Trygg sårbehandling

Med forbehold om akkreditering.

Fagskolemodulen Trygg sårbehandling, gir studentene en grundig innsikt i sårbehandlingens grunnprinsipper, årsaker til sår og faktorer som påvirker sårtilhelingen. De lærer å kjenne igjen og beskrive ulike sårtyper, samt hvordan disse kan forebygges og behandles. Systematisk dokumentasjon er en viktig del av sårbehandlingen. 

Sår vil kunne påføre pasienten lidelse i form av smerter og bekymringer, i tillegg til tid brukt til sårstell. Årsaker til dette kan være infeksjoner, lukt og lekkasjer. Studenten vil utvikle forståelse for hvordan dette påvirker pasientens livskvalitet i form av fysiske, psykiske, sosiale belastninger, og hvordan negative konsekvenser av sår kan reduseres. 

Sårbehandling er en tidkrevende oppgave i et helsevesen som allerede er presset av bemanningsutfordringer og begrensede økonomiske ressurser. Tradisjonelt sett har dette vært sykepleiernes ansvar, men fagskolestudenter med kompetanse i trygg sårbehandling, kan i stor grad bidra til å avlaste sykepleierne. Ved å ta mer ansvar innen dette feltet, kan de bidra til økt faglig nivå på arbeidsplassen, gjøre oppgavene mer attraktive og styrke rekrutteringen til helsesektoren.  

Etter fullført modul vil studentene ha den nødvendige kompetansen for å arbeide med sårbehandling i ulike deler av helsetjenesten. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• Har kunnskap om hud, hudpleie og sårhelingsprosessen 
• Har kunnskap om begreper, prosesser og utstyr som anvendes for å forebygge, observere og stelle ulike typer sår 
• Har innsikt i kvalitetsindikatorer for god sårbehandling 
• Har kunnskap om årsak til at ulike sår ikke heles 
• Har kunnskap om ulike tiltak og ulike hjelpemidler for å forebygge trykksår 
• Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen ernæring og hvordan dette påvirker tilheling av sår 
• Forstår egen bransjes betydning ved forebygging av sår i forhold til brukers livskvalitet og et økonomisk perspektiv 

Kandidaten

• Kan anvende faglig kunnskap for å forebygge og stelle sår ut ifra pasientens individuelle behov  
• Kan anvende TIMES i vurdering, behandling og dokumentasjon av ulike typer sår 
• Kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for stell og forebygging av ulike typer sår 
• Kan kartlegge pasientens helsetilstand, identifisere pasientens behov for hjelp ved bruk av klinisk blikk og standardiserte observasjons- og kartleggingsverktøy 

Kandidaten

• Har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper knyttet til hudutfordringer og livskvalitet, i arbeid med forebygging og stell av ulike typer sår 
• Har utviklet en etisk grunnholdning til arbeidet med observasjon og stell av sår 
• Kan bygge relasjoner med ulike faggrupper for å ivareta pasientens helhetlige behov for sårbehandling 
• Kan utvikle arbeidsmetoder og bidra til kunnskapsdeling innen observasjon og stell av sår, gjennom dokumentasjon og veiledning av kollegaer 

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

Formelt opptakskrav er fagbrev som helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider eller ambulansearbeider. Helsesekretærer og apotekteknikere kan søke med bakgrunn i autorisasjon.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i helsefagarbeider-, hjelpepleier-, omsorgsarbeider-, helsesekretær-, apotekniker eller ambulansearbeiderfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

eller 

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen helsearbeiderfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring 

eller 

• dokumentert autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring. 

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen sårbehandling i helse- og omsorgssektoren. Gjennomført og bestått fagskolemodul kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).