25TE50E EITKDMK Verdiskapende datanalyse
25TE50E EITKDMK Verdiskapende datanalyse
- Emnebeskrivelse
- Emnekode25TE50E EITKDMK
- StudieprogramVedlikeholdsteknikk 4.0
- Studiepoeng10
- StudiestedKjeller
- StudienivåFagskole nivå 5.1
- EmneansvarligGry Brubakk Fossan
Dataanalyse kan brukes til å overvåke og optimalisere energiforbruket i produksjonsprosesser. Ved å analysere data fra sensorer og produksjonsutstyr kan organisasjoner identifisere energieffektiviseringsmuligheter og implementere tiltak for å redusere energiforbruket. Tilsvarende kan dataanalyse hjelpe til med å identifisere ressursutnyttelse, slik som vannforbruk og avfallshåndtering, og optimalisere disse prosessene.
Dataanalyse kan bidra til å forutsi feil og optimalisere vedlikeholdsprosesser. Ved å analysere sensordata og annen relevant informasjon kan organisasjoner identifisere tidlige tegn på utstyrssvikt og iverksette vedlikeholdstiltak før alvorlige feil oppstår. Dette reduserer nedetid, reduserer behovet for unødvendige reparasjoner og forlenger levetiden til utstyret, noe som bidrar til bærekraftig drift.
Dataanalyse kan brukes til å identifisere ineffektiviteter og flaskehalser i produksjonsprosesser. Ved å analysere data om produksjonsparametere, kvalitetskontroll og logistikk kan organisasjoner identifisere muligheter for prosessforbedringer, ressursoptimalisering og avfallsreduksjon. Dette kan bidra til økt produksjonseffektivitet og redusert miljøpåvirkning.
Opptakskrav
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken
Generelt opptaksgrunnlag
For å bli tatt inn på Verdiskapende dataanalyse kreves relevante fag- eller svennebrev.
Godkjente fagbrev
- Automatiseringsfaget
- Telekommunikasjonsmontørfaget
- Togelektrikerfaget
- Viklerfaget
- Avionikerfaget
- CNC-maskineringsfaget
- Dataelektronikerfaget
- Elektrikerfaget
- Elektroreparatørfaget
- Energimontørfaget
- Energioperatørfaget
- Fjernstyrte undervannsoperasjoner
- Flymotormekanikerfaget
- Flystrukturmekanikerfaget
- Flysystemmekanikerfaget
- Heismontørfaget
- IKT-servicefaget
- IT-driftsfaget
- IT-utviklerfaget
- Kulde- og varmepumpemontørfaget
- Produksjonsteknikkfaget
- Signalmontørfaget
- Tavlemontørfaget
Opptak på visse vilkår
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Les mer om betinget opptak ved Fagskolen i Viken her >>
Realkompetansevurdering
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Søkere med utenlandsk utdanning
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning:
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Klagerettigheter
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Emnet/modulens omfang og oppbygging
Studiet er et enkeltemne med et omfang på 10 studiepoeng med 300 antall timer. Emnet inneholder 3 hovedtemaer. Emnet organiseres som nettbasert emne med samlinger som gjennomføres på deltid, over 12 uker.
Emnet ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Datainnsamling
- Kartlegging av systemet
- Valg av sensorer og datakilder
- Konfigurering av sensorer og andre datakilder
- Sensormålinger
- Datalagring
Analyse
- Kartlegge relevante parametere
- Filtrering av relevant data
- Kartlegge indikatorer
- Analysering av relevante parametere
- Presentasjon av analyse av data
- Forslag til endring
Bærekraftig og sirkulærøkonomi
- Om grønn forretningsdrift og hvorfor bærekraft er et konkurransefortrinn
- Systemforståelse
- Prosesser og forutsetninger
- Nye forretningsmodeller, ny teknologi, endringsdrivere og industri 4.0
- Hvilke definisjoner og begreper som brukes om samfunnsansvar og bærekraft
- Sammenhengen mellom elementene som utgjør bedriftens samfunnsansvar (CSR-pyramiden)
- Hvem må du samarbeide med i bedriften og hvordan sikre forankring og medvirkning
- FNs bærekraftsmål og integrering i bedriftens etiske retningslinjer, policy og mål
- Prosess for å implementere samfunnsansvar og bærekraft i bedriften
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Læringsutbyttebeskrivelsene beskriver forventet kunnskaper, kompetanse og ferdigheter etter fullført studie.
- har kunnskap om sensorer og deres virkeområde
- har kunnskap om forskjellige former for datalagring
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om forskjellige filformater
- har kunnskap om utvelgelse av relevante data
- har kunnskap om forskjellige analysemetoder
- har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes i verdiskapende dataanalyse
- har kunnskap om analysering og kombinering av innsamlet data i effektiv ressursforvaltning
- forstår verdiskapende dataanalyse i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
- Forstår datasikkerhet og viktigheten av dette i et bedrifts perspektiv
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for bruk av sensorer
- kan anvende verktøy for bruk av forskjellige former for bruk av datalagring
- kan finne informasjon og fagstoff om forskjellige filformater
- kan bygge relasjoner med fagfeller på tvers av fag og eksterne målgrupper
- kan anvende faglige kunnskap om analysering og kombinering av innsamlet data i effektiv ressursforvaltning
- kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov for verdiskapende dataanalyse
- kan bruke faglig kunnskap for hvordan cybersikkerhet håndteres i organisasjoner
- kan bruke faglig kunnskap for aktuelle standarder i sikkerhetsarbeidet og personvern
- kan bruke faglig kunnskap for å forstå nasjonale myndigheters rolle i sikkerhetsarbeidet
- har forståelse for optimalisering av produksjon
- kan bygge relasjoner med fagfeller på tvers av fag samt med eksterne målgrupper
- har forståelse for refleksjon og evne for kritisk tenkning
Arbeidskrav
- Det skal i emnet gjennomføres inntil 4 arbeidsoppdrag hvor det legges opp til at minst ett av oppdragene er individuelle og ett gjennomføres som gruppeoppdrag. Minst ett av arbeidsoppdragene skal også presenteres i plenum for å ivareta kommunikasjonsbiten.
- Det forutsettes tilstedeværelse i timene med tilbakemelding ved fravær. Dette med tanke på grunnlag for vurdering.
- Individuelt refleksjonsnotat om egen læring i emnet.
Eksamen
Det er ikke eksamen i emnet.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Responstid for henvendelser til faglærer
Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Læring ved nettbaserte utdanninger
Nettstudenter må ta større ansvar for egen læreprosess, selvdisiplin og arbeidsinnsats. Bruk av digital teknologi åpner midlertidig opp for at nettstudenter kan samarbeide med andre studenter og faglærere.
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er stort sett like på stedbasert som nettbasert, med noen få unntak.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Digital undervisning og alle nettmøter foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det undervisning, veiledning og nettmøter iht. oppsatt timeplan. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat. I læringsplattformen finner studenten blant annet alle studier med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende studier for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Arbeidsinnsats
Arbeidskrav
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der det er aktuelt. Arbeidskravene vurderes til «godkjent» / «ikke godkjent».
Vurdering
Det skal foretas en sluttvurdering i emnet av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.
Et emne kan kun lede frem til ett vurderingsuttrykk som fremkommer på karakterutskrift.
Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes «godkjent» / «ikke godkjent»
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
Fagdokumentasjon
For emnet blir det gitt karakterutskrift.
Studentene som ikke tar en avsluttende vurdering i emnet vil ikke få karakterutskrift, med karakterer, men et kursbevis.
For å få kursbevis må det innleveres arbeidskrav