Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning 2019, § 4). 

Helse - og oppvekstsektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og er preget av gjennomgripende helse og sosialpolitiske reformer som medfører strukturendringer, omorganisering, rasjonalisering og endrede rettigheter for brukerne. Fagskoleutdanning styrker kompetansen i møte med nye utfordringer og utvidede arbeidsoppgaver i det direkte arbeidet med brukere/ pasienter og gir spisskompetanse innen ulike fagfelt. 

Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. Utdanningen er tverrfaglig, den er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og oppvekstfag i videregående opplæring. Denne videreutdanningen tilbyr vi i samarbeid med Universitet i Agder, slik at den vil gjennomføres for studenter med fagbrev og studenter med bachelorutdanning i samme klasse. Dette er viktig for å gi et samlet kompetanseløft og felles forståelse hos de faggruppene som sammen skal bidra til å ta i bruk hensiktsmessige velferdsteknologiske løsninger i helsetjenesten. 

Fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag  har som mål å styrke fagarbeideres kompetanse for å møte nye og utvidede arbeidsoppgaver. Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt brukergrupper som forventer kvalitet og medvirkning krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse og tjenester.

Modul i E-helse og velferdsteknologi – hva, hvorfor og hvordan 

For at flere kommuner skal ta i bruk velferdsteknologi i sin helse- og omsorgstjeneste ble det i 2014 etablert et nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP) som er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e- helse og Helsedirektoratet. Hovedmålet for NVP for perioden 2022-2024 er at "Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging bidrar til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling." Helseteknologiordningen tredde i kraft 1. januar 2024, og er en videreføring av arbeidet i NVP. 

Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG) etablerte i 2016 satsingen "Velferdsteknologi Agder 2020" som et samlebegrep for fellesprosjekter mellom Agderkommunene. Her var kompetanseheving innen velferdsteknologi og implementering av velferdsteknologi to av satsingsområdene. På bakgrunn av denne satsningen ble fagskoleutdanningen i velferdsteknologi og denne enkeltstående modulen innen velferdsteknologi utviklet. 

Innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten krever kompetanse og fører til at helsepersonell får en ny og utvidet rolle. Videreutdanningen i e-helse og velferdsteknologi skal gi studenten en grunnleggende kompetanse innen velferdsteknologi for å vurdere, iverksette og evaluere velferdsteknologiske løsninger. 

Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Rett bruk av velferdsteknologi bidrar til økt trygghet, sosial deltakelse, mestring og selvstendighet, til tross for funksjonsnedsettelser.  

Utdanningen gir kunnskap om velferdsteknologi og muligheter og utfordringer ved bruk av dette. Den gir også en grunnleggende forståelse av hvordan velferdsteknologi som tiltak henger sammen med organisering av tjenestene, og hvordan det kan bidra til mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenesten for å opprettholde god kvalitet i tjenestene. Du vil dermed kunne bidra som ressurs inn i både utprøvingsprosjekter og daglig drift av velferdsteknologiske løsninger. 

Denne modulen er den første av to moduler, så kompetansen du får gjennom denne modulen, vil kunne bygges videre på gjennom en modul til.

Følgende tema er sentrale i videreutdanningen:

• Nasjonale føringer innen velferdsteknologi 
• E-helse og digitalisering
• Ulike former for velferdsteknologi
• Tjenesteinnovasjon
• Gevinstrealisering
• Velferdsteknologi og konsekvenser for helsepersonell
• Velferdsteknologiens premisser
• Organisering og drift 

Pensumliste:

Fagbøker

Holm, S., Wiik, H. (2020). Bo lenger hjemme – nye utfordringer for hjemmetjenesten. Fagbokforlaget

Kap. 1: Litt historikk

Kap. 9: Velferdsteknologi

Nakrem, S., Sigurjonsson, J.B. (Red.). (2017). Velferdsteknologi i praksis. Cappelen Damm AS. Finnes også som e-bok: ISBN 9788202623111

Kap. 1: Velferdsteknologi som utfordring og mulighet

Kap. 2: Velferdsteknologi – hva, hvorfor og hvordan?

