KI for bedre samordning og kvalitet i industri- og byggenæringen

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre måten vi jobber, lærer og samhandler på – også innenfor anlegg, industri og tekniske fag. Denne modulen gir deg en praktisk og yrkesrelevant innføring i hvordan KI-teknologi kan brukes til å effektivisere arbeidsprosesser, forbedre beslutningsgrunnlag og skape nye muligheter i din bransje.  

Modulen gir også innsikt i gjeldende lovverk og personvern (GDPR), som er en forutsetning for trygg og etisk bruk av KI i industri- og byggenæringen. 

Gjennom konkrete eksempler lærer du hvordan KI fungerer, hva som kreves for å ta det i bruk, og hvilke etiske hensyn som må tas. Du trenger ikke forkunnskaper i programmering – vi fokuserer på forståelse, anvendelse og kritisk refleksjon. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten 

• Har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor industri- og byggenæringen, med særlig vekt på kunstig intelligens (KI) 
• Har kunnskap om grunnleggende begreper innen kunstig intelligens (KI) og maskinlæring 
• Har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet som er relevante for digitalisering i bygge- og anleggsprosjekter, inkludert personvern (GDPR) og digitale flater 
• Har innsikt i forskjellen mellom IT- og OT-systemer og kan vurdere datasikkerhet og personvern ved samhandling mellom disse 
• Har innsikt i hvordan KI kan brukes for bedre kvalitetssikring, ressursstyring og effektivitet i bygge- og industriprosesser 
• Kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om samordning og kvalitet i industri- og byggenæringen, gjennom bruk av KI 
• Forstår betydningen av digitalisering og KI for verdiskaping, bærekraft og konkurransekraft i industri- og byggenæringen 

Kandidaten 

• Kan anvende faglig kunnskap om KI-verktøy i praktiske problemstillinger knyttet til samordning, ressursstyring og kvalitetskontroll 
• Kan anvende faglig kunnskap om KI-verktøy i kombinasjon med industrielle styringssystemer (PLS, DeltaV) for prosessforbedring og overvåking 
• Kan finne informasjon og fagstoff om KI, digitale verktøy (BIM, PLS, SCADA) og personvernregelverk (GDPR) 
• Kan kartlegge situasjoner og identifisere faglige problemstillinger hvor KI kan forbedre samhandling og kvalitet i industri- og byggenæringen 

Kandidaten 

• Har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper ved bruk av KI i arbeidshverdagen i industri- og byggenæringen 
• Har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket 
• Kan identifisere og håndtere etiske og juridiske problemstillinger, herunder personvern (GDPR) og datasikkerhet for bedre samordning og kvalitet i industri- og byggenæringen 
• Kan bygge relasjoner og samhandle med ulike faggrupper i industri- og byggenæringen, knyttet til digitaliseringsprosesser samt muligheter og begrensninger ved KI  
• Kan i sin rolle utvikle arbeidsmetoder som bidrar til økt digital modenhet i virksomheten 

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev fra studieretning Bygg og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, teknologi og industrifag, eller studieforberedende utdanningsprogram.  

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.  

eller 

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring 

eller 

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen eksempelvis planlegging, kvalitetssikring eller HMS-arbeid fra industri- og byggenæringen, erfaring med digitale systemer, datadrevet beslutningsstøtte eller bygningsinformasjonsmodulering, eller prosjektledelse og drift i bygge- og anleggsprosjekter.

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).