Ny teknologi på skip
Ny teknologi på skip
- Studiefakta
- StudienivåFagskole nivå 5.1
- StudieformNett m/samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedGrimstad
- FagområdeMaritime fag
- Studieprogramkode0000
- Start2026 Høst
Godkjent av:
Sist revidert:
Om studiet
Utdanningen skal dekke et behov for kompetanse innen ny teknologi i maritim næring. Teknologisk utvikling og det grønne skiftet endrer den maritime næringen, spesielt innen implementering av alternative drivstoff. Endringer i energibærere og fremdriftssystemer medfører nye arbeidsoppgaver, risikomomenter, utfordringer og muligheter, som igjen stiller andre krav til kunnskaper og ferdigheter hos ansatte i maritim næring.
Den maritime næringen er strengt regulert av forskrifter og IMO, og dette gjør at krav og forskrifter er tidkrevende prosesser og endre. Dette fører til at kompetansekrav ofte kommer i etterkant av teknologiens implementering om bord på skip, noe som skaper et kompetansebehov hos ansatte før formelle krav og endringer i kvalifikasjoner og utdanninger trer i kraft.
Ny teknologi er allerede satt i drift og flere skip er i drift eller under utvikling med alternative energibærere. En del av den nye teknologien innebærer nye risikomomenter og nye rutiner for drift og vedlikehold (som f.eks. hydrogen, metanol og ammoniakk). Dette krever nye kunnskaper og ferdigheter om bord, spesielt knyttet til drift og HMS.
Utdanningen Ny teknologi på skip er en utdanning på 30 stp som skal gi studentene kompetanse om ny teknologi, nye energibærere, hybride løsninger, digitalisering, elektrifisering, energieffektivitet og utslippsreduserende tiltak i maritim næring.
Studiemodeller
Studiets struktur og oppbygning
Studiets omfang
Studiets omfang er på 30 stp, som tilsvarer ca 810 studietimer. Dette inkluderer lærerstyrte læringsaktiviteter og veiledning, arbeid med arbeidskrav, studiekrav og hovedprosjekt, samt gruppearbeid og selvstudium.
Læringsutbytte
Fagskoleutdanning med ett års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning.
Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om teknologisk utvikling i maritim næring
- har kunnskap om begreper, teori, verktøy og metoder som anvendes innen ny teknologi i maritim næring
- har kunnskap om særegenheter ved ulike energisystemer i maritim næring
- har innsikt i relevant krav og regelverk tilknyttet nye energisystemer om bord på skip
- har innsikt i miljøkrav i maritim næring
- har bransjekunnskap og kjennskap til teknologisk utvikling i maritim næring og hvordan dette vil påvirke arbeidsoppgaver, sikkerhet og miljø om bord på skip
- kan oppdatere sin kompetanse innen ny teknologi om bord på skip
- forstår egen bransjes betydning i lavutslippssamfunnet
Ferdigheter
Studenten:
- kan anvende kunnskap til å gjøre rede for ulike energisystemer og energibærere
- kan anvende relevante verktøy og metoder for overvåkning og justering av maritime fremdriftssystemer
- kan anvende faglig kunnskap til å kartlegge og analysere energieffektivisering og utslippskutt
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for teknologisk utvikling i maritim næring
- kan kartlegge en situasjon og anvende data i beslutningsprosesser
Generell kompetanse
Studenten:
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper tilknyttet maritim næring i lavutslippssamfunnet
- har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket og håndtering av ny teknologi
- kan utføre arbeidet etter ulike behov og retningslinjer
- kan bygge relasjoner og delta i faglige diskusjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne aktører i maritim næring
- kan bidra til å utvikle arbeidsmetoder innen nye energisystemer i tråd med lover og forskrifter
Læringsformer
Læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Utdanningen skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse.
Studiet skal være nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer fra yrkesfeltet. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.
Læringsformene har fokus på studentens rolle i læringsprosessen og henviser til aktiviteter hvor studenten har en aktiv rolle. Det innebærer blant annet at studentene aktivt må oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Arbeidsformer
Eksempler på læringsaktiviteter:
Gruppearbeid/læringsgrupper
Samarbeidslæring bidrar til dybdelæring, kritisk tenkning og bedrer kommunikasjonsferdigheter og kan benyttes ved temaer på skolen og ved arbeidskrav og studiekrav. I en gruppe er deltakernes samlede kompetanse større enn hos den enkelte student.
Digitale læringsaktiviteter
Skolen benytter podkast, VR, video og andre digitale læringsaktiviteter ved ulike tema.
Eksterne forelesere
Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne forelesere om faglig innhold og arbeidsformer.
Arbeidskrav
I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav benyttes både som arbeids-, lærings og vurderingsform. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot studiekravene. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, samt læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Utdypende informasjon om innhold i og form på arbeidskrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform.
