Høyere yrkesfaglig utdanning i palliasjon har som mål å utdanne yrkesutøvere som kan ta initiativ til å utføre palliasjon til alvorlig og uhelbredelig syke pasienter i alle aldre. Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med palliasjon er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Pasienter i palliativ fase har ofte komplekse symptombilder som endrer seg hyppig og raskt, og de kan oppleve akutte tilstander og komplikasjoner som en del av forløpet. Dette kan medføre tap av fysisk funksjon, sviktende organfunksjon, polyfarmasi og et økende behov for pleie og omsorg. Studentene skal etter fullført utdanning kunne identifisere og ivareta palliasjon til pasienter i og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende, som kan være både barn, ungdom og voksne. Yrkesutøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Studentene skal gjennom utdanningen utvikle sin personlige og faglige kompetanse for å kunne hjelpe pasienter og deres pårørende til å møte de utfordringene de står overfor i forbindelse med alvorlig og uhelbredelig sykdom og behandling, eller til en verdig død.

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Demografisk utvikling, med blant annet økende antall personer med alvorlige kroniske sykdommer og økende andel eldre i befolkningen, gir økt etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester og behov for kvalifisert og kompetent personell. Det er viktig for velferdssamfunnet at vi greier å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Høyere yrkesfaglig utdanning i palliasjon vil kunne gi ansatte i sektoren spisskompetanse innen palliasjon til alvorlig og uhelbredelig syke og døende. Fagarbeidere med denne tilleggskompetansen kan bidra til oppbygging av et faglig godt tilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten i tråd med sentrale føringer. 

Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Meld.St.24 (2019-2020) Lindrende behandling og omsorg — Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve, omhandler forslag til hvordan lindrende behandling og omsorg kan utvikles til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Stortingsmeldingen skal bidra til mer åpenhet om døden og til at mennesker med behov for lindrende behandling og omsorg ivaretas på en helhetlig måte for best mulig livskvalitet og økt grad av valgfrihet ved livets slutt. Dette innebærer blant annet at flere skal kunne velge å være lengre hjemme og også å dø hjemme. Gjennom målrettede tiltak skal meldingen bidra til at alle mennesker får en verdig avslutning på livet, i tråd med egne ønsker og behov. Stortingsmeldingen peker på at de ansatte er den viktigste innsatsfaktoren for å forbedre tilbudet om lindrende behandling og omsorg. Det er behov for å heve kompetansenivået i tjenestene for at uhelbredelig syke og døende skal oppleve livets sluttfase som så trygg, smertefri og meningsfull som mulig.

NOU 2017: 16, På liv og død— Palliasjon til alvorlig syke og døende påpeker at for å møte pasientenes behov, trenger helse- og omsorgspersonell både kompetanse om grunnsykdommen og om palliasjon. I tillegg er det nødvendig å ha kompetanse til å gjenkjenne når det er behov for andre faggrupper og annen kompetanse enn den man selv har. Å møte en pasient med livstruende sykdom fordrer kompetanse i å kommunisere med pasienter og pårørende som er i en sårbar situasjon. Helsepersonell som arbeider ved enheter med behandling og oppfølging av pasienter som trenger palliativ behandling, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten, bør ha spesialisert kompetanse i palliasjon. Utdanning i palliasjon bør omfatte palliasjon til alle som har behov, uavhengig av diagnose og alder, og den må ivareta tidlig integrasjon av palliasjon, samt ha et tverrfaglig perspektiv.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2015) er utarbeidet som en del av de nasjonale handlingsprogrammene for kreftbehandling. Handlingsprogrammet omfatter tre ulike deler: Veiledning i forhold til kjennetegn og utfordringer ved palliasjon, faglige retningslinjer for aktuelle symptomer og tilstander, samt anbefalinger for organisering og kompetanse. Palliativ behandling gjelder ikke bare kreftpasienter, de mer generelle delene av handlingsprogrammet er også relevante og aktuelle i behandling og pleie til pasienter med andre alvorlige og kroniske sykdommer.