Bestillerkompetanse innen digitale tjenester

Med forbehold om akkreditering.

Digitalisering og økende krav til sikkerhet gjør bestillerkompetanse til en kritisk ferdighet i både offentlig og privat sektor. Rollen som bestiller handler ikke bare om innkjøp, men om strategisk styring, risikovurdering og etterlevelse av relevant lovverk. Manglende kompetanse kan gi alvorlige konsekvenser for virksomhetens sikkerhet og økonomi. 

Denne modulen gir deltakerne grunnleggende og videregående kunnskap om hvordan man stiller riktige krav til leverandører, vurderer risiko og sikrer kvalitet i digitale anskaffelser. Temaene omfatter strategisk bestillerrolle, lovverk og reguleringer, risikohåndtering, leverandørmodeller og tjenesteutsetting, samt sentrale prinsipper for sikkerhet som Zero Trust og utfordringer ved sky- og hybridløsninger.  

Det legges også vekt på hvordan sikkerhetsvalg påvirker virksomhetens økonomi og robusthet. 

Modulen gir 7,5 studiepoeng og er plassert på NKR nivå 5.1. 

Etter endt modul skal studentene ha oppnådd følgende overordnede læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om strategisk og operativ bestillerrolle i digitale prosjekter, og forstår hvordan virksomhetsstrategi og digital strategi samspiller 
• har innsikt i relevant lovverk, forskrifter og standarder som påvirker digitale anskaffelser, inkludert GDPR, sikkerhetsloven, anskaffelsesregelverk og compliance-krav 
• har bransjekunnskap om sikkerhetsstyring og compliance i digitale anskaffelser, inkludert krav til dokumentasjon og revisjon 
• har kunnskap om Zero Trust-prinsipper og hvordan dette påvirker kravspesifikasjon, sikkerhetsarkitektur og risikohåndtering 
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om kritisk infrastruktur og nasjonale føringer for beredskap, samt aktøransvar og samarbeid på tvers av sektorer

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om styringsmodeller og formulere behov og krav i digitale prosjekter, med vekt på sikkerhet, kvalitet og kostnadseffektivitet 
• kan anvende juridiske krav og regelverk i utforming av kravspesifikasjoner, leverandørvalg og kontrakter 
• kan anvende styringsverktøy som SLA-er, KPI-er og andre måleindikatorer for å sikre kvalitet og kontroll i digitale prosjekter 
• kan kartlegge trade-offs og vurdere brukervennlighet, kostnad og sikkerhet, og behov for prioriteringer 

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper knyttet til egen bestillerrolle, samt strategisk styring og forbedring i digitaliseringsprosesser 
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket ved å sikre at digitale anskaffelser, kravspesifikasjoner og leverandørvalg gjennomføres på en måte som ivaretar lovverk, personvern, datasikkerhet og rettferdige anskaffelsesprinsipper 
• kan bidra til virksomhetens sikkerhetsstyring, forstå roller og ansvar, og sikre at sikkerhet ivaretas i hele leverandørkjeden 
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper ved å etablere effektive samarbeid i digitale prosjekter og anskaffelser 
• kan utvikle arbeidsmetoder for å vurdere fordeler og ulemper ved outsourcing, leverandørstyring og kontraktsmodeller 

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskolemodulen kreves det fullført og bestått videregående opplæring. Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

For opptak til fagskolemodulen kreves fullført 3-årig videregående opplæring innen yrkesfaglig eller studieforberedende utdanningsprogram. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning. Av dokumentasjon kreves både fagbrev/svennebrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring. 

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid. 

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs. 

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til: 

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram eller generell studiekompetanse. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring 

eller 

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3- læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring. 

eller 

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring. 

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver knyttet til eksempelvis IT-support, drift eller utvikling, kontor- og administrasjonsarbeid, prosjektarbeid innen digitalisering eller anskaffelser, logistikk og innkjøp, økonomi- og regnskapsarbeid, arbeid med digitale prosjekter, kravspesifikasjon, leverandørkontakt eller lignende.  

Vurderingsformen har sammenheng med modulens læringsutbyttebeskrivelse og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Modulvurdering

Modulen avsluttes med at studentene leverer et arbeidskrav som danner grunnlag for vurdering. Arbeidskravet er i form av en individuell moduleksamen. Vurdering fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på modulen skal gis. Karakteren som benyttes er A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. 

Ved moduleksamen vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakterutskrift utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).