Dette emnet tar for seg grunnelementer i helse- og sosialfagarbeidet og samfunnsfaglige emner.

Temaer i emnet

Arbeidsformer og metoder i studiet

• Læring
• Studieteknikk
• Teori og erfaringsbaser kunnskapsbygging
• Refleksjon
• Informasjonsteknologi

Helse‐ oppvekst- og sosialfagene i samfunnet

• Helse- og sosialfagenes utvikling
• Teorier og begreper innen helse-, oppvekst og sosialfagene 
• Verdier og normer i samfunnet og i helse- , oppvekst og sosialfagene

Etikk

• Menneskesyn, livssyn og verdier
• Menneskerettighetene
• Etikk og moral, verdier og prinsipper, etiske dilemmaer
• Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller
• Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i forhold til verdier og normer
• Yrkesetikk
• Brukermedvirkning
• Makt, tvang og kontroll

Kommunikasjon og samhandling

• Kommunikasjonsteori
• Kommunikasjon i et hjelperperspektiv
• Konflikthåndtering
• Tverrkulturell samhandling
• Samhandling i grupper og i organisasjoner
• Relasjonskompetanse
• Veiledning 

Stats‐ og kommunalkunnskap, helse- oppvekst- og sosialpolitikk

• Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer
• Folkehelse 
• Hverdagsmestring
• Lovverket som regulerer helse-, oppvekst og sosialsektoren
• Helse-, oppvekst og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå
• Offentlig og privat ansvar og omsorg
• Profesjonalisering i helse-, oppvekst og sosialsektoren
• Økonomi og finansiering 
• Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling
• Omsorgsforskning

Sosiologi og psykologi

• Familien som sosial og kulturell institusjon
• Helse og sosial ulikhet
• Roller, makt og avmakt
• Utviklingsteorier
• Emosjoner, behov og motivasjon
• Kriser og forsvarsmekanismer
• Gruppepsykologi og nettverksteori

Studenten:

• har kunnskap om menneskesyn, menneskerettigheter, yrkesetiske prinsipper og retningslinjer, og etisk refleksjon knyttet til arbeid i helse- oppvekst- og sosialsektoren
• har kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikker og -former, samhandling og konflikthåndtering knyttet til arbeid i helse- oppvekst- og sosialsektoren
• forstår kommunikasjonens betydning i samhandling med brukere, pårørende og kolleger
• har innsikt i relevante lover, forskrifter og veiledere innen helse- oppvekst- og sosialsektoren som regulerer rettigheter, ansvar, plikter og kvaliteten på tjenestetilbud på kommunalt, regionalt og statlig nivå
• har kunnskap om levekår og folkehelse i velferdsstatens utvikling, og om helse- oppvekst- og sosialpolitiske føringer
• har kunnskap om begreper innen sosiologi og psykologi knyttet til enkeltindividet, familien og sosialt nettverk
• har kunnskap om læring, IKT, studieteknikk og arbeidsformer i studiet

Studenten:

• kan anvende faglig kunnskap om yrkesetiske prinsipper og retningslinjer, til etisk refleksjon rundt praktiske og teoretiske problemstillinger i helse- oppvekst- og sosialsektoren
• kan anvende faglig kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikker og -former til å samhandle profesjonelt med brukere, pårørende og kollegaer
• kan anvende faglig kunnskap innen sosiologi og psykologi til å motivere brukeren slik at han eller hun tar i bruk egne ressurser og opplever mestring
• kan anvende faglig kunnskap om hvordan kartlegge brukersituasjoner for å kunne iverksette relevante tiltak i samarbeid med kolleger og medstudenter
• kan anvende faglig kunnskap om aktuelt lovverk, forskrifter og veiledere for helse- oppvekst- og sosialsektoren i egen yrkesutøvelse
• kan finne fagstoff og anvende kunnskap om læring, IKT, studieteknikk og arbeidsformer til å løse oppgaver i studiet

Studenten:

• har forståelse for yrkes- og profesjonsetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
• ser betydningen av å reflektere over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig og etisk
• har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk gjennom refleksjon over egen atferd og kommunikasjon i situasjoner med brukere, pårørende og kollegaer
• kan kommunisere og samhandle med brukere for å ivareta deres individuelle behov, i tråd med prinsipper om brukermedvirkning og respekt for enkeltindividets verdi og verdighet
• kan bygge relasjoner basert på likeverdighet og respekt, slik at brukere og pårørende opplever trygghet og har tillit til tjenestetilbudet
• kan samarbeide og bygge relasjoner til medstudenter og kolleger
• har forståelse for hva betydningen sosiologi, psykologi, etikk og kommunikasjon har i egen yrkesutøvelse

Det må beregnes 8 – 10 timer pr. uke til selvstudie. Selvstudie er den tid studenten må beregne å bruke på arbeidskrav, studiekrav, hovedprosjekt, gruppearbeid og fagstoff utover skoledagene.

Det skal gjennomføres 4 obligatoriske arbeidskrav og ett studiekrav. 

Utdypende informasjon om arbeidskravenes og studiekravets innhold, og vurderingskriterier, presiseres i fremdriftsplan for emnet.

Arbeidskravene vurderes til bestått/ ikke bestått

Studiekravet vurderes med bokstavkarakter A - F

Se utfyllende informasjon under Vurderingsformer

• Forelesninger
• Veiledning
• Gruppearbeid
• Praktiske øvelser
• Ekskursjoner 
• Selvstudium