Høyere yrkesfaglig utdanning i helhetlig miljøarbeid gir studentene spisskompetanse innen miljøarbeid. Etter utdanningen vil studenten forstå situasjoner og behov hos tjenestemottakeren i et helhetlig perspektiv, og på den måten bidra til kunnskapsbaserte og helhetlige tjenester. Utdanningen er praksisnær og bygger på praksisrelatert innhold og arbeidsmetoder.

Utdanningen er på 60 studiepoeng og er en deltidsutdanning over to år. Det er en undervisningsdag på skolen per uke.

Læringsutbyttet er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kandidaten:

• har kunnskap om sentrale begrep i helhetlig miljøarbeid, samt om kommunikasjon og relasjonsforståelse for å kunne bidra til helhetlige tjenester i helse- og oppvekstsektoren
• har kunnskap om brukerperspektivet og hvordan fremme tjenestemottakerens aktive deltakelse i egen mestring, livssituasjon og behandling
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter, dokumenter og etikk som regulerer tjenestemottakeres, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter
• har innsikt i hvordan rammebetingelser på individ- og systemnivå, som nettverksarbeid og universell utforming, påvirker helhetlig miljøarbeid i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene  
• har bransjekunnskap og kjennskap til ulike levekår, folkehelse og velferdsstatens utvikling i helse-, omsorg- og oppveksttjenestene
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om relevante teknologiske løsninger og verktøy for sin yrkesutøvelse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid i helse- og oppvekstsektoren basert på forskning, brukerperspektiv og erfaringer
• forstår betydningen av helhetlig miljøarbeid innen helse-, omsorg- og oppveksttjenestene i et sosialt og økonomisk bærekraftig perspektiv
• forstår egen yrkesrolle i tverrfaglig miljøarbeid med tjenestemottakere og i samhandling med andre fagpersoner i helse-, omsorg- og oppveksttjenestene

Kandidaten:

• kan anvende faglig kunnskap om helhetlig miljøarbeid, kommunikasjon, folkehelse for å fremme brukerperspektivet 
• kan anvende relevante verktøy, teknikker, kommunikasjonsformer og metoder i det helhetlige miljøarbeidet 
• kan anvende etisk refleksjon, relevant lovverk, forskrifter og dokumenter i praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan finne fagstoff og informasjon som er relevant for aktuelle problemstillinger og i møte med tjenestemottakere og samarbeidspartnere
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak innen helhetlig miljøarbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende og samarbeidspartnere

Kandidaten:

• har forståelse for yrkesetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
• har utviklet en etisk grunnholdning basert på verdiene respekt, likeverd og forutsigbarhet 
• kan utføre helhetlig og tverrfaglig miljøarbeid for å ivareta tjenestemottakerens sammensatte behov
• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne gi et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester gjennom systematisk erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og refleksjon over egen yrkesutøvelse

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studiet skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon og samarbeid.

Forelesning/lærerstyrt undervisning
Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet eller under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Gruppearbeid/læringsgrupper
Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.

Digitale læringsaktiviteter
Skolen benytter digitale læringsaktiviteter, eksempelvis podkast, e-læringskurs og VR simuleringstrening.

Selvstudium
Selvstudium er den tiden studenten må beregne å bruke på å lese pensumlitteratur, arbeidskrav og studiekrav utover tid på skolen og nettundervisning.

Eksterne forelesere/ekskursjoner
Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet.

Veiledning
Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning gis på arbeid med arbeidskrav og studiekrav. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.

Praksis
Praksis er en viktig læringsarena for å oppnå læringsutbytte for studiet. Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, og se betydningen av tverrfaglig samarbeid.

Egenrefleksjon
Studenten skriver refleksjonsnotat om eget læringsutbytte i emnet.

Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnåss læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering. 

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter. 

Arbeidskravenes innhold og innleveringsfrister kunngjøres på læringsplattformen It’s learning.  

Vurdering: bestått/ikke bestått og formativ tilbakemelding. Tilbakemeldinger gis i It’s learning.  

Alle arbeidskrav dokumenteres i It’s learning. 

Det gis inntil 10 arbeidskrav pr 10 studiepoeng. 

Sluttvurdering

Studiekrav

Studiekrav er obligatoriske testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av video/lydfil, eller en kombinasjon av dette.  

Studiekravenes innhold og innleveringsfrister kunngjøres på læringsplattformen It’s learning.  

Vurdering: Karakter A-F. 

Sensur: Studiekrav vurderes av minst én sensor.  

Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter.  

Studiekrav anses i denne sammenheng som likestilt med eksamen, jf. forskrift for Fagskolen i Agder § 4-6 (6)

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

a: Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev som:

• Helsefagarbeider
• Barne- og ungdomsarbeider
• Hjelpepleier
• Ambulansearbeider
• Omsorgsarbeider
• Aktivitør
• Portør
• Helsesekretær

Søkere må vedlegge fagbrev/autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet.

b: Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret.

c: Søkere som ikke oppfyller a eller b, og som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all kompetanse en person har tilegnet seg gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Dette kan være kunnskap og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter, eller på annen måte.
Dokumentasjon som må vedlegges søknaden:

1. dokumentert utdanning og formell kompetanse,
2. dokumentert praksis, arbeidserfaring og kurs,
3. dokumentert annen erfaring, ulønnet arbeid, verv m.v.
4. søkers egenbeskrivelse av kompetanse

Politiattest

Det er krav om politiattest. Søkere som har fått tilbud om studieplass må levere politiattest senest fire uker etter søker har mottatt bekreftelse på opptak. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 7-1.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.
Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1.
Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å utvide studentens teoretiske kunnskapsgrunnlag til praktisk forståelse. Studenten skal utvikle evne til observasjon og refleksjon. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetansen til brukere og kolleger. I praksis skal studenten identifisere problemområder, etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Studenten skal få styrket sin yrkesidentitet og yrkesstolthet.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystemet Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskoleutdanningen i Helhetlig miljøarbeid kvalifiserer blant annet for arbeid innen innen kommunale helse og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste, arbeid innen oppvekstsektor, private og offentlige behandlingsinstitusjoner og lavterskeltilbud.

Utdanningen er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales semesteravgift. Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter.
Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.
Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i appen pocketID.