KI i drift

Kunstig intelligens tas i økende grad i bruk i industri, drift, vedlikehold og tekniske støttefunksjoner. For mange virksomheter handler utfordringen ikke først og fremst om å utvikle avanserte KI-modeller, men om å forstå hvor teknologien kan være nyttig, hvilke data som trengs, og hvordan løsninger kan brukes og evt. forvaltes på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. 

Modulen KI i drift gir deltakerne et praksisnært grunnlag for å forstå og vurdere bruk av kunstig intelligens i egen arbeidshverdag. Modulen legger vekt på konkrete brukstilfeller, datagrunnlag, kvalitet, risiko og forsvarlig bruk. 

Deltakerne skal ikke utdannes til programmerere eller modellutviklere. Målet er at de skal kunne delta bedre i fagsamtaler, vurderinger og praktisk arbeid knyttet til KI-løsninger i drift. De skal kunne stille relevante spørsmål, se muligheter og begrensninger, og bidra til at løsninger tas i bruk på en strukturert måte. 

Modulen passer for fagarbeidere, teknikere, driftsoperatører, arbeidsledere og andre som arbeider med produksjon, drift, vedlikehold, kvalitet, IT eller digitalisering. Undervisningen knyttes til praktiske eksempler fra arbeidslivet. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale begreper, prosesser og verktøy knyttet til kunstig intelligens i drift, forbedringsarbeid og tekniske arbeidsprosesser  

• har kunnskap om forskjeller og sammenhenger mellom automatisering, maskinlæring, generativ kunstig intelligens og KI-baserte systemer  

• har kunnskap om hvordan kunstig intelligens kan brukes som beslutningsstøtte og støtte til forbedringsarbeid i egen virksomhet  

• har kunnskap om betydningen av datagrunnlag, datakvalitet og relevante data ved bruk av kunstig intelligens  

• har kunnskap om risiko ved bruk av kunstig intelligens, herunder svak datakvalitet, informasjonssikkerhet, personvern og uønskede konsekvenser for virksomheten  

• har innsikt i prinsipper for ansvarlig bruk av kunstig intelligens i tekniske og driftsnære miljøer, med vekt på menneskelig kontroll, dokumentasjon, åpenhet, kvalitet, sikkerhet og verdiskaping 

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om kunstig intelligens på praktiske problemstillinger i drift, forbedringsarbeid og tekniske arbeidsprosesser  

• kan identifisere enkle og relevante brukstilfeller for kunstig intelligens i egen arbeidshverdag eller virksomhet  

• kan vurdere om et KI-forslag har et tydelig behov, realistisk nytte og praktisk verdi for virksomheten  

• kan kartlegge hvilke data som kan være relevante for et KI-basert tiltak, og vurdere om dataene virker tilstrekkelige, forståelige og egnet for formålet  

• kan gjennomføre en enkel vurdering av risiko, ansvar og menneskelig kontroll ved bruk av kunstig intelligens i en konkret driftssituasjon  

• kan finne og bruke relevant informasjon og fagstoff for å vurdere en praktisk problemstilling knyttet til kunstig intelligens  

• kan foreslå enkle tiltak for tryggere og mer ansvarlig bruk av KI, for eksempel bedre dokumentasjon, tydeligere ansvar, avgrenset pilot, menneskelig kontroll eller stopp av et svakt forslag 

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper ved bruk av kunstig intelligens i drift og tekniske miljøer  

• har utviklet en etisk grunnholdning til bruk av kunstig intelligens, med vekt på ansvar, menneskelig kontroll, informasjonssikkerhet og konsekvenser for virksomheten  

• kan kommunisere praktiske muligheter, begrensninger og risiko ved kunstig intelligens på en forståelig måte  

• kan være en kritisk og konstruktiv medspiller i dialog med ledelse, IT, leverandører, fagmiljøer og andre relevante aktører  

• kan bidra til at KI-løsninger vurderes i sammenheng med drift, kvalitet, sikkerhet, dokumentasjon, forbedringsarbeid og virksomhetens behov 

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev fra fautomatiseringsfaget, IT-driftsfaget, dataelektronikerfaget, industrimekanikerfaget, produksjonsteknikkfaget, kjemiprosessfaget, logistikkfaget, elektrikerfaget, CNC-maskineringsfaget, laboratoriefaget, energioperatørfaget eller tavlemontørfaget. 

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.  

eller 

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring 

eller 

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen eksempelvis industri, drift, produksjon, vedlikehold, tekniske anlegg, automasjon, IT-drift, logistikk, kvalitet, HMS, avvikshåndtering, dokumentasjon, datafangst, forbedringsarbeid eller digitalisering.

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).