10TE13B Elektroniske systemer
10TE13B Elektroniske systemer
- Emnebeskrivelse
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.2
- FagområdeElektrofag
- StudieprogramFordypning i Elkraft
- StudiestedOslo
- Studiepoeng10
- Start2024 Høst
- EmneansvarligEdutorium Admin
- Fordypning i Elkraft
Læringsutbytte for emnet:
Studenten
- har kunnskap om oppbygging og virkemåte til digitale og analoge systemer
- har kunnskap om ulike metoder for elektronisk kommunikasjon og overføring av signaler mellom enheter
- har kunnskap om kvalitetsvurdering av kommunikasjonsløsninger og dimensjonering av analoge og digitale systemer
- har kunnskap om begreper og definisjoner innen datanettverk og nettverksstrukturer
- har kunnskap om mikrokontrollerkretser og bruken av disse
- har kunnskap om ESD og måleteknikk for elektroniske systemer og bruk av relevant måleverktøy
- kan vurdere eget arbeid med elektroniske systemer i henhold til gjeldende normer, bransjestandarder og krav til kvalitet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om elektroniske systemer
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elektroniske systemer
Studenten
- kan gjøre rede for valg av komponenter og utstyr til digitale og analoge systemer fra datablader og teknisk dokumentasjon og ta hensyn til EMC i forbindelse med støypåvirkning og temperaturendringer
- kan gjøre rede for valg av simuleringsverktøy til elektroniske systemer for test og verifisering av virkemåte
- kan gjennom laboratoriearbeid/simulering anvende relevant måleutstyr for måling og feilsøking på elektroniske systemer, og vurdere måleresultatene
- kan reflektere over resultater fra målinger med relevant måleutstyr på elektroniske systemer og justere disse under veiledning
- kan gjøre rede for valg av elektroniske tegneverktøy til framstilling- og systematisering av dokumentasjon
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innen elektroniske systemer og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak
Studenten
- kan planlegge, dokumentere og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter i forbindelse med elektroniske systemer alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan utarbeide planer og instrukser innen fagområde elektroniske systemer etter kundens behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektroniske systemer og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
- kan utveksle synspunkter med andre innen elektrofaget og formidle sin kompetanse til brukere av systemene
- kan bidra til faglig utvikling ved å følge med på ny teknologi innen elektroniske systemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Elektromatematikk (Integrert)
Elektromatematikk er en integrert del av emnet
Analog- og digitalteknikk
Praktisk kjennskap til konstruksjons- og beregningsmåter for analoge og digitale kretser
Mikrokontrollteknikk
Bestående av mikrokontrollernes oppbygging, funksjon og bruksområder, i tillegg til enkel programmering og funksjonstesting
Elektronisk måleteknikk og statisk elektrisitet (ESD)
Arbeid knyttet til måling og feilsøking på elektroniske kretser ved å bruke egnet måleutstyr og riktig behandling av elektroniske komponenter.
Elektronisk kommunikasjon
Grunnleggende innsikt i hvordan ulike transmisjonsmetoder kan brukes, herunder BUStopologi for nettverkssystemer, samt forstå hvilke fysiske begrensninger som gjelder.
Laboratoriearbeid/simulering
Alternative muligheter for arbeid med elektroniske systemer er databasert simulering eller fysisk arbeid på lab. Begrepet laboratoriearbeid defineres både som en fysisk ferdighetstrening i en lab eller som simulering av elektroniske systemer ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.
Konstruksjon, dokumentasjon og regelverk
Bygge opp, lage eller utføre en konstruksjon som innebærer tegningsunderlag for elektroniske kretser og kretskortlayout for elektronikkproduksjon. Sammen med regelverk blir dette dokumentasjon som inngår i faglig ledelse.
Individuelle oppgaver
Tema, som ikke blir dekket av tverrfaglige prosjektoppgaver, gis som individuelle skriftlige oppgaver. Det kan være 1-3 slike individuelle oppgaver i emnet. Oppgavene vurderes med karakter bestått / ikke bestått. Oppgavene må vurderes til karakter bestått for å bli godkjent.