Kap. 3: Design for endring av praksis

Kap. 5: Velferdsteknologi i en helse- og omsorgstjeneste i endring

Kap. 8: Refleksjoner og veien videre

Artikler og rapporter (elektronisk tilgjengelig)

Helsedirektoratet (2012). «Fagrapport om velferdsteknologi. Implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030.» IS-1990. (Del 1 (kap. 1-3 og kap. 5). Tilgjengelig fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2594939

Helsedirektoratet (2017). Gevinstrealiseringsrapporter – Nasjonalt velferdsteknologiprogram [nettdokument]. Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 25. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/gevinstrealiseringsrapporter-nasjonalt-velferdsteknologiprogram

Helsedirektoratet (2020). Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving [nettdokument]. Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 02. juni 2020). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/velferdsteknologi-til-barn-og-unge-med-funksjonsnedsettelser

Hauvik, S., Eines, T.F. (2019). Slik kan ny teknologi gi økt trygghet i hjemmet. Sykepleien 2019 (107). https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.76626

Isaksen, J., & Stokke, R. (2017). Utfordringer med velferdsteknologibegrepet. Tidsskrift for omsorgsforskning, 3(2), 91-94. Tilgjengelig fra https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/issn.2387-5984-2017-02-06

KS (2021). Velferdsteknologiens ABC emne A: «Introduksjon til arbeid med velferdsteknologi», s. 10-28. Tilgjengelig fra https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/helse-og-omsorg/velferdsteknologiens-abc/Velferdsteknologiens-ABC-Emne-A-F41-web.pdf

KS (2021). Velferdsteknologiens ABC emne D: Organisering og drift av velferdsteknologi i tjenesten. Hentes fra https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/helse-og-omsorg/velferdsteknologiens-abc/Velferdsteknologiens-ABC-Emne-D-F41-web.pdf

KS (2021). Velferdsteknologiens ABC emne E: Implementering og samskaping av velferdsteknologitjenester. Hentes fra https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/helse-og-omsorg/velferdsteknologiens-abc/Velferdsteknologiens-ABC-Emne-E-F41-web.pdf

Kompendium (digital kopi fra skolen):

Hauge, H. N. (2017). Den digitale helsetjenesten. Gyldendal Akademisk

Kap. 1: Om e-helse

Kap. 4: Telemedisin, M-helse, sensorteknologi, hverdagsteknologi og velferdsteknologi

Thygesen, H. (2019). Velferdsteknologi og nye tjenesteløsninger. Definisjoner, kategorier, bakgrunn og etikk. I I. Moser (Red.), Velferdsteknologi - en ressursbok (s. 25-42). Cappelen Damm

Aktuelle nettsider

Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder (RKG): https://www.ehelseagder.no/

Helsedirektoratet og velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging:  https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi

Veikart for tjenesteinnovasjon: http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/innovasjon/veikart-for-tjenesteinnovasjon2/

Tjenestedesign: https://www.ks.no/fagomrader/innovasjon/innovasjonsledelse/veikart-for-tjenesteinnovasjon/tjenestedesign/

Helhetlig tjenestemodell for velferdsteknologi: https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/velferdsteknologi3/helhetlig-tjenestemodell-for-velferdsteknologi2/

Anbefalt tilleggslitteratur

Direktoratet for e-helse (2023). Nasjonal e-helsestrategi for helse- og omsorgssektoren (IE-1112). https://www.ehelse.no/strategi/nasjonal-e-helsestrategi-for-helse-og-omsorgssektoren

