Fagskoleutdanning i Helseteknologi

Helseteknologi omfatter teknologiske metoder, materialer og utstyr som brukes i planlegging, organisering, realisering, dokumentasjon, evaluering, ledelse og videreutvikling av kunnskapsbasert helsehjelp (NTNU.no).

Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Rett bruk av velferdsteknologi bidrar til økt trygghet, sosial deltakelse, mestring og selvstendighet, til tross for funksjonsnedsettelser (NOU:2011:11).

For at flere kommuner skal ta i bruk velferdsteknologi i sin helse- og omsorgstjeneste ble det i 2014 etablert et nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP) som er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e- helse og Helsedirektoratet. Hovedmålet for NVP for perioden 2022-2024 var at "Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging bidrar til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling." Helseteknologiordningen (Helsedirektoratet, 2024) trådte i kraft 1. januar 2024, og er en videreføring av arbeidet i NVP, der hensikten er å tilrettelegge for fortsatt innføring av teknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 (Meld. St. 9 (2023–2024), s. 138) inneholder blant annet en ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene, der det trekkes frem at teknologi og digitale løsninger for samhandling er viktig for å opprettholde eller forbedre kvaliteten i pasientbehandlingen.

Innføring av helseteknologi i helse- og omsorgstjenesten krever kompetanse og fører til at helsepersonell får en ny og utvidet rolle. Videreutdanningen skal gi studenten en spisskompetanse innen helseteknologi for å vurdere, iverksette og evaluere velferdsteknologiske løsninger.

Studiet gir en helhetsforståelse av hvordan velferdsteknologi som tiltak henger sammen med organisering av tjenestene, og hvordan det kan bidra til mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenesten for å opprettholde god kvalitet i tjenestene.

Utdanningen er lagt opp slik at du som student kan bo hvor som helst og gjennomføre utdanningen. Utdanningen er en deltidsutdanning på 30 studiepoeng fordelt over 1 år. Det er derfor egnet for deg som ikke kan være heltidsstudent eller kan møte fysisk. Nettsamlingene med «klassen» og faglærer foregår mellom kl. 16:30 og 20:00. Nettsamlingene gjennomføres en gang ukentlig. Dette er en utdanningsform som egner seg når du er i jobb.

Utdanningen er organisert slik at du kan delta i nettsamlinger i videokonferanse og være i direkte kontakt med læreren og medstudenter. Hvis du ikke kan følge undervisningen «live» blir den tatt opp og gjort tilgjengelig på læringsplattformen, som også inneholder oppgaver, fagstoff, supplerende videoer m.m. Du arbeider både individuelt og i grupper med læringsstoff og oppgaver, som er tilgjengelig på læringsplattformen (It`s Learning).

Framdriftsplaner

Det utarbeides en framdriftsplan for hvert semester som gir studenten utfyllende informasjon om temaer, arbeidskrav og studiekrav.

Emneoversikt

Fagskole med 30 studiepoeng er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen for helseteknologi følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i arbeidslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Studenten:

• har kunnskap om velferdsteknologiens betydning i et samfunnsperspektiv og i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om relevante begreper og verktøy innen velferdsteknologi og ulike former for velferdsteknologi
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter og styrende dokumenter innen velferdsteknologi
• har kunnskap om aktuelle begrep og teorier innen helse- og omsorgsektoren som etikk, kommunikasjon, veiledning, brukermedvirkning og personsentrert omsorg
• har kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere innen velferdsteknologi og forstår betydningen av tverrfaglig samarbeid
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om utvikling og bruksområder innen velferdsteknologi

Studenten:

• kan finne, anvende og henvise til fagstoff relevant for velferdsteknologi
• kan ivareta brukermedvirkning og iverksette velferdsteknologiske løsninger som bidrar til trygghet, selvstendighet og økt fysisk og kulturell aktivitet
• kan kommunisere og samhandle med bruker, pårørende og andre aktuelle samarbeidspartnere for å skape tillit og bygge gode relasjoner
• kan veilede bruker, pårørende og andre samarbeidspartnere i opplæringssituasjoner
• kan reflektere over egen faglig utøvelse innen velferdsteknologi
• kan finne informasjon om organisering av helseteknologi på egen arbeidsplass, og videreformidle denne informasjonen til bruker og pårørende