Studiekrav
Hver emne avsluttes med et studiekrav. Alle arbeidskrav må være bestått for å kunne gjennomføre studiekravet. Emnets læringsutbyttebeskrivelser styrer studiekravets innhold. Utdypende informasjon om innhold i og form på studiekrav og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform.
Veiledning
Gjennom studiet får studentene veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav og studiekrav skal bidra til læring. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via digital læringsplattform. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid.
Selvstudium
Selvstudium omhandler blant annet å sette seg inn i pensum og de ressurser lærer legger ut i forkant av undervisningsdagene. Læreren legger pensum, oppgaver, videofilmer og andre ressurser tilgjengelig i læringsplattformen. Ressursene tar for seg den viktigste informasjonen om et tema som skal gjennomgås, og som studentene arbeider med før de kommer til forelesningen. Når studentene møter på skolen, kommer de med nok kunnskap til å arbeide dypere med fagstoffet. Studenter kan også bidra med å finne aktuelle ressurser.
Læringsplattform
Fagskolen i Agder benytter digital læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske emnerom der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav og studiekrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Planer for studieprogresjon og annen aktuell informasjon legges også ut.
Wiseflow
For noen avsluttende vurderinger benyttes Wiseflow for innlevering og sensurering.
Vurderingsformer
Vurderingsformer på Fagskolen i Agder
Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student må gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng.
|
Innlevering |
Studenter leverer inn et arbeid. Arbeidet leveres skriftlig, eller som en lyd- eller videofil. Arbeid som utføres på papir skal skannes og leveres digitalt. |
|
Muntlig presentasjon |
Studentene gjennomfører en muntlig presentasjon for klasse og/eller faglærer. |
|
Lab-øvelse og rapport |
Studenten leverer inn rapport etter lab-øvelse. |
|
Digitale tester |
Studenten gjennomfører digitale tester. |
|
Gruppeoppgave/tverrfaglig prosjekt |
Studentene deltar i gruppearbeid og bidrar aktivt i oppgaven. |
|
Praksis |
Praksis må være bestått for å få mulighet for sluttvurdering i emnet. |
Avsluttende vurdering
Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter fra A-F, og må være fullført innen gitte frister.
Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter.
|
Testsituasjon |
Prøve og/eller praktisk øvelse hvor studentene gjennomfører øvelsen på bestemt sted og tidsrom. |
|
Skoleeksamen |
Skriftlig eksamen arrangert i et lokale under tilsyn, med fastsatt tid for utlevering av oppgave og innlevering. Eksamen kan gjennomføres på papir eller digitalt. |
|
Skriftlig innlevering med muntlig høring |
Skriftlig innlevering som danner grunnlag for sluttvurdering skal følges av en muntlig høring med faglærer samt en sensor. Innlevert arbeid vurderes bestått/ikke bestått, karakter gis etter muntlig høring. Ved stryk på muntlig høring må også innleveringen gjøres på nytt. |
|
Hovedprosjekt |
Hovedprosjekt gjennomføres på slutten av utdanningen og er et eget emne. Avsluttende vurdering består av to studiekrav som gir emnekarakter: en prosjektrapport/innlevering som teller 40 % i vurderingen og en individuell muntlig høring som teller 60 % i vurderingen. Hvis man får karakteren F på en av vurderingene vil samlet karakter gi F. I den individuelle muntlige høringen vil studenten bli vurdert av veileder og en ekstern sensor. |
|
Muntlig høring |
Det gjennomføres en muntlig høring som danner grunnlag for emnekarakter. Den vil foregå med faglærer samt en sensor. |
Skriftlig/muntlig vurdering
Dersom studiekrav består av både en skriftlig og muntlig del som karaktersettes, og det under muntlig presentasjon kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, vurderes emnet til karakter F.
|
Karakterskala |
||
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Opptakskrav
Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.
- For opptak til fagskoleutdanningen Ny teknologi på skip kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for maritime fag:
- Skipsmotormekaniker
- Matros
- Fisker
- Skipselektriker
- Prosessoperatør
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve før sluttdato for modulen.
- Søkere som ikke oppfyller kritereien i a eller b, og som har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse tilsvarende relevante fagbrev.
Dokumentasjon
Fagskolen gir vitnemål om fullført fagskoleutdanning, med internasjonal betegnelse «Vocational Diploma (VD)».
En student som ikke har fullført, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.
Tekniske forutsetninger
Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystemet Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.
Jobbmuligheter
Fagskoleutdanning i Ny teknologi på skip gir studentene bedre kompetanse og økt trygghet til å utføre sitt arbeid om bord på skip, eller i nær tilknytting til skip, hvor ny teknologi og nye energibærere benyttes for fremdrift og reduksjon av utslipp.
Utgifter
Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.
Det betales semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter.
Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.
Semesteravgift betales for å følge studier og gå opp til eksamen. Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.
Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet Visma.