Helsedirektoratet (2014). Anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi. (IS Rapport-2200). Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/anbefaling-pa-valg-av-standarder-rammeverk-for-velferdsteknologi/Anbefaling%20p%C3%A5%20valg%20av%20standarder-rammeverk%20for%20velferdsteknologi.pdf/_/attachment/inline/fb28a31d-ac35-4f22-98c8-c9f197b32b9e:bd37af5615ee27b31151d31e3cf467cccac2fe53/Anbefaling%20p%C3%A5%20valg%20av%20standarder-rammeverk%20for%20velferdsteknologi.pdf

Melting, J.B., Frantzen, L. (2015). Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger (IS-2416). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/gevinstrealiseringsrapporter-nasjonalt-velferdsteknologiprogram

Melting, J.B. (2017). Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger (IS-2557). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/gevinstrealiseringsrapporter-nasjonalt-velferdsteknologiprogram

Fagskolen i Agder tilbyr utdanningen E-helse og velferdsteknologi som samlingsbasert enkeltstående modul. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til gruppe- og individuelt arbeid. 

Modulen E-helse og velferdsteknologi består av totalt 8 overordnede temaer som er aktuelle for modulens innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte.  

Fremdriftsplaner 

Det utarbeides en fremdriftsplan for perioden som gir studentene utfyllende informasjon om studiet, arbeidskrav og studiekrav. Fremdriftsplanen er tilgjengelig for studentene på skolens digitale læringsplattform. 

Studiets omfang 

Lærerstyrt undervisning og veiledning av arbeidskrav og studiekrav foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, gruppeoppgaver og fagstoff utover skoletid. 

Moduler i fagskoleutdanning er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og modulen Innføring i endringsarbeid og Lean følger dette nivået i beskrivelsen av læringsutbytte etter endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I modulene er alle tema beskrevet med et læringsutbytte delt i nivåbeskrivelser etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng

Kandidaten

• har kunnskap om muligheter og utfordringer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

• har kunnskap om innhold i begrepene velferdsteknologi, e- helse, digitalisering og innovasjon

• har kunnskap om ulike former for velferdsteknologi

• har innsikt i styrende dokumenter og planer aktuelt for velferdsteknologi

• kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologiske løsninger og hvilke løsninger som best ivaretar brukerens individuelle behov

• har kunnskap om gevinstrealisering

• har innsikt i veikart for tjenesteinnovasjon

• har kunnskap om ROS analyser

Kandidaten

 • kan finne informasjon om velferdsteknologi aktuelt for helse- og omsorgssektoren

• kan anvende kunnskap om velferdsteknologi for å vurdere velferdsteknologiske løsninger aktuelt for brukers og pårørendes ressurser og behov

• kan kartlegge gevinster

• kan anvende kunnskap om brukers og pårørendes behov og ressurser ved planlegging, gjennomføring og evaluering av velferdsteknologiske løsninger

• kan formidle faglig informasjon, ideer og løsninger både muntlig og skriftlig til bruker, pårørende, kollegaer og andre samarbeidspartnere

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og begrunne sine vurderinger faglig og etisk

Kandidaten

 • kan identifisere konsekvenser velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten har for den faglige yrkesutøvelsen

• forstår betydningen av egen rolle i en kultur for utvikling og læring

• har forståelse for betydningen av brukers og pårørendes rolle i planlegging, gjennomføring og evaluering av velferdsteknologiske løsninger

• har forståelse for betydningen av egen rolle i planlegging, gjennomføring og evaluering av velferdsteknologiske løsninger

• kan i samarbeid med kolleger, brukere og pårørende bidra til utvikling av velferdsteknologiske løsninger

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger. 

Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Studiet legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. 

Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det er obligatorisk undervisning (minimum 80 % oppmøte).

Læringsaktiviteter   

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter. I studiet benyttes i hovedsak arbeidskrav der tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet benyttes for å få sammenheng og helhet i læringsprosessen.  Andre metoder som brukes er blant annet veiledning, dialogundervisning, forelesning, læringsgrupper, fagrelaterte diskusjoner og nettstøtte ved bruk av digital læringsplattform. 