Labøvelser
Tema, som ikke blir dekket av tverrfaglige prosjektoppgaver, kan gis som egne lab-øvelser og utføres i et teamsamarbeid. Øvelsen vurderes med karakter bestått / ikke bestått. Øvelsen må vurderes til karakter bestått for å bli godkjent.
Prosjektplan
Studentteamene er ansvarlig for å utarbeide en prosjektplan og en fremdriftsplan for hvert studentprosjekt. For å få arbeidskravet godkjent må planen godkjennes av hovedveilederen for den Tverrfaglige prosjektoppgaven.
Tverrfaglige prosjektoppgaver
Studenten skal gjennomføre 2 tverrfaglige prosjektoppgaver der tema fra emnet inngår.
- Prosjektoppgaven gjennomføres i team bestående av vanligvis tre eller fire studenter
- Oppgavene er basert på problembasert læring – se egen omtale i studieplanen
- Andre rammer for oppgavene og kriteriene oppgis i egen plan
Gjennom alle prosjektperiodene vil lærere gjennomføre læringsøkter og veiledning. Den enkelte lærer lager en gjennomføringsplan for læringsøkter, som publiseres i starten av hvert prosjekt. Gjennom hele prosjektperioden vil faglærere være tilgjengelig for veiledning. Studentene avtaler veiledning med faglærere enkeltvis, i prosjektteam eller i større gruppe. Se ellers egen beskrivelse i dokumentet «Prosjektgjennomføring Elkraft Fagskolen Oslo» som vil bli gjort tilgjengelig ved studiestart.
Det gis egen karakter for hvert emne som inngår i prosjektoppgaven. Karakter bestått / ikke bestått benyttes for hvert emne. For å få arbeidskravet godkjent må karakteren vurderes til bestått. Ikke overholdte tidsfrister for innleveringer medfører ikke bestått arbeidskrav.
Muntlig høring
Etter at studentprosjektene er godkjent, gjennomføres det en muntlig høring senest tre uker etter innlevering av prosjektoppgavene. Utgangspunktet for høringen er den enkelte students eierskapet til innlevert prosjektoppgave. Muntlige høringer gjennomføres individuelt.
For å få arbeidskravet godkjent, må høringen vurderes til karakter bestått.
Aktivitetslogg
Studentteamene skal føre aktivitetslogg gjennom hele prosjektperioden i hvert prosjekt. Aktivitetsloggen skal beskrive dato, arbeidslokasjon, aktiviteter og deltakere. Loggen skal ligge på Teams under hele prosjektperioden. For å få arbeidskravet godkjent må loggen oppfylle de formelle kravene til innhold.
Refleksjonsnotat
Studentene skal selv utarbeide og levere individuelle refleksjonsnotater senest 1 uke (5 virkedager) etter innlevert sluttleveranse i hvert prosjekt. Refleksjonsnotatet skal inneholde refleksjoner om studentteamets evne til å følge egne prosjektplaner og fremdriftsplaner, eget bidrag i teamet og til prosjektet, og egen læring sett opp mot studieplanen. Refleksjonsnotater leveres som oppgaver på Teams, til tidsfrister satt i de enkelte oppgavedokumenter. Refleksjonsnotatet skal være minimum 200 ord. For å få refleksjonsnotatet godkjent må det oppfylle formelle krav til innhold og omfang.
Innlevering ved ikke godkjent arbeidskrav
Dersom et arbeidskrav i et emne ikke er godkjent (ikke bestått), må studenten lever inn arbeidskravet i emnet på nytt. Studenten må da innlevere en endringslogg sammen med ny leveranse. Endringsloggen skal inneholde hva som er endret, og hva endringene består i.
For å gå opp til eksamen i emnet, må alle arbeidskrav være godkjent.
Karakteren i emnet baserer seg på en muntlig sluttkompetanseprøve/eksamen. Hvilke tverrfaglige prosjektoppgaver som danner utgangspunkt for høringen, meldes to dager i forkant, og de to dagene er forberedelsestid til den muntlige høringen. Det benyttes karakter A-F.