6066 Anatomi, fysiologi og sykdomslære
6066 Anatomi, fysiologi og sykdomslære
Dette emnet gir opplæring i grunnleggende anatomi, fysiologi og relevante sykdommer for studenter uten bakgrunn i medisin eller biologi. Anatomi og fysiologi er to vitenskaper som overlapper hverandre. Anatomi er læren om kroppens oppbygning, mens fysiologi er læren om hvordan kroppen fungerer. Grunnleggende kunnskap om menneskekroppens normale oppbygning og funksjon er en forutsetning for å forstå utviklingen og behandlingen av ulike sykdommer. Dette er særlig viktig for korrekt innføring av helseinformasjon i journaler, epikriser, notater og operasjonsbeskrivelser.
Emnet består av moduler som er inndelt i ulike overordnede fagtemaer, og deretter i mer spesifikke emneknagger med fagstoff, oppgaver og læringsaktiviteter. Pensum og undervisning er lagt opp systematisk etter kroppens ulike organsystemer. Det betyr at første modul tar for seg helt grunnleggende kunnskaper om celler, vev og energiomsetning, for deretter å dreie innpå antaomi og funksjon av hele organsystemer (skjelett-, sirkulasjon, respirasjon-, nerve-, fordøydelse-, hormon-, immun- og reproduksjonssystem). Til hvert organsystem blir det også undervist i sykdomslære for de vanligste og mest aktuelle sykdomstilstandene.
Emnet krever ikke inngående kunnskap om alle sykdomstilstander. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med begrepsavklaring, dvs. kjennskap til hva sykdommen dreier seg om og hvilke organer de berører, samt basalkunnskap om behandling. Mer inngående sykdomslære er forbeholdt de vanligste sykdommene, f.eks. pneumoni, diabetes mellitus, meningitt, hjerteinfarkt, aterosklerose, astma og hypo-/hyperthyreose. Emnet bygger også på faget medinsinsk terminologi og gir grunnleggende kunnskaper som er nødvendig i forståelsen av laboratoriearbeidet.
Læringsutbytte Kunnskaper
Kandidaten:
- Har kunnskap om cellens oppbygning og funksjon, inkludert energiomsetning
- Har kunnskap om skjelettet, ledd og bevegelsesapparatet og kan navnene på de vanligste knoklene
- Har kunnskap om anatomiske strukturer og funksjonen til de ulike organsystemene i kroppen, deriblant hjerte og sirkulasjonssystemet, blodet, lymfesystemet, lunger og respirasjonssystemet, huden, nyrer og urinveiene, hormonsystemet, nervesystemet, fordøyelsessystemet og immunsystemet.
- Har kunnskap om hvordan vaksiner fungerer
- Har kunnskap om livsstilssykdommer
- Har kjennskap til de vanligste sykdommene, symptomer på de i ulike organsystemer som: inflammasjon og infeksjoner, aterosklerose, hjerteinfarkt, angina pectoris, hjerteflimmer(kort), hjertesvikt, hjerneslag, både blødning og blodpropp (forskjellen på de 2 og TIA), Diabetes både 1 og 2, Kols, pneumoni og lungekreft. urinveisinfeksjon, appendisitt, meningitt, generelt om øvre og nedre luftveisinfeksjoner.(ikke detaljer), Generelt om kreft og de viktigste kreftsykdommene, se oversikt i Canvas)
- Kjennskap til årsakssammenheng mellom ulike organsystemer og symptomer fra disse. De viktigste sentrale organsystemene er sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, nervesystemet, hormonsystemet, urinveier, fordøyelsessystemet og kroppens immunforsvar.
- Har innsikt i rutiner ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Læringsutbytte Ferdigheter
Kandidaten
- Kan anvende kunnskap om menneskekroppen og sykdomslære til å vurdere sannsynlige tiltak som skal iverksettes hos en pasient
- Kan vurdere hastegrad for en pasient ut ifra de symptomer pasienten beskriver
- Kan iverksette akutte tiltak ved akutt alvorlig sykdom
- Kan forklare pasienter og pårørende hvordan vaksiner virker
- Kan benytte faglitteratur som medisinske ordbøker, Felleskatalogen, lærebøker, oppslagsverk og internett til å holde seg faglig oppdatert
Læringsutbytte Generell kompetanse
Kandidaten
- Kan anvende kunnskap i sykdomslære for å ivareta pasienten på best mulig måte
- Har forståelse og kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon til å utføre en forsvarlig jobb i helsevesenet som medisinsk sekretær
- Forstår viktigheten av, og utvikle evnen til å holde seg oppdatert på anatomisk og fysiologisk kunnskap ved å søke på medisinskfaglig litteratur og aktuelle internettsider
- Kan anvende kunnskap i samarbeid med annet helsepersonell ivareta pasientens behov for undersøkelse og ev behandling
- Forstår viktigheten av å holde seg oppdatert på fagfeltet, spesielt rettet mot undersøkelser og behandling av sykdommer
Dette emnet har ingen praksis og er utelukkende et nettbasert emne.
Arbeids- og læringsaktivitetene vil bestå av både digital undervisning, arbeid med oppgaver, innlevering av obligatoriske arbeidskrav og én avsluttende eksamen. Studentene vil også oppfordres også til å organisere seg i kollokviegrupper og samarbeide om oppgaveløsning og caseoppgaver som deles ut gjennom semesteret. Nettskolen vil og inneholde egne diskusjons- og spørsmålsmoduler hvor studentene kan diskutere og løfte frem spørsmål. Spørsmålslenken vil bli sjekket av faglærer og tatt med inn i den digitale undervisningen.
Dette emnet har, hovedsakelig, to digitale lærebøker, men også innhold ilæringsplattformen Canvas.
-
Antatomi & Fysiologi (2022), PiXMED basic, Tore Taraldsen, Inger Simonsen Taraldsen og NKI.
-
Sykdomslære (2022), PIXMED basic, Tore Taraldsen, Inger Simonsen Taraldsen og NKI.
| Aktivitet | Varighet |
|---|---|
Egenstudier | 120 Time(r) |
| Vurderingsform | Varighet | Gruppering | Hjelpemidler | Karakterskala |
|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen (hjemme) | 2 Time(r) | Individuell |
| A-F |
Skriftlig innleveringsoppgave | 14 Dag(er) | Individuell |
| Bestått/ikke bestått |