Et pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene har eller blir gitt et bevisst forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. 

Lærerstyrt undervisning  

Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner. 

Eksterne forelesere/ekskursjoner 

Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. 

Arbeidskrav 

I modulen arbeider studentene med ulike arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravet. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. 

Veiledning 

Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.  

Lærerstyrt veiledning av arbeidskrav og studiekrav foregår i skoletiden. Utover dette gis veiledning via digital læringsplattform. 

Egenrefleksjon 

Ved slutten av modulen skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbytte. Dette er et av arbeidskravene. 

Selvstudium 

Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, gruppearbeid og fagstoff utover skoletid.  

Læringsplattformen 

Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Fremdriftsplan og annen aktuell informasjon legges også ut her. 

Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens innhold og beskrevet læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. Studiet har varierte vurderingsformer. I noen sammenhenger trekkes studenten aktivt inn i vurdering av seg selv eller sine medstudenter. 

Formål med vurdering 

• å informere studenten og lærer underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse 

• å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig 

• å informere arbeidsgiver og samfunnet om hvilken kompetanse studenten har nådd 

Gjennom studiet er det arbeidskrav og studiekrav som er grunnlag for vurdering. På bakgrunn av studiets læringsutbyttebeskrivelser utarbeides det vurderingskriterier for de enkelte arbeidskrav og studiekrav. Arbeidskravene vurderes til bestått/ikke bestått, og studiekrav vurderes med bokstavkarakter A-F. Karakter på studiekravet føres på kompetansebevis. 

Arbeidskrav 

Vurdering av arbeidskrav innebærer både vurdering av læring og vurdering for læring. Studenten får både informasjon om faglige ståsted og hva studenten kan arbeide videre med. Vurdering av arbeidskrav skal motivere studentene til videre innsats og fremme læring. På bakgrunn av vurderingen kan studenten bearbeide og forbedre arbeidskravet for så å få ny vurdering. 

Det gis formativ tilbakemelding på arbeidskrav som leveres innen tidsfrist. Arbeidskrav som ikke leveres innen tidsfrist vurderes kun til bestått/ ikke bestått. 

Vurderingene kan gis både skriftlig og muntlig. Arbeidskravene er obligatoriske og må være bestått før studenten kan gjennomføre studiekravet. 

Studiekrav 

Modulen skal sluttvurderes med en karakter. Karakterskala og vurdering er beskrevet i kapittel 4 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og temaer, samt lærings- og vurderingsformer. 

Karakterskala 

Karakterskalaen går fra A til F. Karakterskalaen synliggjør studentens læringsutbytte. 

Bestått/ Ikke bestått 

Vurdering bestått/ ikke bestått blir gitt ved arbeidskrav. Dersom studenten ikke består et arbeidskrav, har studenten mulighet til å levere den på nytt en gang innen en gitt frist. 

Bestått 

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen temaet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull innen temaene. 

Ikke bestått 

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i temaene. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet på en selvstendig måte. 

Modulen skal sluttvurderes gjennom et skriftlig individuelt studiekrav med en karakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlige kompetanse knyttet til læringsutbytte. Studiekravet bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Vilkår for å kunne gjennomføre avsluttende studiekrav er godkjente arbeidskrav og fremmøte til obligatorisk undervisning.

Klage og klagebehandling  

Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Fagskolen i Agder har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 10 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.  

Disiplinære sanksjoner 

Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 6 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 
 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Fagskolens forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder er publisert på lovdata.no. 

Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder. 

Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis.   

Målgruppe for utdanningen 

For opptak til fagskoleutdanning i Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag. 

Fagbrev/autorisasjon som gir grunnlag for opptak: 

• Helsefagarbeider 

• Hjelpepleier 

• Omsorgsarbeider 

• Barne- og ungdomsarbeider 

Dokumentasjon

Etter fullført og bestått modul utstedes det vitnemål.

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter. 

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett. 

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen kompetanse. 

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet og beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.