10TE13A Elektriske systemer
10TE13A Elektriske systemer
- Emnebeskrivelse
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.2
- FagområdeElektrofag
- StudieprogramFordypning i Elkraft
- StudiestedOslo
- Studiepoeng15
- Start2024 Høst
- EmneansvarligEdutorium Admin
- Fordypning i Elkraft
Læringsuybytte for emnet:
Studenten
- har kunnskap om grunnleggende elektriske lover og formler og forstår virkemåte og oppbygging av elektriske kretselementer og systemer
- har kunnskap om DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder og spenningskilder
- har kunnskap om aktuelle matematiske modeller, beregningsmetoder og nettverksteoremer for ulike elektriske kretselementer
- har kunnskap om måleteknikk for elektriske systemer og bruk av relevant måleverktøy
- har kunnskap om krav til framstilling og oppdatering av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt kan forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder
- har innsikt i relevant regelverk som omhandler elsikkerhet
- kan vurdere om dokumentasjon er i henhold til gjeldende normer, bransjestandarder og krav til kvalitet for arbeid med elektriske systemer
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om elektriske systemer
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elektriske systemer
Studenten
- kan gjøre rede for strømmer, spenninger og effekter i sammensatte parallelle og seriekoblede elektriske DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder og spenningskilder
- kan gjøre rede for valg av simuleringsverktøy for beregning av strømmer og spenninger i elektriske kretser
- kan gjennom laboratoriearbeid/simulering anvende relevant måleutstyr for måling og feilsøking på elektriske kretselementer og systemer, og vurdere måleresultatene
- kan reflektere over resultater fra målinger med relevant måleutstyr på elektriske systemer og justere disse under veiledning
- kan gjøre rede for valg av dokumentasjon innen fagområdet elektro, samt forstå dokumentasjon fra andre tekniske fagområder
- kan reflektere over egen faglig utøvelse innen elektriske systemer og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling k
- an kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak
Studenten
- kan planlegge, dokumentere og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter i forbindelse med elektriske systemer alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- kan utarbeide planer og instrukser innen fagområde elektriske systemer etter kundens behov
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektriske systemer og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner for å vurdere fagspesifikke problemstillinger
- kan bidra til faglig utvikling ved å følge med på ny teknologi innen elektriske systemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Elektromatematikk (Integrert)
Elektromatematikk er en integrert del av emnet
Kretsteknikk i like- og vekselstrømkretser
Grunnleggende komponentlære for bruk i like- og vekselstrømkretser
Forståelse av relasjonene mellom resistans, kapasitans, induktans og tilhørende spenning over komponentene, motstand, kondensator og spole.
Elektromagnetisme
Den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomener beskrevet ved Maxwells likninger Her omfattes blant annet elektrisk ladning, elektrisk strøm, elektriske og magnetiske krefter og elektromagnetisk stråling. Maxwells likninger danner også grunnlaget for oppbygging av spoler og kondensatorer samt beregning av kapasitans og induktans.
Måleteknikk for elektriske systemer
Elektriske systemer kan bestå av både passive (resistans, spole, kondensator) og aktive komponenter (transistor), som kobles sammen ved hjelp av elektriske ledere. Begrepet måleteknikk for elektriske systemer, defineres som måling og feilsøking på elektriske kretser ved å bruke egnet måleutstyr for å tolke måleresultatene riktig.
Laboratoriearbeid/simulering
Alternative muligheter for arbeid med elektriske systemer er databasert simulering eller fysisk arbeid på lab. Begrepet laboratoriearbeid defineres både som en fysisk ferdighetstrening i en lab eller som simulering av elektriske systemer ved hjelp av relevant simuleringsverktøy.
Konstruksjon, dokumentasjon og regelverk
Bygge opp, lage eller utføre en konstruksjon som innebærer tegningsunderlag for elektromontasje. Sammen med regelverk blir dette dokumentasjon som inngår i faglig ledelse.
Individuelle oppgaver
Tema, som ikke blir dekket av tverrfaglige prosjektoppgaver, gis som individuelle skriftlige oppgaver. Det kan være 1-3 slike individuelle oppgaver i emnet. Oppgavene vurderes med karakter bestått / ikke bestått. Oppgavene må vurderes til karakter bestått for å bli godkjent.
