FTM01K Nett og samlingsbasert Dekksoffiserer utdanning

Hensikten med studiet er å utdanne dekksoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte utfordringer i næringen.

Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at:

• Opplæringen skal legge grunnlag for en adferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt.
• Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn.
• Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon og evne til å løse problemer.
• Opplæringen skal gi studentene evne til å navigere og laste/losse et skip uansett størrelse og kunne lede mannskapet om bord.

Nordland fagskole, avd. Lofoten maritime tilbyr dekksoffisersutdanning. Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller STCW A-II/1 (og B-II/1) og STCW A-II/2 (og B-II/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for Dekksoffiser klasse 1. Studiet er nett- og samlingsbasert. Utdanningen er på 120 studiepoeng fordelt over tre år. Studenten oppnår høyere fagskolegrad etter endt utdanning.

Semesteravgift

Studenter i Nordland fagskole betaler ei semesteravgift på 600,- per semester. Semesteravgiften går med til å dekke utgifter ved studentdemokratiet, medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter og Kopinor-avtale.

Studentombud

Alle studenter i fagskolen skal ha tilgang til et studentombud. Studentombudet er en fri og uavhengig ressursperson som gir råd og hjelp til fagskolestudenter i saker som handler om deres studiesituasjon. Studentombudet skal bidra til studenters rettssikkerhet og til at saker løses på et så lavt nivå som mulig. Studentombudet har taushetsplikt og går ikke videre med saken uten ditt samtykke.

Målgruppe

Personer som har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som matros (Maritime fag), fagbrev som fisker (Fiske- og fangstlinjen), eller ha relevant erfaring og realkompetanse i fagområdet, eller andre kompatible fagområder.

Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptak er:

1. Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som matros eller fisker.
    
2. Realkompetanse

Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan få vurdert sin realkompetanse på grunnlag av dokumentert yrkeserfaring, fagbrev eller utdanning i annet fag enn det formelle opptakskravet, kurs eller annen relevant erfaring.

Eksempler på realkompetanse kan være lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, kurs eller organisasjonserfaring. Relevant praksis kan være innenfor mekaniske fagområde (for eksempel verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon), akvakultur, og logistikk og sjøfart.

Realkompetansevurdering

Nordland fagskole gjennomfører realkompetansevurdering i tråd med fagskole forskriften (2019) og veileder fra Kompetanse Norge (2020).  Søkeren sin kompetanse blir vurdert opp imot læreplanen i videregående opplæring innen relevante yrkesutdanninger. Opptak gjort på bakgrunn av realkompetanse vil bare kunne nyttes for den utdanningen realkompetansevurderingen gjelder. Søkeren må selv dokumentere kompetanse i fellesfag tilsvarende nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), eller at studiestedet foretar ei realkompetansevurdering i henhold til gjeldende veiledninger ved skolen. Søker må ha fylt 23 år i søknadsåret.

Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet uavhengig av læringsarena, gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annen autorisasjons- og/eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet. Uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring, gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller lignende.

Krav til dokumentasjon

All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengden på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare frem til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsetter utover dette tidspunktet.

Opptak

Opptak av studenter til Nordland fagskole skjer gjennom Samordnet opptak. Dette gir felles kvalifikasjonskrav og regler for opptak. Ordinær søknadsfrist er 15. april og retningslinjer for søking ligger på hjemmesiden til www.nordlandfagskole.no. Ved avvik fra søknadsfrist blir dette kunngjort på hjemmesiden til Nordland fagskole.

Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landa tilsvarende matros eller fisker er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringa i de respektive landa gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende krava til norsk toårig fagskole.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse. Den faglige opplæringa må gi relevant opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende krav til fagskoleutdanning i Norge.

Kravet til norskkunnskap skal dokumenteres etter retningslinjer gitt i Samordnet opptak.

Undervisningsformene i studiet skal være relevante for fagfeltet, og hensiktsmessige i henhold til utdanningens Lærings Utbytte Beskrivelse (LUB). Det blir lagt stor vekt på å benytte varierte læringsaktiviteter, og praktisk tilnærming i hvert emne. Det er viktig at studentene får både teoretisk og praktisk forståelse av emnene i utdanningen og bransjen.

