Seksualitet og seksuell helse
Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- Studiepoeng30
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
- StudieprogramSeksualitet og seksuell helse
- Startsemester2025 Høst
Seksualitet og seksuell helse
Generell informasjon
Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.
I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Folkeuniversitetets Fagskole AS. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
Mål og hovedmomenter
Seksuell helse er definert som fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Seksualitet omfatter blant annet vår kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet. Å bestemme over egen kropp og seksualitet er en grunnleggende menneskerettighet som står sterkt i Norge, samtidig som det er mange utfordringer som gjenstår.
Regjeringens strategi for seksuell helse "Snakk om det!" (2017–2022)», har som mål å fremme åpenhet, forebygging, likeverdige helsetjenester og seksuelle rettigheter og tydeliggjør betydningen av seksuell helse i folkehelsearbeidet. Den har som overordnet mål å bidra til et åpent og inkluderende samfunn der mangfold anerkjennes og tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet motvirkes. For å nå denne ambisjonen fremheves det å sikre kunnskap om ivaretakelse av seksuell helse i helse- og omsorgstjenesten og å sikre at helsepersonell respekterer og forstår brukere og pasienters seksuelle behov. Helsedirektoratet arbeider nå (2024) med å utvikle en ny strategi.
Utdanningen Seksualitet og seksuell helse vil bidra til å øke helsepersonell sin kompetanse om seksualitet og seksuell helse gjennom livsløpet, seksuelt og kjønnsmangfold, samt forebygging av seksuelle overgrep. Utdanningen har som mål å styrke helsepersonells ferdigheter slik at de kan håndtere problemstillinger knyttet til sin yrkesrolle på en trygg og kompetent måte.
Barnehagen og skolemiljøet er avgjørende for å legge grunnlaget for god seksuell helse, der barn og unge lærer om kropp, følelser og relasjoner.
Utdanningen vi også bidra til å styrke barne- og ungdomsarbeideres kompetanse i å støtte barn og unges utvikling av begrepsapparat, selvfølelse og respekt for egen kropp, identitet og grenser.
Opptakskrav
Folkeuniversitetets Fagskole følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005, samt skolens lokale forskrift 2019-12-19-2180 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Folkeuniversitetets Fagskole AS.
Formelle opptakskrav
Fullført og bestått videregående opplæring i programområdet helse- og oppvekstfag, med fagbrev eller vitnemål. Unntak er ortopedteknikker og hudpleier.
Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering
Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring nivå 4. Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som søkeren har ervervet seg uavhengig av læringsarena. Realkompetansevurderingen foretas av skolens opptakskomite.
Læringsutbytte
De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1
Kunnskap
Kandidaten:
- har kunnskap om seksualitet og seksuell helse og hvilke begreper, prosesser og verktøy som sentrale innenfor dette
- forstår betydningen av arbeid med seksualitet og seksuell helse i et folkehelse - og samfunnsperspektiv
- har faglig kunnskap om seksuell utvikling, seksuell helse og seksualitet gjennom livsløpet
- har kunnskap om sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter, som regulerer rettigheter og plikter og gir anbefalinger innen seksualitet og seksuell helse
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om seksualitet og seksuell helse
- forstå egen yrkesrolle innen eget fagfelt, og betydningen av tverrfaglig samarbeid i møte med menneskers seksualitet og seksuelle helse
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan identifisere og bruke relevante begreper, prosesser og verktøy i samtaler om seksualitet og seksuell helse, tilpasset ulike målgrupper og aldersgrupper
- kan anvende faglig kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillinger innen seksualitet og seksuell helse i et folkehelseperspektiv
- kan finne sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter, som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen seksualitet og seksuell helse og behov for iverksetting av tiltak
Generell kompetanse
Kandidaten:
- har utviklet en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen som kommer til kjenne gjennom refleksjoner og handlinger og i møte med minoriteter og mangfold
- kan utføre arbeide innen seksualitet og seksuell helse etter utvalgte målgruppers behov
- kan samarbeide tverrfaglig med andre profesjoner for å fremme helhetlige tiltak innen seksualitet og seksuell helse
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer innen seksualitet og seksuell helse
- kan utvikle arbeidsmetoder for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass
Studiets struktur og oppbygning
Utdanningen er modulbasert bestående av tre emner av 10 studiepoeng. Emnene kan taes uavhengig av hverandre, men emne 1 må tas for å gå videre til emne 2 eller 3.
