Økende grad av automatisering i industrien innebærer at fagskoleingeniøren for en stor del vil jobbe inn mot disse systemene for å forbedre og optimalisere prosessen. Emnet tar sikte på å gi studenten en innføring i relevante styrings- og kontrollsystemer. Studenten skal forstå måling og reguleringsmekanismer, og kunne optimalisere disse. Studenten skal kunne utføre feilsøking og mindre feilrettinger i systemene, men ikke utvikle disse. Studenten vil basert på tegninger og annen dokumentasjon forstå oppbygging av systemer og aktuelle reguleringsmekanismer. 

Temaer i emnet:

• Måleteknikk og måleprinsipper 
• Analoge og digitale signaler 
• Reguleringstekniske prinsipper 
• Introduksjon til PLS programmering 
• Kontrollsystemer og infrastruktur 

Studenten  

• har kunnskap om reguleringssystemer benyttet i automatiserte anlegg.  
• har kunnskap om målemetoder, analyseverktøy og teknisk utstyr som anvendes på automatiserte anlegg.  
• har kunnskap om kalibrering og justering av instrumenter innen reguleringstekniske styringssystemer. 
• har kunnskap om hvordan måle- og reguleringsteknikk kan bidra til energioptimalisering. 
• har kunnskap om matematiske modeller benyttet innen måle- og reguleringsteknikk. 
• har kunnskap om oppbygging av PLS program og hvordan PLS systemer integreres i et overordnet kontrollsystem. 
• har kunnskap om hvordan reguleringssystemer kan innlemmes i bedriftens totale databehandlingssystemer.  
• har kunnskap om videreutvikling og design av reguleringssystemer innen prosessteknikkfaget.  
• kan vurdere eget arbeid i henhold til gjeldende myndighetskrav på automatiserte anlegg som lover, forskrifter, normer og internasjonale standarder. 
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen fagfeltet reguleringstekniske systemer.  

Studenten  

• kan gjøre rede for styresystemers oppbygning og de enkelte bestanddeler. 
• kan utføre feilsøking med tilgjengelige hjelpemidler. 
• kan gjøre rede for sine valg med hensyn til teknisk kvalitet og integrering i et større system i et automasjonsanlegg. 
• kan utføre feilsøking i et PLS program, og kan korrigere og optimalisere dette. 
• kan gjøre rede for valg av digitale verktøy og metoder for planlegging og gjennomføring av prosjektaktiviteter i et automatisert anlegg.  
• kan anvende simulerings- og analyseverktøy samt ulike metoder for optimalisering av reguleringstekniske systemer. 
• kan anvende eksperimentbaserte metoder for innstilling av reguleringssystemer. 
• kan reflektere over simulerings- og analyseresultater for kontroll av reguleringstekniske systemer. 
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff innen fagområdet og vurdere relevansen for et arbeidsprosjekt.  
• kan kartlegge problemstillinger i et automatisert anlegg i sammenheng med reguleringstekniske systemer og identifisere behov. 
• kan kartlegge funksjonsfeil i reguleringstekniske systemer ved feilsøking og behov for iverksetting av tiltak. 

Studenten   

• kan planlegge, gjennomføre og drifte reguleringstekniske systemer på automatiserte anlegg som deltaker eller leder i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer og myndighetskrav for sikkerhet, kvalitet, økonomi og teknikk.  
• kan utføre arbeidet etter leverandørers og spesialisters behov og krav.  
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper som leverandører og spesialister for erfaringsutveksling og kompetansebygging og for å inngå formelle arbeidsavtaler.  
• kan utveksle synspunkter med andre innenfor automatiseringsbransjen og drøfte løsninger for effektivt vedlikehold og optimalisering av reguleringstekniske systemer.  
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved bruk av avviksmeldinger ved eventuelle hendelser og bruke rapporteringen i kontinuerlig forbedring. 

Forventet arbeidsinnsats er 270 timer (27 timer pr. studiepoeng). 

Det skal gjennomføres obligatoriske arbeidskrav og studiekrav. Utdypende informasjon om innhold, form og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform.

Studiekrav gir grunnlag for emnekarakter og vil være i en av formene som er beskrevet i studieplan i kapittel Avsluttende vurdering. Vurderes med karakter A-F.

Alle arbeidskrav må være gjennomført/levert innen tidsfrist og bestått for å få emnekarakter/avsluttende vurdering.

Studiekrav må være gjennomført/levert innen tidsfrist for å få emnekarakter.

Ved to studiekrav som underlag for sluttvurdering, vil det fremkomme av emnets framdriftsplan hvordan studiekravene vektes. Hvis et av studiekravene vurderes til karakteren F, vil hele emnet vurderes til karakteren F.

• Delta i undervisning i nettsamlinger eller se opptak fra nettsamlingene 
• Gruppearbeid i løpet av hver nettsamling 
• Laboratorieforsøk 
• Delta i læringsgrupper 
• Gi medstudenter vurdering og tilbakemelding på arbeidskrav 
• Løse oppgaver individuelt og i læringsgruppe 
• Skrive i felles læringsblogg 
• Lesing av fagstoff på Its Learning og i pensumlitteratur 
• Relevant informasjonsinnhenting på internett