Labøvelser
Tema, som ikke blir dekket av tverrfaglige prosjektoppgaver, kan gis som egne lab-øvelser og utføres i et teamsamarbeid. Øvelsen vurderes med karakter bestått / ikke bestått. Øvelsen må vurderes til karakter bestått for å bli godkjent.
Prosjektplan
Studentteamene er ansvarlig for å utarbeide en prosjektplan og en fremdriftsplan for hvert studentprosjekt. For å få arbeidskravet godkjent må planen godkjennes av hovedveilederen for den Tverrfaglige prosjektoppgaven.
Tverrfaglige prosjektoppgaver
Studenten skal gjennomføre 2 tverrfaglige prosjektoppgaver der tema fra emnet inngår.
- Prosjektoppgaven gjennomføres i team bestående av vanligvis tre eller fire studenter
- Oppgavene er basert på problembasert læring – se egen omtale i studieplanen
- Andre rammer for oppgavene og kriteriene oppgis i egen plan
Gjennom alle prosjektperiodene vil lærere gjennomføre læringsøkter og veiledning. Den enkelte lærer lager en gjennomføringsplan for læringsøkter, som publiseres i starten av hvert prosjekt. Gjennom hele prosjektperioden vil faglærere være tilgjengelig for veiledning. Studentene avtaler veiledning med faglærere enkeltvis, i prosjektteam eller i større gruppe. Se ellers egen beskrivelse i dokumentet «Prosjektgjennomføring Elkraft Fagskolen Oslo» som vil bli gjort tilgjengelig ved studiestart.
Det gis egen karakter for hvert emne som inngår i prosjektoppgaven. Karakter bestått / ikke bestått benyttes for hvert emne. For å få arbeidskravet godkjent må karakteren vurderes til bestått. Ikke overholdte tidsfrister for innleveringer medfører ikke bestått arbeidskrav.
Muntlig høring
Etter at studentprosjektene er godkjent, gjennomføres det en muntlig høring senest tre uker etter innlevering av prosjektoppgavene. Utgangspunktet for høringen er den enkelte students eierskapet til innlevert prosjektoppgave. Muntlige høringer gjennomføres individuelt.
For å få arbeidskravet godkjent, må høringen vurderes til karakter bestått.
Aktivitetslogg
Studentteamene skal føre aktivitetslogg gjennom hele prosjektperioden i hvert prosjekt. Aktivitetsloggen skal beskrive dato, arbeidslokasjon, aktiviteter og deltakere. Loggen skal ligge på Teams under hele prosjektperioden. For å få arbeidskravet godkjent må loggen oppfylle de formelle kravene til innhold.
Refleksjonsnotat
Studentene skal selv utarbeide og levere individuelle refleksjonsnotater senest 1 uke (5 virkedager) etter innlevert sluttleveranse i hvert prosjekt. Refleksjonsnotatet skal inneholde refleksjoner om studentteamets evne til å følge egne prosjektplaner og fremdriftsplaner, eget bidrag i teamet og til prosjektet, og egen læring sett opp mot studieplanen. Refleksjonsnotater leveres som oppgaver på Teams, til tidsfrister satt i de enkelte oppgavedokumenter. Refleksjonsnotatet skal være minimum 200 ord. For å få refleksjonsnotatet godkjent må det oppfylle formelle krav til innhold og omfang.
Innlevering ved ikke godkjent arbeidskrav
Dersom et arbeidskrav i et emne ikke er godkjent (ikke bestått), må studenten lever inn arbeidskravet i emnet på nytt. Studenten må da innlevere en endringslogg sammen med ny leveranse. Endringsloggen skal inneholde hva som er endret, og hva endringene består i.
| Aktivitet | Varighet |
|---|---|
Lærerstyrt undervisning | 110 Time(r) |
Veiledning | 20 Time(r) |
Selvstudium (inkl. løsning av arbeidskrav) | 90 Time(r) |
For å gå opp til eksamen i emnet, må alle arbeidskrav være godkjent.
Karakteren i emnet baserer seg på en muntlig sluttkompetanseprøve/eksamen. Hvilke tverrfaglige prosjektoppgaver som danner utgangspunkt for høringen, meldes to dager i forkant, og de to dagene er forberedelsestid til den muntlige høringen. Det benyttes karakter A-F.