Praksis er en obligatorisk del av studietiden og skal bidra til å utvide studentens teoretiske kunnskapsgrunnlag til praktisk forståelse. Studenten skal utvikle evnen til observasjon og refleksjon. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetansen til brukere og kolleger. I praksis skal studenten identifisere problemområder, etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Studenten skal få styrket sin yrkesidentitet og yrkesstolthet.

Praksis gjennomføres som utplassering eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass innen fagfeltet. Utviklingsarbeid på egen arbeidsplass består i å forberede, planlegge, gjennomføre og evaluere et forbedringsarbeid knyttet til sentrale tema i utdanningen. Alle studenter i praksis, både utplassering og utviklingsarbeid på egen arbeidsplass skal ha veiledning i praksisperioden. Vurderingen av praksis skal ta utgangspunkt i det overordnede læringsutbytte for utdanningen.

Praksis skal utgjøre 300 timer fordelt på 12 uker. Studenten skal ha faglig veiledning i praksistiden og oppfølging av en fagperson med tilsvarende fagskoleutdanning eller annen høyere aktuell utdanning. Studentenes turnus for praksisperioden godkjennes av praksisveileder og faglærer. For å sikre gode læresituasjoner, skal studenten i størst mulig grad følge praksisveileder. Fagskolen i Agder er ansvarlig for å skaffe godkjente praksisplasser.

Studenten skal i praksis se sammenheng mellom teoretisk kunnskap fra utdanningen og praktiske ferdigheter som miljøarbeider, og se betydningen av tverrfaglig samarbeid. Studenten skal synliggjøre egen kompetanse og rolle og utvikle relasjonskompetanse til brukere og kolleger. I praksis skal studenten identifisere problemområder og etiske problemstillinger.  Studenten skal utvikle evnen til refleksjon og styrke sin yrkesidentitet. 

Det benyttes pensum fra forutgående emner og selvvalgt litteratur.

Det er to former for praksis

1. Studenter som ikke har daglig arbeid relevant for fagfeltet miljøarbeid skal gjennomføre praksis på arbeidsplasser innen fagfeltet.
2. Studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet miljøarbeid kan gjennomføre praksis på egen arbeidsplass og skal da gjennomføre et utviklingsarbeid.

Veiledning og vurdering

Veiledningen skjer i forhold til studieplanens læringsutbyttebeskrivelser for praksis og studentens faglige og personlige ståsted.  Hensikten med veiledning er at studenten skal være aktiv i egen læringsprosess og dermed utvikle større selvstendighet og ansvar for egen læring.

Oppstartsamtalen er en samtale mellom student, praksisveileder og faglærer tidlig i praksisperioden. I samtalen fokuseres det på studentens læring og utvikling, hvor målet er at studenten skal få størst mulig utbytte av praksis. Tema i samtalen er forventninger til praksis både fra studenten og praksisveilederen.

Fortløpende veiledning skal sikre at studenten er i en læringsprosess og viser kompetanse ved å reflektere over og begrunner handlingene sine. Det anbefales at praksisveilederen og studenten avtaler faste veiledningstimer, for eksempel én time pr. uke.

Underveisvurdering. Studenten, praksisveileder og faglærer deltar i samtalen. Tid og sted avtales i god tid før samtalen. Det benyttes eget vurderingsskjema for praksis og det skal her komme klart frem dersom studenten står i fare for å ikke bestå praksis.

Sluttvurdering. Student og praksisveileder deltar i samtalen. Dersom det ved underveisvurdering eller senere er kommet frem grunner til fare for ikke bestått praksis skal faglærer delta i sluttvurderingen. Etter vurderingen undertegner faglærer, praksisveileder og student vurderingsdokumentet for praksis. Faglærer samarbeider med praksisveileder om å vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Faglærer har hovedansvaret for vurderingen.

Fellesveiledning. Studentene og faglærere samles på skolen i løpet av praksisperioden. Hensikten er å reflektere over opplevelser og situasjoner i praksis.

Ansvar og roller i praksis for student, praksisveileder og lærer

Student

• Ha fokus på læringsutbytte for praksis

• Ta ansvar for å gjøre seg kjent med praksisstedets mål, organisering og rutiner
• Utarbeider turnusplan i samarbeid med praksisveileder
  • Komme presis og følge i størst mulig grad praksisveileders vakter
  • Gi beskjed ved sykdom
• Søke aktuelle læresituasjoner og delta aktivt i læresituasjoner
• Aktivt søke, bruke og henvise til fagstoff som er relevant for praksis
• Ta medansvar for å skape og opprettholde et faglig stimulerende miljø i praksisfeltet
• Aktivt søke og ta imot råd og veiledning
  • Diskuterer tiltak med praksisveileder før de iverksettes  
  • Presentere loggen for praksisveileder og lærer
• Delta aktivt i vurdering av egen innsats og egenutvikling
• Levere arbeidskrav innen fristen
• Underskrive og levere vurderingsskjema for praksis til skolen

