Temaer i emnet

Nasjonale føringer

• Hva, hvorfor og hvordan
  • Nasjonalt velferdsteknologiprogram
  • Helseteknologiordningen
  • NOU 2011 Innovasjon i omsorg
  • Morgendagens omsorg (St.meld. 29)
  • Leve hele livet (St.meld. 15)
  • Velferdsteknologi i Agder
    • Gjennomførte og pågående prosjekter
    • I4helse

E – helse og digitalisering

• Elektronisk journal
• E- resept
• Kommunikasjon på tvers av instanser
• Digi – helse
• Knutepunkt – integrasjon (VKP)
• Kjernejournal
• Felles journalløft

Former for velferdsteknologi

• Trygghets- og sikkerhetsteknologi
• Kompensasjons- og velværeteknologi
  • Smarthusteknologi
  • Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser
• Teknologi for sosial kontakt
• Teknologi for behandling og pleie
  • Telemedisin / Digital hjemmeoppfølging (DHO)
  • M-helse og helseapper

Velferdsteknologi og konsekvenser for fagarbeideren

• Kultur for endring, utvikling og læring
• Endringskompetanse

Gevinstrealisering

• Unngåtte kostnader
• Spart tid
• Økt kvalitet 

Velferdsteknologiens premisser

• Standardisering
• Brukergrensesnitt
• Individuell tilpasning
• Utfordringer ved bruk av velferdsteknologi

Studenten:

• har kunnskap om muligheter og utfordringer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om innhold i begrepene velferdsteknologi, e- helse, digitalisering og innovasjon 
• har kunnskap om ulike former for velferdsteknologi
• har innsikt i styrende dokumenter og planer aktuelt for velferdsteknologi
• kan oppdatere sin kunnskap om velferdsteknologiske løsninger og hvilke løsninger som best ivaretar brukerens individuelle behov
• har kunnskap om gevinstrealisering

Studenten:

• kan finne informasjon om velferdsteknologi aktuelt for helse- og omsorgssektoren
• kan anvende kunnskap om velferdsteknologi for å vurdere velferdsteknologiske løsninger aktuelt for brukers og pårørendes ressurser og behov
• kan kartlegge gevinster

Studenten:

• kan identifisere konsekvenser velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten har for den faglige yrkesutøvelsen
• forstår betydningen av egen rolle i en kultur for utvikling og læring

Det må beregnes 8 – 10 timer pr. uke til selvstudie. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoledagene.

Det skal gjennomføres 3 obligatoriske arbeidskrav og ett studiekrav. 

Utdypende informasjon om arbeidskravenes og studiekravets innhold, og vurderingskriterier, presiseres i fremdriftsplan for emnet.

Arbeidskravene vurderes til bestått/ ikke bestått

Studiekravet vurders med bokstavkarakter A - F

Se utfyllende informasjon under Vurderingsformer

Forelesning

Veiledning

Gruppearbeid

Bedriftsbesøk

Selvstudium