Rehabilitering

Denne utdanningen er basert på rammeplanene for fagskoleutdanning av helsepersonell som er utviklet av Helsedirektoratet, samt en kravspesifikasjon for inkluderende arbeidsliv, som er utarbeidet av Trygdeetatens Arbeidslivssenter. St.meld. 49 2003-2004 «Mangfold gjennom inkluderende deltakelse», har gitt føringer for lærestoffet som omhandler flerkulturelle forhold. Studieplanens læringsutbytte er på nivå 5: fagskole 1 (Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)).

Denne planen er en revidert utgave av Folkeuniversitetets Fagskoles fagskoleutdanning i rehabilitering som ble godkjent av NOKUT i 2008.

Tilbudet er tilpasset organiseringen av Folkeuniversitetets Fagskole ved at utdanningsløpet blir avviklet innen rammen av en koordinert plan for denne skolens samlede tilbud.

Innholdets krav til en fagskole

Utdanningstilbudet oppfyller fagskolelovens krav til et utdanningstilbud på fagskolenivået ved at

• utdanningens volum tilsvarer ett års fulltidsstudium.
• utdanningen ligger på et nivå over fullført videregående skole eller tilsvarende realkompetanse.
• utdanningsløpet avvikles på deltid over fire semestre (to år) med avsluttende emneeksamen etter hvert emne og som gir grunnlag for kompetansebevis.
• avsluttet og bestått eksamen for emne en legger grunnlaget for å ta en eller flere av fagskoletilbudene.
• hovedprosjekteksamen etter emne fem gir grunnlag for vitnemål for fullført fagskoleutdanning.

De overordnede kompetansemålene for utdanningstilbudet er definert av Stortingets utdanningskomité i innstillingen til lovproposisjonen, der komiteen bl.a. fastslår at fagskoleutdanningene skal være et alternativ til høyere utdanning, og et reelt alternativ til de lange akademiske utdanningsløpene. De skal ivareta yrkes- og næringslivets behov for omstillings-, og spisskompetanse i en raskt skiftende hverdag. En ettårig fagskoleutdanning gir 60 studiepoeng.

Samfunnet endrer seg raskt, og Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer med hensyn til kvalitet på tjenestene og rekruttering av kvalifisert personal.

Denne utdanningen skal bidra til å dekke behovet for kompetanse innenfor både de institusjonsbaserte tiltakene og i de kommunale tiltakene til mennesker med behov for habilitering og rehabilitering, og deres pårørende. 

Helsepersonell med tilleggskompetanse innenfor dette fagfeltet vil bli viktige bidragsytere i oppbyggingen av faglige gode tilbud til denne brukergruppen. Det er derfor viktig at det over hele landet er hjelpepleiere, helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og andre helsearbeidere med god faglig kompetanse innenfor dette området.

Utdanningstilbudet er i seg selv en integrert del av de helse- og sosialpolitiske handlingsplanene ettersom rekruttering av kvalifisert helsepersonell står på dagsorden i den offentlige utbyggingen av helse- og velferdspolitikken. I St.meld. 25 (2005 - 2006) blir fremtidens omsorgsutfordringer omtalt. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) ble etablert i 2006. Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av dette utvalget. Ifølge utvalgets mandat skal Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning være ansvarlig for fremtidig revisjoner og eventuelle nye planer.

Folkeuniversitetets Fagskole følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (Fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005, samt skolens lokale forskrift 2019-12-19-2180 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Folkeuniversitetets Fagskole AS.

For opptak til fagskoleutdanning i rehabilitering kreves fullført og bestått videregående opplæring, programområde helse- og oppvekstfag med fagbrev eller vitnemål.

Utdanningen kan være aktuell for personer som har arbeidet innenfor fagområdet i noen år, men ikke har formell utdanning innen helse- og oppvekstfag.

Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. 

Ved opptak på grunnlag av realkompetanse må søkeren kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende det formelle opptakskravet.

Opptak for søkere med utenlandsk utdanning/annet morsmål enn norsk 

Søkere med utenlandsk utdanning må ha kvalifikasjoner på nivå 4 i NKR. De faglige kvalifikasjonene må tilsvare kvalifikasjonene i utdanningsprogrammet for videregående opplæring som kreves for opptak til denne utdanningen.  

Søkere med annen utdanning enn norsk eller nordisk videregående opplæring må i tillegg dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende Norsk vg1 studieforberedende, Norsk vg2 yrkesfaglige studieprogram eller bestått Test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»). 

Realkompetansevurderingen foretas av skolens opptakskomité. 

