Solcellemontasje - HMS og regelverk

Utbygging av solkraft er en viktig del av Norges fornybare energistrategi, med sterk vekst drevet av klima- og miljøinvesteringer. Bransjen har behov for målrettet utdanning og oppdatert kompetanse innen HMS og regelverk knyttet til solcellemontasje. Fagskolemodulen dekker gjeldende regelverk, forskrifter og standarder, inkludert bygg- og energilovgivning. Temaer som elsikkerhet og brannforebygging, arbeid med solkraftanlegg på alle typer bygninger og/eller bakkemonterte solkraftanlegg er også inkludert. Etter endt modul skal fagarbeideren ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen Solcellemontasje - HMS og regelverk.   

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som benyttes i prosjektering og installasjon av solcelleanlegg 
• har innsikt i byggetekniske krav og elektriske installasjoner ved solcelleanlegg 
• har innsikt i relevant regelverk og standarder som arbeidsmiljøloven, elsikkerhet og brannforebygging, samt forskrifter for solcellemontasje 
• har bransjekunnskap om prosjektering og installasjon, planlegging, design, kvalitetskontroll og dokumentasjon knyttet til solcelleanlegg 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om digital sikkerhet innen solcelleanlegg 

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap ved digitale sikkerhetsbrudd knyttet til solcelleanlegg
• kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer knyttet til solcellemontasje
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for montasje av solcelleanlegg 
• kan kartlegge et arbeid og identifisere risikoer knyttet til utførelse av arbeidet 

Kandidaten

• har forståelse for yrkes og bransjeetiske prinsipper knyttet til risikovurdering og forebyggende tiltak i arbeid med solcelleanlegg
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelse av HMS-arbeid knyttet til solcellemontasje
• kan utføre sitt arbeid med solcellemontasje med forståelse for trusselbildet og eventuelle konsekvenser av cybertrusler

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev fra studieretning Bygg og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, teknologi og industrifag, energimontørfaget, automatiseringsfaget, eller studieforberedende utdanningsprogram.  

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

eller 

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring 

eller 

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen eksempelvis elektro, energi, bygg og drift. Gjennomført og bestått fagskolemodul kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).