I tillegg til faglig utvikling skal studentene utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning. Skolen forventer at studentene viser initiativ, tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, og viser en konstruktiv og reflektert holdning til studieopplegget. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområde fra tidligere utdanning/praksis. Dette gir mulighet til å legge til rette for både erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer innad i egen skoleorganisasjon, men også eksterne fagmiljøer. 

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene aktivt tas med og trenes opp til refleksjon gjennom egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsaktiviteter er nødvendig for at studentene skal oppnå helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Nettbasert / samlingsbasert utdanning

Pedagogisk aktivitet på samlingene omhandler sentrale elementer i emneplanen samt obligatorisk ferdighetstrening. Den nettbaserte undervisningen mellom samlingene gjennomføres ved at det legges ut undervisningsvideoer definert av emneplanen. Studentene mottar veiledning individuelt eller i grupper. For alle gjennomføringsmodeller brukes en digital læringsplattform .

Det oppfordres til at studenten leser teori og ser anbefalte videoer som en forberedelse til det som skal gjennomgås på nettsamling. Det vil gi større utbytte av samlingen. Arbeidet mellom samlinger baseres på oppgaver tilknyttet emne. Fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper som etableres første studieår. Studentgrupper egner seg til erfaringsdeling og fremmer den kognitive læringen. Det forventes at studenten deltar på alle obligatoriske arbeidskrav, og dette skal være bekjentgjort av faglærer på forhånd i en egen aktivitetsplan for klassen, som ligger på læringsplattformen. Arbeidskrav og dokumentasjon kommenteres og rettes ved tilbakemelding på plattformen når arbeidskravet er levert.

Gjennom underveisvurdering av arbeidskrav kan studentene rette opp og forbedre disse før endelig sluttvurdering gis. Veiledning fra lærer utføres enten via læringsplattformen, E-post, telefon, nettmøter som Teams/Zoom, eller videoer i henhold til skolens rutiner for nettundervisning. 

Ikke gjennomførte arbeidskrav kan føre til annullering av emnet og mistet rett til å gå opp til eksamen.

De fysiske samlingene er obligatoriske.

Dette består av forelesninger samt gjennomgang av teori, spesielt knyttet til presentasjon av basiskunnskaper. Samlingene er en kombinasjon mellom teori, simulator og lab-øvelser.

I undervisningen brukes en variasjon av tavle, digitale klasserom, presentasjoner, video, nett, diskusjoner og dialogundervisning for å få aktiv deltakelse fra studentene.

Studiet legger vekt på å knytte teorien til praktiske demonstrasjoner og øvinger på skolens simulatorer og laboratorier. Disse aktivitetene organiseres av faglærer.

Prosjektarbeid kan bli benyttet som læringsaktivitet i noen emner, både individuelt og i grupper, avhengig av tema. Noen prosjektarbeid avsluttes med presentasjoner. 

Læringsaktivitetene skal gjennom pedagogisk ledelse motivere studentene til selvstendig og aktiv refleksjon over egen læringsprosess og bidra til at læringsutbyttet for studiet oppnås.

Læringsaktiviteter:

Skolen vil nytte følgende læringsaktiviteter for at studentene skal nå overordnet læringsutbytte for utdanningen:

• forelesing 
• nettforelesninger 
• simulatoropplæring 
• dialogpreget undervisning med erfaringsdeling 
• praksisorientert undervisning med arrangerte og tilrettelagte øvinger 
  • gruppeoppgaver og individuelle oppgaver med veiledning i grupper og individuelt 
• muntlige framlegg/presentasjoner 
• prosjektarbeid med tverrfaglig fokus 
• refleksjon over eget og andres arbeid 
• refleksjonsnotat 
• medstudentvurdering 
• vurdering som læring 
• vurdering for læring 
• fagsamtaler 
• forbedringssamtaler 
• selvstudium 
• nettstøttet læring med videosnutter 
• opptak av undervisning som gjennomføres på samlinger og over nett
• omvendt klasserom 
• arbeidskrav 

Bruk av navigasjonssimulator i undervisningen:

Simulator er en sentral del av utdanningen til å bli dekksoffiser, og vil bli benyttet i de fleste semester. Bruk av simulator i undervisning gir mange fordeler, eksempelvis demonstrasjon av teori, praktiske øvelser og mulighet for personlig veiledning.  Simulator skal være med å støtte opp under teoriemner slik at studenten kan bedre sin forståelse og bidra til å styrke studentens ferdigheter, kunnskap og kompetanse.

