00HH59C Sykdommer og palliativ omsorg til alvorlig syke og døende
00HH59C Sykdommer og palliativ omsorg til alvorlig syke og døende
- Studiepoeng14
- EmneansvarligEdutorium Admin
- Start2021 Høst
a. Alvorlige sykdommer
- Hjertesykdom - hjertesvikt
- Lungesykdom – KOLS
- Nyresykdom - nyresvikt
- Nevrologiske sykdommer- MS, Parkinsons sykdom og ALS
- Kreftsykdommer og spredning – brystkreft, lungekreft, tarmkreft, prostatakreft, føflekkreft og tumor cerebri
- Demens
- Psykisk utviklingshemming
b. Konsekvenser av alvorlig sykdom og behandling, ivaretakelse av grunnleggende behov
- Ernæringsproblemer og kakeksi
- Funksjonssvikt
- Nedsatt immunforsvar
- Fatique
- Endret selvbilde og seksualitet
- Bivirkning av behandling
- Pårørendes rolle og betydning i den palliative sykdomsfasen
c. Kartlegging og vurdering av symptomer
- Kartleggingsverktøy
- Standardiserte observasjonsskjemaer
- Vurderingskompetanse
- Den fagskoleutdannede fagarbeiderens rolle i kartleggingsarbeid
d. Palliativ, symptomforebyggende og symptomlindrende behandling og omsorg
- Hyppig forkommende symptombilder i palliativ fase:
- Smerte
- Kvalme, brekninger og oppkast
- Obstipasjon og diaré
- Munntørrhet og andre plager fra munn og svelg
- Redusert appetitt, vekttap og dehydrering
- Dyspné
- Depresjon og angst
- Delirium
- Symptomforebyggende og symptomlindrende behandling og omsorg
- Medikamentell behandling
- Palliativ kirurgi og strålebehandling
- Omsorg og ikke - medikamentell behandling
- Alternativ og komplementær behandling
- Palliativ behandling av gamle
e. Pleie og omsorg ved livets slutt
- Tegn på nær forestående død
- Livets siste dager (LSD) (tiltaksplan)
- Etiske utfordringer i livets sluttfase
- Ivaretagelse av pårørende
Emne 3 tar for seg ulike alvorlige sykdommer, forekomst, mulige årsaker, symptomer og behandling og hvordan sykdommene påvirker pasientens behov i palliativ sykdomsfase og ved livets slutt. Emnet handler også om konsekvenser av sykdom, slik som ernæringsproblemer, funksjonssvikt, nedsatt immunforsvar, Fatique, endret selvbilde og om bivirkninger av behandling. Det settes søkelys på bruk av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy for å kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter. Emnet omhandler palliativ symptomforebygging og symptomlindrende behandling og omsorg, med stor vekt på smerte og smertelindring. Emnet omhandler også pleie og omsorg ved livets slutt og det å styrke pårørende i å være, og å oppleve å være en ressurs for pasienten.
Studenten
- har kunnskap om alvorlige hjerte- og lungesykdommer, kreft, nevrologiske sykdommer, psykisk utviklingshemming og demens og om symptomer, plager og behov sykdommene kan gi i palliativ sykdomsfase og ved livets slutt
- har kunnskap om konsekvenser som ulike alvorlige og uhelbredelige sykdommer kan ha for pasientens dagligliv og om bivirkninger av behandlingen
- har kunnskap om pårørendes rolle og betydning i palliativ sykdomsfase
- har kunnskap om ulike kartleggingsverktøy som kan brukes for å observere og dokumentere symptomer hos pasienter som er i palliativ fase
- har kunnskap om tiltak for å forebygge og lindre plagsomme symptomer hos pasienter i palliativ fase
- har kunnskap om endringer i pasientens tilstand som kan tyde på at døden er nært forestående
- har kunnskap om tiltaksplanen Livets siste dager, en plan for lindring i livets sluttfase
- har kunnskap om alternativ og komplementær behandling som kan bidra til å forebygge og lindre plagsomme symptomer
- har innsikt i nasjonale handlingsprogram og retningslinjer for palliasjon
Studenten
- kan anvende kunnskap om konsekvenser av sykdom og bivirkninger av behandling hos alvorlig og uhelbredelige syke og døende pasienter, til å planlegge og iverksette ikke-medikamentelle tiltak i samarbeid med pasienten, og tilpasset pasienten alder og forutsetninger
- kan anvende kartleggingsverktøy og standardiserte observasjonsskjemaer som er tilpasset ulike pasientgrupper til å kartlegge helsetilstand, ressurser og symptomer og til å identifisere behov for lindrende tiltak hos pasienter i palliativ fase og ved livets slutt
- kan anvende kunnskap om alvorlige sykdommer og palliasjon til å delta i palliativ behandling, og til å planlegge og iverksette ikke-medikamentelle tiltak som ivaretar pasientens behov for å forebygge og lindre plagsomme symptomer, og tilpasset pasientens alder og forutsetninger
- kan anvende kunnskap om pårørendes rolle og betydning i palliativ sykdomsfase til å styrke pårørende i å være, og å oppleve å være, en ressurs for pasienten
- kan observere og identifisere endringer i pasientens tilstand som kan tyde på at døden er nært forestående
