Solkraftanlegg og energilagring - Kompetanse om digitale system

Solkraftbransjen er i rask utvikling. Digitalisering og automatisering spiller en nøkkelrolle i effektiv drift, vedlikehold og optimalisering av solkraftanlegg og energilagringssystemer. Bransjen trenger fagarbeidere som kan bruke digitale verktøy for å øke energieffektiviteten, redusere kostnader og sikre stabil strømforsyning i en stadig mer automatisert og datadrevet energisektor. Fagskolemodulen gir fagarbeideren kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse om digitale system innen solkraftanlegg og energilagring. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten 

• har kunnskap om digitale systemer som anvendes innenfor solkraft og energilagring 
• har kunnskap om hvordan energiproduksjon, lagring og forbruk balanseres digitalt 
• har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet i arbeid med digitale system innen solkraftanlegg og energilagring 
• har bransjekunnskap og kjennskap til solkraftanlegg og energilagring 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om oppbygning og dataflyt i digitaliserte solkraftanlegg 
• forstår egen bransjes betydning for datainnsamling og kommunikasjon brukt i solkraftanlegg og energilagring 

Kandidaten 

• kan anvende faglig kunnskap om dokumentering av periodisk ettersyn etter sjekkliste 
• kan anvende relevante faglige verktøy for å koble til og verifisere datakilder, lese trender og Dashboard, sette enkle alarmgrenser og feilsøke vanlige avvik innen energistyring 
• kan fine informasjon og fagstoff som er relevant for overvåking og datainnsamling i digitale systemer innen solkraftanlegg og energilagring 
• kan kartlegge en situasjon rundt valg, parametrisering og begrunnelse av enkel optimalisering i digitale systemer ved solcelleanlegg 

Kandidaten 

• har forståelse for yrkesetiske og HMS – prinsipper i arbeid med digitale system innen solkraftanlegg og energilagring 
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag knyttet til optimalisering av drift og ytelse i digitale systemer for solkraftanlegg og energilagring 
• kan bygge relasjoner med fagfeller på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper for å utvikle helhetlige faglige løsninger og arbeidsmetoder innen digitale system for solkraftanlegg og energilagring 
• kan utføre utregning av effekt/energi/kost (kW, kWh, NOK/kWh) og tolke grafer/tabeller ved bruk av digitale systemer innen solkraftanlegg og energilagring 
• kan utføre arbeidet ved bruk av digitale/nettverksverktøy for oppsett og drift av solkraft 

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev fra studieretning Bygg og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, teknologi og industrifag, eller studieforberedende utdanningsprogram.  

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.  

eller 

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring 

eller 

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen eksempelvis elektro, energi, IT, bygg og drift. 

Gjennomført og bestått fagskolemodul kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Avsluttende vurdering består av en obligatorisk moduleksamen.

Karakterskala

I vurderingen benyttes karakterbetegnelsen A-F. Beste karakter er A og F er ikke bestått. 

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).