Simulator skal være en brobygger mellom teori og praksisfeltet, og gi en helhetsforståelse av fagene. Simulator og simulering er to begreper som henger sammen. I simulator, kan det simuleres ulike aktiviteter som gjør at øvelsen blir troverdig og realistisk.  Ved bruk av simulator kan studenter innøve ferdigheter i et kontrollert miljø.

Ved bruk av simulator kan man:

• Simulere ulike faktorer og aktiviteter som gjør at øvelsen blir troverdig og realistisk
• Kontrollere ytre faktorer som vind, bølger, vær, strøm, dag, natt, årstid, is etc.
• Skape et realistisk bilde av en hendelse, som igjen bidrar til at studenter kan bli motivert og engasjert i undervisningen, som igjen fører til økt læringsutbytte
• Gjennom øvelser tilegne studenter ferdigheter i trygge omgivelser
• Være flere studenter i en øvelse og øve på kommunikasjon, situasjonsforståelse og beslutningstaking
• Trene kommunikasjon og samhandling mellom studenter på bro, mellom skip til skip, men også mellom bro og maskin
• Øve på aktiviteter som normalt ville vært definert som en høy-risiko aktivitet, samt øve på prosedyreoppgaver i et sikkert miljø. Dette kan være slepeoperasjoner, fortøyning, ankring, manøvrering, og seilas i trange farvann
• Lage øvelsene tilpasset studentenes nivå, og gi de rette utfordringer til rett tid. Er utfordringen på et rett nivå vil motivasjon til studentene kunne øke, samt at studentene læringspotensial økes
• Gjennomføre mengdetrening og gi økt innsikt i instrumenter på bro, samt betjening av navigasjonsutstyr.
• Øke forståelsen av systemers oppbygning og legge til rette for en inngående forståelse av begrensinger og muligheter av et integrert brosystem
• Få konstruktiv tilbakemelding fortløpende (Start/Stop øvelse), samt gjennomføre detaljerte de-briefer med CCTV og playback funksjoner

Veiledning

Det er viktig for faglig utvikling at studentene får god veiledning fra skolen; både for å se helheten i utdanningen og til selvstendig arbeid.  Faglærer vil gi skriftlig eller muntlig tilbakemeldinger og veiledning knyttet til arbeidskravene i emnet. Det brukes en egen mal for arbeidskrav. Som skal inneholde tilbakemelding i forhold til måloppnåelse i emnet. 

Læringsplattform

Nordland fagskole, avd. Lofoten maritime bruker teams, som en digital kommunikasjonsplattform. Den har funksjoner til å ivareta og legge ut fagstoff, informasjonsflyt og planer. Undervisning skal distribueres digitalt på læringsplattformen, One-Note og/eller annen omforent plattform. Programvaren Wiseflow brukes til gjennomføring av arbeidskrav og eksamener.

Kunstig intelligens(KI)

Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) for studenter ved Nordland fagskole Lofoten Maritime

Formål:

Retningslinjen er utarbeidet for å sikre ansvarlig og etisk bruk av KI i studentarbeider ved Nordland fagskole Lofoten maritime. Studentene har ansvar for å sikre at det faglige innholdet i studentarbeider er korrekt og pålitelig. I tillegg må det fremkomme et tydelig skille mellom KI-generert arbeid og eget arbeid.

Begrepsavklaring:

a) Kunstig intelligens (KI) består av digitale systemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette muliggjør automatisering av oppgaver og gir mennesker støtte til å ta informerte beslutninger.

b) KI-baserte programmer er programmer eller plattformer som bruker KI til å lage tekst, analysere data eller gjøre andre oppgaver.

c) Generativ KI forstås som KI-baserte programmer som kan produsere (generere) nytt materiale, som tekst, bilder, lyd, film etc. basert på data den blir matet med. Slike programmer og verktøy kan identifisere og presentere sammenhenger i ulike data, og det er disse sammenhengene som gjør at det kan genereres innhold som oppleves som nytt eller originalt. Copilot og ChatGPT er eksempler på generative KI-verktøy.

I retningslinjen inkluderes alle former for KI.

Omfang:

Retningslinjen gjelder alle studenter ved Nordland fagskole Lofoten maritime - også etter at man har avsluttet sitt studieløp i fagskolen (se punkt om konsekvenser ved ureglementert bruk av KI).

