarhetene og spørsmålene blant flere studenter. Disse tas så opp i etterfølgende nettsamling, slik at studentene får felles oppklaring i tillegg til individuell veiledning. 

Læringsrapporter 

Studentene har tilgang til rapport om egen framdrift i hvert emnerom på its learning.

Evaluering  

Studentens medvirkning gjennom årlige og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans et år etter fullført utdanning. Undersøkelsene er viktige med tanke på å kvalitetssikre studietilbudet. 

Vurdering skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Hensikten med arbeidskrav er å bidra til økt læring. Disse er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får tilbakemelding på hvordan forbedre arbeidet, og får en ny mulighet til å levere innen en gitt frist. Det vurderes til bestått/ikke bestått. Tilbakemeldinger gis i Its learning. 

Alle arbeidskrav dokumenteres i Its learning, og skal leveres innen gitte tidsfrister.

Det gis inntil 10 arbeidskrav pr 10 studiepoeng.

Bestått/ Ikke bestått

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere det på nytt en gang innen en gitt frist. Samtlige arbeidskrav i emnet må være vurdert til bestått for å kunne gjennomføre emnets studiekrav.

Bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.

Ikke bestått: Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være utført og levert innen gitte frister.

Det gis 1-2 studiekrav pr. emne. Ved flere studiekrav, må alle bestås for å få bestått karakter.

Karakterskala, vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer.

Disiplinære sanksjoner

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Klage og klagebehandling

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no.

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

Målgruppe for utdanningen

For opptak til Bygg kreves relevant fag- eller svennebrev innen byggfag, eller realkompetanse. Realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet.

For fordypning bygg er følgende fagbrev relevante:

• Tømrerfaget
• Murerfaget
• Betongfaget
• Anleggsmaskinførerfaget
• Anleggsgartnerfaget
• Jernbinderfaget
• Fjell- og bergverksfaget
• Vei- og anleggsfaget
• Stillasbyggerfaget
• Malerfaget
• Banemontørfaget
• Byggdrifterfaget
• Feierfaget
• Glassfaget
• Industrimalerfaget
• Isolatørfaget
• Rørleggerfaget
• Steinfaget
• Tak- og membrantekkerfaget
• Trevare- og bygginnredningsfaget
• Trelastfaget
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
• Limtreproduksjonsfaget
• Asfaltfaget
• CNC-maskineringsfaget
• Industrisnekkerfaget
• Brannforebygger
• Industriell trehusproduksjon
• Maler- og overflateteknikkfaget
• Murer- og flisleggerfaget
• Snekkerfaget
• relast- og limtreproduksjonsfaget

• Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.
• Alle gebyr / studieavgifter som gjelder for studiet, må være betalt for å kunne fortsette på etterfølgende studiesemester og/eller for å få avsluttende vurdering i emner og utstedt vitnemål.

PC og data-programmer

• Studiet forutsetter at en har egen bærbar PC som kan tilkoples skolens trådløse nett. Studenten må ha administrator-rettighet på PCen, slik at man kan installere de programmer man skal bruke. PCen må kunne kjøre Windows-program som brukes i undervisningen og ha nettleserprogram. Studentene må selv hente og installere aktuelle programmer. Skolen har ikke ansvar for drift og installasjon av program på PCer som ikke er skolens eiendom.
• Krav til PC for å kunne kjøre aktuelle program, se skolens hjemmeside.
• Innen teknisk tegning brukes program med studentlisenser. Det brukes blant annet program fra Autodesk
• Grunnleggende tekstbehandling og bruk av presentasjonsverktøy regnes som grunnleggende digital kompetanse.
• Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.
• Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

En fagskoleingeniør innen bygg kan jobbe innenfor en rekke fagområder: 

Innen entreprenørbransjen med prosjektledelse/byggeledelse, anleggsledelse, prosjektering, kalkulasjon og anbudsberegning, innkjøp, HMS/KS, byggesøknader og byggekontrakter. Som rådgivende ingeniør kan man jobbe med prosjektledelse,- oppfølging og prosjektertering. Teknisk salg og markesføring, saksbehandler i teknisk etat eller som yrkesfaglærer i videregående skole (med tilleggsutdanning pedagogikk).

• Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, studentlisenser til programvare, kopiering og ekskursjoner.
• Det betales en semesteravgift to ganger i året. Se skolens nettside for beløp og betalingsfrister. Semesteravgiften dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Den gir også studenten rett til å følge studier, motta avsluttende vurderinger i emner samt gå opp til eksamen.  Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. 
• Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.
• Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.