- kan delta i bruk av tiltaksplanen Livets siste dager, en plan for lindring i livets sluttfase for å kvalitetssikre oppfølging av døende pasienter og deres pårørende
Studenten
- har forståelse for nasjonale handlingsprogram og faglige retningslinjer for palliasjon og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
- har forståelse for hvordan bruk av kartleggingsverktøy og standardiserte observasjonsskjemaer bidrar til å kvalitetssikre palliativ omsorg for alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter
- kan utføre palliativ omsorg etter alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienters ønsker og individuelle behov og tilpasset pasientens alder og kognitive og kommunikative evner
- har forståelse for og kan reflektere over faglige og etiske utfordringer og dilemmaer i møte med alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter
Mappekrav med individuelle refleksjonsnotat
- Konsekvenser av alvorlig sykdom og behandling, ivaretagelse av pasientens grunnleggende behov
- Palliativ, symptomlindrende behandling, ikke-medikamentelle tiltak og omsorg
- Pleie og omsorg ved livets slutt
Oversikt mappekrav
Emne |
Mappekrav/arbeidskrav |
Maks ant. ord/ Individuelt/Gruppe |
Vurdering |
Emne 3 |
Konsekvenser av alvorlig sykdom og behandling, ivaretagelse av pasientens grunnleggende behov |
2000/individuell |
Godkjent/ikke godkjent |
Palliativ, symptomlindrende behandling, ikke-medikamentelle tiltak og omsorg |
2000/gruppe |
Godkjent/ikke godkjent |
|
Pleie og omsorg ved livets slutt |
2000/individuell |
Godkjent/ikke godkjent |
|
Emne 2, 3 og 4 |
Presentasjonsmappe, 1 utvalgt og godkjent mappekrav fra hver av emnene 2, 3 og 4, påfølgende muntlig høring |
Gradert karakter, ekstern sensor |
Vedlegg - Formelle krav og vurderingskriterier for mappekrav
Formelle krav til innhold i mappekrav |
Kriterier for vurdering av mappekrav |
Vurderingsform
|
|
|
|
|
|
Hvert mappekrav vurderes med utgangspunkt i vurderingskriterier for mappekrav (se vedlegg under Vurdering). Faglærer/veileder gir skriftlig tilbakemelding innen 14 dager. Arbeidene vurderes med godkjent/ikke godkjent, og alle mappekrav må være godkjent før avsluttende vurdering (eksamen) som omfatter de fagspesifikke emnene.
- Aldring og helse (u.å.). Demens og palliasjon. Hentet fra https://www.aldringoghelse.no/demens/behandling/palliasjon/
- Dahlen, W. N., Ellingsen, K. E. & Berge, K. (2018). Kompetanse om palliativ behandling og omsorg for personer med psykisk utviklingshemming. Omsorg (1), 31-35. Hentet fra https://naku.no/sites/default/files/files/Berge_%20Omsorg%202018-1_til%20trykk.pdf
- Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving. Gyldendal akademiske forlag
- Helsedirektoratet. (2016) Kosthåndboken. (2016). Helsedirektoratet.
- Helsedirektoratet. (2015). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen.
- Holm, M. S. & Husebø, S (Red.). (2015). En verdig alderdom: Omsorg ved livets slutt. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Kap. 4 - 5, 9 – 11 og 17.
- Husebø, S. (2001). De siste dager og timer. Medlex Norsk Helseinformasjon.
- Kaasa, S. & Loge, J.H. (red.). (2016). Palliasjon. Nordisk lærebok. (3. utg.). Gyldendal. Kap. 6, 16-17, 19, 23, 28, 30, 32, 34, 37-38, 40, 42, 45, 49 og 51-55.
- Lindring i Nord, Kompetansesenter for Lindrende behandling. (2012). Håndbok i lindrende behandling. Universitetssykehuset Nord-Norge. Hentet fra: https://unn.no
- Reitan, A. M. & Schjølberg, T.K. (Red.). (2017). Kreftsykepleie: Pasient – Utfordring-Handling. (4. utg.). Cappelen Damm Akademisk. Kap. 6-7, 9-12, 15, 21 (2 sider), 27 - 32, 35 -36, 46 - 49.
- Westergård, B-E. (2017). Voksne og eldre med utviklingshemming trenger også palliativ omsorg. Sykepleien. Hentet fra https://sykepleien.no/meninger/innspill/2017/08/voksne-og-eldre-med-utviklingshemming-trenger-ogsa-palliativ-omsorg
Tilleggslitteratur
- Helsedirektoratet. (2010). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
- Helsedirektoratet. (2018). Brystkreft - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.
- Helsedirektoratet. (2018). Lungekreft, mesoteliom og thymom – handlingsprogram - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, mesoteliom og thymom
- Helsedirektoratet. (2017). Kreft i tykktarm og endetarm – handlingsprogram - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm.
- Helsedirektoratet. (2017). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av adenocarcinom i tynntarm.
- Helsedirektoratet. (2017). Demens - Nasjonal faglig retningslinje om demens.
- Helsedirektoratet. (2009). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (Veileder).
- Tretteteig, S. (Red.). (2016). Demensboka: lærebok for helse- og omsorgspersonell. Forlaget Aldring og helse.
- Helselovgivning, www.lovdata.no