Bruk av KI:

Skolen anbefaler at studenten benytter KI til å rette skrivefeil, forbedre grammatikk, språkvask og til innledende informasjonssøk. Studenten er ansvarlig for det endelige innhold i teksten. Generative verktøy som for eksempel Copilot og ChatGPT er ikke kilder til fakta, og kan ikke siteres for faktaopplysninger.

Studenten kan ikke besvare studentarbeider med tekst som helt eller delvis er generert av KI.

Henvisning til bruk av KI:

Studenten må følge skolens valgte referansestil for henvisning i oppgaver ved bruk av KI. Pr. januar 2025 er dette Apa/Harvard.

Konsekvenser ved ureglementert bruk av KI:

Bruk av KI uten henvisning, eller at man fremstiller KI-generert tekst som sin egen, ansees som fusk og vil bli håndtert som dette.

Annullering av studentarbeider regulert av denne retningslinje har tilbakevirkende kraft med tanke på innlevert studentarbeid jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Nordland Fagskole § 7-1 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 24.

Rettigheter og plikter:

Skolen har ansvar for å gi informasjon og veiledning i bruk av KI, og studenten har plikt til å sette seg inn i denne retningslinjen. Skolen har ansvar for å informere og veilede om personvern knyttet til bruk av KI, og studenten har plikt til å ivareta personvern ved bruk av KI.

For alle utdanninger blir det utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser (LUB) både på overordnet nivå og for hvert emne i utdanningen.

Utdanningen dekksoffiser er en toårig (normert tid) utdannelse på fagskolenivå, og tilhører nivå 5.2 i NKR. For utfyllende informasjon om NKR se: www.regjeringen.no og www.nokut.no.

Studenten

• har kunnskap om skipskonstruksjon, vedlikehold og drift av skip med tilhørende verktøy og systemer, samt behandling av last, tilsvarende krav satt i STCW for overstyrmann og skipsfører.
• har kunnskap om navigering og planlegging av en seilas tilsvarende krav satt i STCW for overstyrmenn og skipsfører
• har kunnskap om økonomi og ledelse, norsk, engelsk, matematikk og fysikk tilsvarende krav beskrevet i de forskjellige funksjoner i STCW som gjelder for overstyrmenn og skipsførere
• har kunnskap om vern av havmiljøet, et skips sikkerhet og omsorg for personer om bord på skip
• kan vurdere eget arbeid som ledende dekksoffiser i forhold til IMOs konvensjoner, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter
• har kunnskap om internasjonal skipsfart og kjennskap til maritim næring
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om marint miljø, maritim sikkerhet og drift av skip
• kjenner til skipsfartens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innad i bedriften, hos verft og utstyrsleverandører, samt beslektede yrker

Studenten

• kan gjøre rede for sine faglige valg av metoder, prosesser og teknikker i ledelsen av skipets navigering, lasting/lossing og drift
• kan reflektere over sin egen utøvelse som ledende dekksoffiser og justere denne under veiledning
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, regelverk, avtaleverk, prosedyrer og forskrifter og vurdere relevansen for driften av skip
• kan kartlegge en situasjon som oppstår ombord, identifisere hvordan dette påvirker skipets sikkerhet og identifisere behov for å iverksette tiltak

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre seilas, lasting og lossing samt andre prosjekter innen driften av skip, alene og sammen med kolleger ombord, i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan utføre arbeid med navigering, lasting/lossing, drift og overvåking av skip i tråd med lover, forskrifter, produsentens anbefalinger og bedriftens interne regelverk
• kan bygge relasjoner med andre nautikere, og på tvers av fag, samt med leverandører av varer og tjenester
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen drift av skip, samt eksterne målgrupper som leverandører, myndigheter og klasseselskap, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis ved drift, vedlikehold og operasjon av skip
• kan bidra til organisasjonsutvikling ombord ved å ta i bruk nye arbeidsmetoder og ny teknologi.

Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i alle emner for å sikre progresjonen i læringen.  Arbeidskravene skal sikre og dokumentere at studenten oppnår kompetanse i fagene i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Arbeidskravene vurderes til bestått eller ikke bestått. Tydelige vurderingskriterier, og tilhørende læringsutbytte skal framgå i alle arbeidskrav. Tidsfrister for utdeling og innlevering av arbeidskrav skal være beskrevet på fremdriftsplanene.

