Rehabilitering av verna konstruksjoner i betong, mur og puss
Rehabilitering av verna konstruksjoner i betong, mur og puss
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng30
- StudiestedPorsgrunn
- Start2023 Høst
Mål for fagskoleutdanningen «Rehabilitering av verna konstruksjoner i betong, mur og puss»
Mur-, puss- og betongrehabilitering er et fagområde som spenner vidt. Fagområdet består av temaer som bygnings-/anleggshistorie, bygningsvern, vernefilosofi, regelverk,
nedbrytningsmekanismer, undersøkelser, tilstandskontroll, materialkunnskap og materialbruk, reparasjonsmetoder og teknikker, samt rehabiliteringsprosessen.
Utdanningen skal utvikle kompetanse innen praktisk rehabilitering av bygninger og anlegg som er bygget med materialer, teknikker og metoder som normalt ikke inngår i kjente utdanningstilbud. Ved arbeid på bygninger og anlegg som er fredet eller har annet formelt vern, stilles det antikvariske krav til gjennomføring av prosjektet. Utdanningen skal bidra til spesialfaglig kompetanse og gi økt faglig trygghet som kommer ansvarlig eier til gode. Dette gir grunnlag for god dialog med kolleger, eiere/ byggherrer, materialleverandører og antikvariske myndigheter. Utdanning skal øke bevisstheten om krav til helse, miljø og sikkerhet. Denne utdanningen har hovedfokus på byggeskikk, metoder, teknologi og materialer i anvendelse fra ca. 1830 og framover.
Målgruppe for utdanningen
Studiet retter seg mot yrkesutøvere som arbeider med prosjekter innen antikvarisk mur-, puss- og betongrehabilitering. Dette er utøvende håndverkere med fagbrev i fag spesifisert under, utøvende arkitekter og personer med bygg- relaterte tekniske utdanninger fra fagskole, universitet eller høyskole. Videre andre som kan dokumentere minimum fem års relevant praksis.
Utdanningens rammer og begrensninger
Utdanningen retter seg mot et bredt utvalg av yrkesgrupper, også grupper som ikke har praktisk bakgrunn og erfaring som utførende murere og / eller betongarbeidere. Utdanningen gir i hovedsak et teoretisk kunnskapsgrunnlag basert på demonstrasjoner av materialbruk og håndverksteknikker, praktiske øvelser i utvalgte teknikker og metoder, befaringer av anlegg og teoretisk formidling. Utdanningen vil gi det nødvendige teoretiske grunnlaget for dokumentasjon og tilstandsvurdering av objekter, valg av metoder og materialer, samt planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsprosjekter på verna konstruksjoner. Utdanningen vil styrke kompetansen til den enkelte student, og gi et grunnlag for kvalifiserte tilstandsanalyser samt valg av rehabiliteringsmetoder, materialbruk og utførelse.
Bruk av kompetanse etter gjennomført fagskoleutdanning
Riksantikvaren vil stille tydeligere krav til både de utførende og utførelsen ved arbeid på fredete bygninger og anlegg gjennom vilkår for dispensasjon gjennom kulturminneloven og ved vilkår for økonomisk tilskudd til istandsettings- og vedlikeholdsarbeider. Slike krav kan koples mot formalisert utdanning, som dette studiet. Kravene blir dermed mer entydige for byggherrer, entreprenører og andre aktører i byggesaken. Videre vil denne kompetansen være viktig for arbeid på alle eldre konstruksjoner, både formelt fredede bygninger og anlegg, og de med annen vernestatus. For øvrig har byggenæringen generelt behov for denne spesialiseringen innenfor alle områder av eksisterende konstruksjoner. Her kan man bl.a. vise til en rekke skader og følgeskader på eksisterende konstruksjoner pga. manglende faglige kvalifikasjoner. Denne utdanningen vil også bidra til at eiere og byggherrer får bedre kvalitet ved arbeider på eldre konstruksjoner.
Kandidaten..
• har kunnskap om hovedtrekk i bygningshistorie og byggeskikk og innsikt i sentrale lover og forskrifter innen kulturminnevernet.
• har innsikt i antikvariske grunnprinsipper og kan oppdatere sin kunnskap innen fagfeltet
• har kunnskap om materialer, verktøy og konstruksjoner brukt i eldre mur- og betongkonstruksjoner og om hvordan klima- og miljømessige faktorer påvirker disse, og konsekvenser det har for istandsetting
• forstår betydningen av antikvariske prinsipper og bransjens rolle i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten..
• kan kartlegge og gjennomføre dokumentasjon knyttet til istandsetting av eldre mur- og betongkonstruksjoner og kan identifisere byggetekniske problemstillinger i forbindelse med skader
• kan vurdere materialegenskaper og –kvalitet, begrunne valg av metode og teknikker i gjennomføring av enkelt istandsettingsarbeid på eldre konstruksjoner • kan finne og anvende relevant informasjon og fagstoff
Kandidaten..
• har utviklet forståelse og respekt for de særegne problemstillinger man står overfor i arbeidet med eldre bygninger og konstruksjoner
• har forståelse for utfordringer knyttet til ny bruk av eldre bygninger og har evne til å se sin rolle i et istandsettingsprosjekt
• kan iverksette tiltak som er i samsvar med gjeldende retningslinjer for vern
• kan samarbeide med fagfeller på tvers av fag og med andre involverte
• kan kommunisere med huseiere og forvaltning om valg av løsninger
• kan utvikle alternative løsninger for eldre bygninger og konstruksjoner
Krav til opptak, jamfør Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2023), er fullført og bestått videregående opplæring innen utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, med fagbrev/svennebrev i ett av følgende:
• Betongfaget
• Murerfaget
• Trelastfaget
• Trevare- og bygginnredningsfaget
• Tømrerfaget
Andre fagbrev fra ulike utdanningsreformer kan kvalifisere til opptak etter en selvstendig vurdering.
Dersom søkeren kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan søkeren tildeles plass. Fagprøven må være gjennomført innen utgangen av første semester i opptaksåret. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret og har realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende Vg2- nivå for yrkesfaglige utdanningsprogram.
I en realkompetansevurdering vurderes relevant erfaring i sammenheng med annen utdannelse som faller utenfor det formelle opptakskravet. Fagskolen foretar en selvstendig vurdering, hvor søkers realkompetanse måles opp mot formelle opptakskrav.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/svennebrev.
Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha realkompetanse tilsvarende fagbrev/svennebrev nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av skolen. Søkere må dokumentere kunnskaper i norsk minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk i henhold til Fagskoleforskriften § 9, tredje ledd.
- Arbeidskrav
- Ferdighetstrening
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det gjennomføres mappevurdering.
• Mappen skal inneholde obligatoriske arbeider fra emnene og læringsnotater.
• Det gis en sluttkarakter på emnet som baseres på innhold i vurderingsmappa.