Digital sårbarhet og sikkerhet – Cyber security

Med forbehold om akkreditering.

I en tid der digitale løsninger er grunnlaget for verdiskaping og samfunnsutvikling, øker også risikoen for angrep, misbruk og teknologiske sårbarheter. Cybertrusler kan ramme alle typer virksomheter og få alvorlige konsekvenser for økonomi, personvern og tillit. Derfor er det avgjørende å ha kompetanse som gjør det mulig å forebygge, oppdage og håndtere digitale sikkerhetsutfordringer. 

Denne modulen gir en helhetlig forståelse av digital sikkerhet, fra grunnleggende prinsipper til praktiske metoder for risikovurdering og styring. Studentene får innsikt i hvordan sikkerhetskultur, teknologi og regelverk henger sammen, og hvordan man kan bidra til robuste og bærekraftige digitale løsninger. Modulen gir også perspektiver på etiske dilemmaer og samfunnsansvar knyttet til digital sikkerhet. 

Med 7,5 studiepoeng på NKR nivå 5.1 er modulen utviklet for fagpersoner som ønsker å styrke sin kompetanse og bidra til tryggere digitale tjenester i egen virksomhet. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om sentrale begreper, prosesser, metoder og verktøy som anvendes innenfor cybersikkerhet, inkludert risikostyring, trusselvurdering, sikkerhetskultur, kryptering, sikkerhetsstandarder, skysikkerhet, digitale angrep og hendelseshåndtering, sikker programutvikling samt IoT- og OT-sikkerhet 
• har kunnskap om sentrale lover, forskrifter og forskriftskrav knyttet til cybersikkerhet, personvern og informasjonssikkerhet (f.eks. GDPR, NIS2, ISO/IEC 27001) 
• kjenner til aktuelle yrkesroller og ansvarsområder innen cybersikkerhet, inkludert drift, hendelseshåndtering, sikker utvikling og IoT/OT-sikkerhet 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap og holde seg orientert om nye sikkerhetstrusler og relevante teknologier, og vurdere hvordan disse påvirker eksisterende sikkerhetsløsninger 
• forstår fagområdets betydning i et samfunns-, verdiskapings- og sikkerhetsperspektiv 
• har kunnskap om etiske dilemmaer og faglige problemstillinger innen cybersikkerhet 

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen cybersikkerhet 
• kan bruke relevante verktøy, teknikker, metoder og prosedyrer for å identifisere, analysere og håndtere problemstillinger innen blant annet IoT- og OT-sikkerhet, skysikkerhet og risikostyring 
• kan finne informasjon og fagstoff for å støtte beslutninger i cybersikkerhetsarbeid, som risikoanalyser, hendelseshåndtering eller sikkerhetsforbedringer 
• kan gjennomføre sikkerhetskartlegging av systemer, nettverk og prosesser for å identifisere sårbarheter og trusler 

Kandidaten

• har forståelse for etiske problemstillinger knyttet til cybersikkerhet, som håndtering av persondata, overvåkning, digital integritet og ansvarlig bruk av informasjon 
• kan utføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen cybersikkerhet, både selvstendig og i samarbeid med andre 
• kan utføre sikkerhetsarbeid og kommunikasjon til ulike målgrupper, som teknisk personell, ledelse, sluttbrukere og eksterne samarbeidspartnere 
• kan samarbeide med IT-avdelinger, utviklere, ledelse og eksterne partnere for å implementere sikkerhetstiltak og håndtere sikkerhetshendelser 
• kan utvikle og forbedre metoder for sårbarhetsvurdering, sikkerhetsovervåkning, hendelseshåndtering og risikostyring 

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring.  

For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller svennebrev innen IT driftsteknikerfaget, IT utviklerfaget, IKT-serviceteknikerfaget, Automatiseringsfaget, Elektrikerfaget, Kontor og administrasjonsfaget, Telekommunikasjonsmontørfaget, Dataelektronikerfaget, Avionikerfaget, Romteknologi, Optroniker, eller studieforberedende utdanningsprogram.   

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.  

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.  

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til: 

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.   

eller  

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram som nevnt under formelle opptakskrav. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring  

eller  

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

Med relevant arbeidserfaring menes eksempelvis erfaring fra drift av IT-systemer,  

nettverk eller servere. Arbeid med utvikling av programvare, spesielt med fokus på sikker kodepraksis, Support, brukerstøtte og feilsøking innen IKT eller lignende. 

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering
Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).