Studenten har to forsøk på å få et arbeidskrav godkjent. Dersom arbeidskravene ikke er levert innen fastsatt frist beskrevet i framdriftsplanen, regner dette som ett forsøk, fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må framstilles minimum tre dager før utløpet av innleveringsfristen. Rektor kan også i særskilte tilfeller gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk.

Del II Emne og læringsutbytte i studieplanen definerer antall arbeidskrav i hvert emne som må være bestått for å ha rett til å avlegge eksamen.

Avsluttende vurdering

Eksamen

Avsluttende vurdering gjennomføres som eksamen. Det kan enten være én eksamen for hele emnet, eller flere deleksamener som inneholder ett eller flere tema fra emnet. Det vil bli gitt én karakter per eksamen som gjennomføres.

Ved deleksamen, vil summen av eksamenskarakterene vektes mot studiepoengene som står i emnets innledende tabell og utgjøre den endelige karakteren for avsluttende vurdering i emnet.

Eksamen skal gjennomføres slik at studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og vurdert på upartisk og faglig betryggende måte.

Karakterskala for Nordland fagskole, avd. Lofoten Maritime

Universitets- og Høgskolerådet (UHR) har utarbeidet følgende karakterskala og forklaring som grunnlag for karaktersetting som fagskolene bruker. Forklaringen bygger på de grunnprinsippene som blir lagt til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet.

Vurdering skal organiseres og gjennomføres i tråd med reglementet ved utdanningstilbudet og regel I/6 i STCW-konvensjonen. Vurderinger skal ta utgangspunkt i helheten og speile kompetansen til studenten sett i forhold til de målene og kriterier som er gitt.

Studenten får utstedt Vitnemål når emnene og eksamener for studiet er bestått.

Bestått utdanning gir tittelen Fagskolekandidat.

For at Vitnemålet skal være gyldig internasjonalt, skal begrepet Vocational Diploma (VD) stå på Vitnemålet. Innholdet i Vitnemålet må være beskrevet på engelsk.

Vitnemålet skal inneholde:

• Emner som inngår i utdanningen
• Omfang av emner og oppnådde karakterer
• Overordnet læringsutbytte
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 5.2 og kvalifikasjonen som er oppnådd
• Karaktersystemet som blir benyttet og antall studiepoeng
• Navnet på utdanningen

Om deler av utdanningen ikke er bestått, får studenten karakterutskrift for de emnene som er bestått.

Norge er blant de ledende maritime nasjoner i verden. I dag er mange mennesker direkte sysselsatt i maritime bedrifter i alle fylker i landet, og verdiskapingen er høy. Et viktig grunnlag for å opprettholde og videreutvikle våre sterke maritime sektorer er at norske skip eies og drives fra Norge. Behovet for maritimt personell må ses i et langsiktig perspektiv, der kompetanse og erfaring opparbeidet i jobb på havet òg kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode og tidsriktige studietilbud i fagskolen som kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Særlige behov for fleksibilitet til faglig utvikling og undervisningsform imøtekommes ved at utdanningen Dekksoffiser på ledelsesnivå ved avdeling Lofoten maritime tilbys på deltid slik at folk kan stå i jobb, og samtidig ta utdanning.Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både tabellene A-II/1 (og B-II/1) og A-II/2 (og B-II/2) etter STCW 1978 konvensjonen med endringer og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for dekksoffiser klasse 1.

Det er helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip. Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøking av arbeidstakere på skip og flyttbare innretninger» FOR 2001-10-19 nr. 1309.

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 3 gir rett til å tjenestegjøre som

a) ansvarshavende vaktoffiser på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde,

b) overstyrmann på skip med bruttotonnasje opp til 3000 i uavgrenset fartsområde.

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 2 gir rett til å tjenestegjøre som

a) ansvarshavende vaktoffiser på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde,

b) overstyrmann på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde,

c) skipsfører på skip med bruttotonnasje opp til 500 i Nord- og Østersjøfart.

Kompetansesertifikat dekksoffiser klasse 1 gir rett til å tjenestegjøre på skip uavhengig av bruttotonnasje og fartsområde som

a) ansvarshavende vaktoffiser,

b) overstyrmann,

c) skipsfører.

Andre yrkesmuligheter kan være: på rederi kontor, los, nautisk inspektør i rederi, lærer på maritime skoler, sjøfartsdirektoratet, i klasseselskap, Kystverket, eller i andre administrative stillinger på land