Studenten:

• kan med utgangspunkt i brukers og pårørendes behov og ressurser tilrettelegge for velferdsteknologiske løsninger
• er bevisst sin profesjonelle kompetanse, sin kreativitet og sitt mot, og forvalter kompetansen og bidrar til faglig utvikling i sitt fagmiljø
• kan bygge relasjoner med kollegaer, fagfeller på tvers av fag og andre aktuelle samarbeidspartnere
• har utviklet en etisk grunnholdning i møte med bruker og pårørende for å ivareta deres behov og medvirkning

Lærings- og arbeidsformer

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studiet skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon og samarbeid. Et viktig fokus i studiet er å kunne gjøre etiske vurderinger og se faget i et samfunnsperspektiv. Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene.

Nettsamling i videokonferanse

Den lærerstyrte undervisningen foregår gjennom videokonferanser i sanntid. Nettsamlingene er basert på at studentene har orientert seg i fagstoffet knyttet til temaet før samlingene. Samlingene er preget av teoretisk underbygning og praktisk anvendelse av temaene. Studentene veksler mellom digitalt klasserom, hvor alle studentene ser og kan samtale med hverandre og faglærer samtidig, og smågrupper, hvor studentene ser og kan samtale med medlemmene av gruppen. Læreren kan kople seg inn i gruppene etter ønske og behov.

Opptak av nettsamlingene

Det gjøres opptak av hver nettsamling i videokonferanse, som legges ut på læringsplattformen, unntatt aktivitet som foregår i grupperom. Opptakene er tilgjengelig for studentene gjennom hele utdanningen, og kan avspilles så mange ganger som studentene ønsker.

Gruppearbeid i nettsamlingene

Flere ganger i løpet av en nettsamling deles studentene inn i grupper, hvor de løser oppgaver, diskuterer og reflekterer over temaet. Deretter hentes de inn i det digitale klasserommet igjen av læreren, som løfter frem løsningsalternativ, diskusjonspunkter og refleksjoner fra studentene.

Selvstudium

Selvstudium er den tiden studenten må beregne å bruke på å lese pensumlitteratur, arbeidskrav, studiekrav og hovedprosjekt. Det forventes også at studenten setter seg inn i temaer og fagstoff i forkant av nettsamlinger og setter av tid til å bearbeide fagstoffet i etterkant av undervisning.

Forelesning/lærerstyrt undervisning

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i det digitale klasserommet eller under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Veiledning

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning blir gitt muntlig og skriftlig, via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.

Egenrefleksjon

Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbytte som leveres i arbeidsmappen for det enkelte emne.

Arbeidskrav

I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids, lærings- og vurderingsform. Arbeidskravene er praksisnære, bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen og at det bidrar til læringsprogresjon. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger samt læringsutbytte vektlegges i veiledning. Arbeidskravenes innhold og omfang spesifiseres i fremdriftsplaner som utgis av faglærer.

Læringsgrupper

Studentene deles inn i læringsgrupper. Studentene jobber sammen mellom nettsamlingene. Deltakelsen i læringsgruppene er viktig for å skape et læringsfellesskap, som bidrar til engasjement og forankring.

Vurderingsformer på Fagskolen i Agder

Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnåss læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student på gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng. 

Sluttvurdering

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av en video-/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være fullført innen gitte frister. 

Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder er publisert på Lovdata: Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder (Forskrift for Fagskolen i Agder) - Lovdata. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev som:

• Helsefagarbeider
• Hjelpepleier
• Omsorgsarbeider
• Barne- og ungdomsarbeider
• Ambulansearbeider
• Portør

Søkere må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret. Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis.

Poengrangering og søknad

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1. Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Etter gjennomført utdanning tildeles et vitnemål med internasjonal betegnelse:

• Vocational Diploma (VD)
  • Yrkesrettet diplom

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Fagskoleutdanning i Helseteknologi gir en spisskompetanse i forståelse og bruk av velferdsteknologi med vekt på bruker og pårørendes behov og ressurser. Du vil kunne bidra som ressurs inn i både utprøvingsprosjekter og daglig drift av velferdsteknologiske løsninger, og du vil også kunne bidra med opplæring og koordinering knyttet til bruk av teknologien.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og pensumbøker.

Det betales semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.