Obligatorisk deltakelse
Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer, og kontrollere at din deltakelse er korrekt registrert. Meld fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Om fraværet er høyere enn 25%, fører til at du ikke kan avlegge eksamen i emnet. Er fraværet høyt og du er i ferd med å overskride fraværsgrensen, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse.
Praksis
Det er ikke krav til praksis, men utdanningen har en praksisnær tilnærming.
Utdanningsform
Utdanningen er organisert med nettsamlinger og en dag med fysisk oppmøte i hvert emene. Metoden omvendt undervisning (flipped classroom) vil bli benyttet. Det er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til de digitale samlingene vil ulikt undervisningsmateriell være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede på dette før de digitale samlingene, hvor fagstoffet bearbeides videre med ferdighetstrening, diskusjoner, oppgaver og veiledning individuelt og i gruppe.
Aktiv gjennom læringsprosessen
Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har ansvar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele studiet ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring og veilede studenten gjennom læringsprosessen.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen sutudenten viser under eksamensgjennomføringen. Eksamensformen i denne utdanningen er mappeeksamen.
Karakterskala
Eksamen i hvert emne vurderes etter karakterskala i samsvar med den internasjonale karakterstandarden (ECTS-skala – European Credit Transfer and Accumulation System).
Gradert bokstavkarakterskala, A-E er bestått og F er ikke bestått.
Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B | Meget god | Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Evaluering
For å bedømme kvaliteten på utdanningene som tilbys ved Folkeuniversitetets Fagskole, og bruke denne informasjonen til å forbedre utdanningene tilpasset studentene, samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, vil det foregå en fortløpende evaluering av studiet i samsvar med Folkeuniversitetets Fagskole godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne samarbeidspartnere i helsesektoren, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Det blir opprettet et klasseråd, og en representant deltar i skolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.
Emneinnhold i Seksualitet og seksuell helse
Emnebeskrivelse | Innhold | Studiepoeng |
---|---|---|
1-15 SEHE Grunnleggende sexologi | Emnet gir studentene innføring i grunnleggende forståelse for fagfeltet seksualitet og seksuell helse i sin yrkesutøvelse. Emnet vektlegger at studenten skal kunne være fortrolig med ulike utfordringer innen kjønn, seksualitet og seksuelle utrykk og kunne forholde seg profesjonelt til disse i møte med mennesker. Studenten skal bli bevisst på at seksualitet endrer seg i ulike kontekster og kulturer. | 10 |
2-15 SEHE Seksualitet i alle livsfaser | Emnet omhandler seksualitet og seksuell helse i alle livsfaser. Studenten får kunnskap om faktorer som fremmer og hemmer seksuell helse, og kunnskap om minioriteter, seksuelt mangfold og kjønnsmangfold. | 10 |
3-15 SEHE Seksuell helse ved funksjonsvariasjoner - en praktisk tilnærming | Emnet gir studenten kunnskap om diagnosegrupper, sykdommer, skader, utviklingshemming og andre variasjoner innen sexologi. Praktisk tilnærming til ulike problemstillinger innenfor egen yrkesrolle vektlegges. | 10 |
Sum | 30 |
Forventet arbeidsinnsats i Seksualitet og seksuell helse
Emnebeskrivelse | Egenstudier, digitalt læringsmateriell | Eksamen | Lærerstyrt undervisning | Lærerstyrt, samling digital eller fysisk | Lærerstyrt, veiledning | Opplæring bruk av IKT | Opplæring studieteknikk | Praksis | Selvstudium/litteratur/gruppe | Studieinnsats |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1-15 SEHE Grunnleggende sexologi | ||||||||||
2-15 SEHE Seksualitet i alle livsfaser | ||||||||||
3-15 SEHE Seksuell helse ved funksjonsvariasjoner - en praktisk tilnærming | ||||||||||
Sum |
Arbeidskrav i Seksualitet og seksuell helse
Emnebeskrivelse | Digital, podcast, film etc. | Flervalgstest |
---|---|---|
1-15 SEHE Grunnleggende sexologi | ||
2-15 SEHE Seksualitet i alle livsfaser | ||
3-15 SEHE Seksuell helse ved funksjonsvariasjoner - en praktisk tilnærming | ||
Sum |
Pensumlitteratur for Seksualitet og seksuell helse
Emnebeskrivelse | Pensumliste |
---|---|
1-15 SEHE Grunnleggende sexologi | |
2-15 SEHE Seksualitet i alle livsfaser | |
3-15 SEHE Seksuell helse ved funksjonsvariasjoner - en praktisk tilnærming | |
Sum |