Praksisveileder

• Være studentens ressursperson i praksisfeltet
• Drøfte og vurdere faglige spørsmål sammen med student
• Avsette regelmessig tid til samtale og veiledning av studenten.
• Sette seg inn i læringsutbyttebeskrivelser for praksis
• Hjelpe studenten til å velge ut relevante læresituasjoner
• Ta kontakt med faglærer dersom det oppstår problemer i forbindelse med praksis
• Være ansvarlig sammen med faglærer for å vurdere praksis til bestått/ikke bestått.
• Underskrive vurderingsskjemaet for praksis

Faglærer

• Ta initiativ til oppstartsamtale, underveisvurdering og eventuelt sluttvurdering
• Gi veiledning på og vurdere arbeidskrav i praksis
• Være hovedansvarlig, sammen med praksisveileder for å vurdere praksis til bestått/ ikke bestått
• Samle studentene til refleksjonsdager og gjennomføre disse
• Underskrive vurderingsskjemaet for praksis

Studenten

• har kunnskap om sentrale begrep i helhetlig miljøarbeid, samt om kommunikasjon og relasjonsforståelse for å kunne bidra i helhetlige tjenester i helse- og oppvekstsektoren
• har kunnskap om brukerperspektivet og hvordan fremme tjenestemottakerens aktive deltakelse i egen mestring, livssituasjon og behandling
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter, dokumenter og etikk som regulerer tjenestemottakerens, pårørendes og yrkesutøveres rettigheter og plikter
• har innsikt i hvordan rammebetingelser på individ- og systemnivå, som nettverksarbeid og universell utforming, påvirker helhetlig miljøarbeid i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene
• har bransjekunnskap og kjennskap til ulike levekår, folkehelse og velferdsstatens utvikling i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om relevante teknologiske løsninger og verktøy for sin yrkesutøvelse
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om tverrfaglig miljøarbeid i helse- og oppvekstsektoren basert på forskning, brukerperspektiv og erfaringer
• forstår betydningen av helhetlig miljøarbeid innen helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene i et sosialt- og økonomisk bærekraftig perspektiv
• forstår egen yrkesrolle i tverrfaglig miljøarbeid med tjenestemottakere og i samhandling med andre fagpersoner i helse-, omsorgs- og oppveksttjenestene

Studenten

• kan anvende faglig kunnskap om helhetlig miljøarbeid, kommunikasjon, folkehelse for å fremme brukerperspektivet
• kan anvende relevante verktøy, teknikker, kommunikasjonsformer og metoder i det helhetlige miljøarbeidet
• kan anvende etisk refleksjon, relevant lovverk, forskrifter og dokumenter i praktiske og teoretiske problemstillinger
• kan finne fagstoff og informasjon som er relevant for aktuelle problemstillinger og i møte med tjenestemottakere og samarbeidspartnere
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak innen helhetlig miljøarbeid i samarbeid med tjenestemottaker, pårørende og samarbeidspartnere

Studenten

• har forståelse for yrkesetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
• har utviklet en etisk grunnholdning basert på verdiene respekt, likeverd og forutsigbarhet
• kan utføre helhetlig og tverrfaglig miljøarbeid for å ivareta tjenestemottakerens sammensatte behov
• kan bygge relasjoner med relevante samarbeidspartnere for å kunne gi et tverrfaglig og helhetlig tjenestetilbud
• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester gjennom systematisk erfaringsutveksling, kunnskapsdeling, veiledning og refleksjon over egen yrkesutøvelse

Praksis skal utgjøre 300 timer fordelt på 14 uker. Fravær utover 10 % fører til ikke bestått praksis.

• Studenten skal gjennomføre fire individuelle skriftlige arbeidskrav. Studenter som har praksis på egen arbeidsplass, skal i tillegg gjennomføre et utviklingsarbeid med påfølgende rapport.
• Studenten skal presentere sin arbeidspraksis for klassen

• Vurderingsformen av praksis er bestått/ ikke bestått. For å bestå praksis må alle arbeidskrav og praksis være bestått i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene.
• Når det er tvil om studenten oppfyller læringsutbytte for praksis og står i fare for ikke få bestått praksis, skal studenten orienters om dette snarest. Det skal dokumenteres i vurderingsskjemaet for praksis. Ved stryk i praksis skal studenten få en skriftlig begrunnelse.
• Ved ikke bestått praksis har studenten krav på ny praksisperiode. Se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder § 4-5 (3).
• Det benyttes eget vurdseringsskjema for praksis,

• Praktisk øving
• Arbeidskrav
• Veiledning
• Refleksjonsdager
• Logg