Industriell cybersikkerhet – Trusler, risiko og tiltak

Med forbehold om akkreditering.

Digitaliseringen av industrien har skapt store gevinster i form av effektivitet, fleksibilitet og datadrevet styring. Samtidig har denne utviklingen gjort industrielle systemer mer sårbare for cyberangrep. Operasjonell teknologi (OT), som styrer kritiske prosesser i produksjon, energi, transport og vannforsyning, er i dag tett integrert med IT-systemer og IoT-enheter. Dette øker risikoen for alvorlige hendelser som kan påvirke sikkerhet, miljø og samfunnets kritiske funksjoner. 

Behovet for kompetanse innen cybersikkerhet i industrielle miljøer er derfor stort. Myndigheter og bransjeorganisasjoner stiller stadig strengere krav til sikring av OT-systemer, og virksomheter må ha fagpersoner som forstår både teknologien og trusselbildet. Ny lov om digital sikkerhet kom også i 2025, som blant annet stiller større IT- og OT-sikkerhetskrav til virksomheter med særlig betydning for samfunnet.  Denne modulen gir innføring i hvordan man beskytter industrielle systemer mot digitale trusler, med fokus på lovverk, standarder, risikostyring og tekniske tiltak. 

Gjennom modulen vil du få grunnleggende innføring blant annet i: 

• Hvorfor cybersikkerhet er kritisk for industrielle systemer og hvordan lovverk og standarder påvirker praksis. 
• Sammenhengen mellom IT, IoT og OT, og hvordan ulike teknologier skaper nye sårbarheter. 
• Trusselbildet for OT-miljøer, typiske angrepsmetoder og hvordan skadevare kan nå inn i operasjonell teknologi. 
• Sikring av nettverk, endepunkter og kommunikasjonsprotokoller i industrielle miljøer. 
• Hvordan planlegge for livssyklushåndtering, beredskap og gjenoppretting etter hendelser. 
• Betydningen av sikkerhetskultur og opplæring for å redusere risiko. 

Med 10 studiepoeng på NKR nivå 5.1 er modulen utviklet for fagpersoner som ønsker å styrke sin kompetanse og bidra til sikrere og tryggere industrielle miljøer i egen virksomhet. Fagskolemodulen krever ikke bakgrunnskunnskap eller erfaring med IT- eller OT-sikkerhet, men grunnleggende IT-ferdigheter er en stor fordel. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor industriell cybersikkerhet, inkludert IT-, IoT- og OT-arkitekturer, nettverkstopologi og vanlige kommunikasjonsprotokoller 
• har innsikt i relevant regelverk, standarder for OT-sikkerhet (som NIS2, IEC 62443, ISO 27000-serien), samt bransjepraksis knyttet til sikker drift av industrielle og kritiske systemer 
• har bransjekunnskap om industrielle kontrollsystemers oppbygging, utvikling fra tradisjonelle lokale systemer til moderne nettverks- og skyintegrerte løsninger, og tilhørende sikkerhetsutfordringer 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om trusselinformasjon, oppdateringer, sårbarhetsvarsler og sikkerhetsanbefalinger i industriell cybersikkerhet 
• forstår industriell cybersikkerhets betydning for verdiskaping, samfunnssikkerhet, beredskap, helse, miljø og sikkerhet (HMS), samt konsekvenser av angrep mot OT-miljøer 

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap på teoretiske problemstillinger knyttet til sikring av industrielle systemer og kritiske digitale prosesser 
• kan finne teknisk informasjon, dokumentasjon, sårbarhetsbeskrivelser, standarder og fagstoff som er relevant for å løse yrkesfaglige sikkerhetsutfordringer i industrielle miljøer 
• kan kartlegge trusler, sårbarheter, risikoer og avhengigheter i OT- og hybrid IT/OT-miljøer, og identifisere behov for tiltak gjennom risikovurdering, systemgjennomgang og trusselvurdering 

Kandidaten

• har forståelse for bransjeetiske prinsipper knyttet til sikkerhet, konfidensialitet, pålitelighet, ansvarlig tilgang og håndtering av sensitiv informasjon i kritiske industrielle systemer 
• har utviklet en etisk grunnholdning til arbeid med risikovurdering, hendelser og beslutninger som påvirker sikkerhet og drift i industrien 
• kan utføre arbeid knytte til tilpassing av tiltak, beredskap, kommunikasjon og sikkerhetsarbeid etter ulike målgruppers behov, inkludert operatører, teknisk personell og ledelse 
• kan bygge relasjoner og samarbeide med fagfeller og tverrfaglige team, inkludert drift, vedlikehold, IT, leverandører og eksterne beredskaps- og sikkerhetsaktører 
• kan utvikle og forbedre arbeidsmetoder og sikkerhetskultur gjennom livssyklushåndtering, erfaringsoverføring og læring etter hendelser

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring.  

For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev innen IT driftsteknikerfaget, IT utviklerfaget, IKT-serviceteknikerfaget, Automatiseringsfaget, Elektrikerfaget, Kontor og administrasjonsfaget, Telekommunikasjonsmontørfaget, Dataelektronikerfaget, Avionikerfaget, Romteknologi, Optroniker, eller studieforberedende utdanningsprogram.   

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.  

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.  

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til: 

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.   

eller  

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring  

eller  

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

Med relevant arbeidserfaring menes eksempelvis erfaring fra drift av IT-systemer, nettverk eller servere. Arbeid med utvikling av programvare, spesielt med fokus på sikker kodepraksis, support, brukerstøtte og feilsøking innen IKT eller lignende. 

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).