Havvind: Verdikjeder og konseptforståelse

Havvindsektoren er en av de raskest voksende energisektorene globalt og representerer en kritisk løsning for å oppnå klimamålene og sikre energiforsyningen. Norge har som mål å bli en ledende havvindnasjon, og regjeringen har satt ambisiøse mål for utbygging av havvindkapasitet. 

Den raske veksten i havvindsektoren skaper et akutt behov for kvalifisert arbeidskraft med bred forståelse for hele verdikjeden. Dagens utdanningstilbud dekker ofte spesialiserte områder, men det mangler helhetlige utdanninger som gir oversikt over alle aspekter ved havvindutvikling - fra tidlig planlegging og regulatoriske prosesser til konstruksjon, drift og avvikling. 

Modulen "Havvind: Verdikjeder og konseptforståelse" er utviklet for å møte dette samfunnsbehovet ved å gi deltakerne en bred og solid grunnleggende forståelse av havvindindustriens kompleksitet. Modulen skal bidra til å: 

• Utdanne kompetent arbeidskraft som kan understøtte Norges ambisjoner om å bli en ledende havvindnasjon 
• Bygge bro mellom ulike fagdisipliner og aktører i havvindverdikjeden 
• Gi en helhetlig forståelse som gjør deltakerne i stand til å bidra mer effektivt i tverrfaglige havvindprosjekter 
• Fremme innovasjon og bærekraftig utvikling gjennom økt forståelse for teknologiske og samfunnsmessige sammenhenger 
• Styrke Norges konkurranseevne i det internasjonale havvindmarkedet 

Modulen retter seg mot både nyutdannede som ønsker å entre havvindsektoren, og erfarne fagpersoner som trenger bredere kompetanse for å navigere i denne tverrfaglige industrien. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes i havvindindustrien, med vekt på hele verdikjeden for havvindprosjekter 

• har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet knyttet til sikkerhet og sikring, beredskap og digitale løsninger i arbeid med havvind 

• har bransjekunnskap og kjennskap til havvind i Norge og internasjonalt 

• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap knyttet til de ulike stegene i verdikjeden for havvind 

• forstår havvindnæringens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv, sammenlignet med andre energiteknologier (for eksempel kjernekraft) 

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til planlegging, utbygging, drift, vedlikehold og avvikling av havvindprosjekter 

• kan anvende relevante digitale og andre faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer innenfor havvindsektoren 

• kan finne informasjon og fagstoff om nasjonale og internasjonale planer som er relevante for problemstillinger knyttet til klima-/naturfotavtrykk og livet i havet 

• kan kartlegge en situasjon knyttet til HMS i havvindsektoren og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak 

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innenfor de ulike stegene i verdikjeden knyttet til havvind 

• har utviklet en etisk grunnholdning knyttet til norsk produksjonskapasitet og ressurser vs. import innen havvindsektoren 

• kan utføre arbeidet knyttet til verdikjeden for havvindprosjekter etter utvalgte målgruppers behov 

• kan bygge relasjoner med fagfeller, på tvers av fag knyttet til planlegging, regulering og finansiering, samt med eksterne målgrupper i havvindsektoren 

• kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for havvindindustrien 

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Utdanningen gir praktisk rettet kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. 
For opptak til modulen «Havvind: Verdikjeder og konseptforståelse» kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev innen Teknologi- og industrifag, Bygg- og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Naturbruk, Salg, service og reiseliv, eller studieforberedende utdanningsprogram.  

Av dokumentasjon må både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring legges ved. 

Anbefalte forkunnskaper er god engelskkunnskap, da deler av pensumlitteraturen er på engelsk. 

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til: 

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i yrkesfag innen Teknologi- og industrifag, Bygg- og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi, Informasjonsteknologi og medieproduksjon, Naturbruk eller salg, service og reiseliv. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring. 

eller 

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse tilsvarende Vg3-nivå for relevante yrkesfaglige utdanningsprogram. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring, 

eller 

• dokumentasjon på høyere utdanning som vurderes som relevant for modulen, i kombinasjon med dokumentert relevant arbeidserfaring. 

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver eller kurs innen olje- og gassvirksomhet, maritim industri, verftsindustri, kraftproduksjon, fabrikasjon etc. 

Gjennomført og bestått fagskolemodul kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev. 

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).