De som skal vurderes for realkompetanse innkalles til en samtale der kompetansen blir vurdert opp mot de formelle opptakskravene, dvs. kompetansemålene for læreplanen i aktuell videregående opplæring (formelle opptakskrav). Det skal også tas hensyn til ervervet kompetanse fra både arbeidsliv og privatliv.

Etter skriftlig søknad kan en student få innpasset tidligere utdanning eller gis fritak for deler av et utdanningstilbud.

Søkere som har avbrutt tidligere fagskoleutdanning eller har ønske om å bytte studiested kan søke om å få godkjent deler av tidligere utdanning. Utdanningen må oppfylle de faglige kravene for emnet eller emnene det søkes om innpassing for, og være på samme eller nært beslektet fagområde og nivå.

Med emnet menes minste resultatbærende enhet som det gis karakter for, som gir uttelling i form av studiepoeng og som føres på vitnemålet.

Søkere som har annen relevant utdanning eller realkompetanse som del av en fagskoleutdanning kan søke om fritak. Annen relevant utdanning kan for eksempel være: utenlandsk utdanning, folkehøgskole, voksenopplæring eller høyere utdanning på samme eller beslektet nivå.

Søknad om innpassing eller fritak må inneholde nødvendig dokumentasjon av omfang og innhold og oppnådd læringsutbytte i emnet/emnene som ønskes godskrevet. Innpasningen eller fritak gis på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig læringsutbytte for den aktuelle utdanning eller emnet, og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidskrav.

Fagskolene skal i henhold til fagskoleloven § 26 foreta skikkethetsvurdering av studenter som gjennom sin fagskoleutdanning eller fremtidig yrkesutøvelse vil komme i kontakt med pasienter og brukere med omsorgsbehov. Hensikten med skikkethetsvurderingen er at man avdekker og sikrer at, pasienter og andre sårbare grupper/brukere av helse- omsorgtjenesten møter personell som er skikket til å utøve sitt yrke.

Studenter, som i sin fagskoleutdanning, viser atferd som kan utgjøre en mulig fare for pasienter og brukeres psykiske og fysiske helse, deres rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket til å utøve et fremtidig yrke innen helse- og omsorgstjenesten.

Skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studieløpet, og er en helhetsvurdering av personens faglige og personlige forutsetninger til å utøve yrket jf. § 26 Fagskoleforskriften.

Skikkethetsvurderingen foregår både gjennom den teoretiske delen av undervisning, praksisgjennomføringen og i samhandling med medstudenter, lærere og andre ved skolen.

De som har kontakt med studenten, som lærere, medstudenter, praksisveiledere, fagpersoner og administrativt ansatte har derfor et ansvar for å foreta løpende vurderinger.

Fagskolen har fastsatt i lokal forskrift hvilke utdanninger som skal ha løpende skikkethetsvurdering. Utdanningen Kreftomsorg og lindrende pleie er en av utdanningene hvor det blir foretatt skikkethetsvurdering av studentene.

Fagskolen har opprettet egen skikkethetsansvarlig som mottar eventuelle tvilsmeldinger. Videre saksgang er beskrevet i rutiner som er tilgjengelig for studenten på læringsportalen

Skolen krever politiattest fra studenter i utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av praksisopplæringen. I de tilfeller det er gitt særlige regler om politiattest for et yrke, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring i utdanningen. Skolen krever på bakgrunn av ovennevnte politiattest for søkere som får plass til utdanningen Rehabilitering.

Alle søkere som får tilbud om plass ved utdanningen, skal sende politiattest til utdanningsstedet innen fire uker fra tilbudet om opptak kommer frem. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder på tidspunktet for fremleggelse av attesten.

Skolens behandling av politiattest følger bestemmelsene Fagskoleforskriften, kapittel 4 og § 2-9, Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Folkeuniversitetets fagskole, Det blir gitt nærmere informasjon om kravet om politiattest og skolens behandling av politiattesten i opptaksbrevet samt på skolens hjemmesider for studenter som er tatt opp.

Fagskoleutdanning i rehabilitering Folkeuniversitetets Fagskole har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk forståelse tar initiativ til, organiserer og iverksetter tiltak i samarbeid med pasientene/brukerne, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre grupper innen rusomsorgen. Fagskoleutdanningen skal ha et klart brukerperspektiv og knytte teori sammen med praksis til beste for brukerne.

Fagskoleutdanningen er inndelt i 6 emner.

Etter fullført utdanning skal yrkesutøveren ha økt sin kunnskap om rehabilitering, og hvordan møte den enkelte brukers behov. Yrkesutøveren med Fagskoleutdanning i rehabilitering skal med utgangspunkt i det humanistiske menneskesyn delta aktivt i et forpliktende samarbeid med bruker/pasient og ulike yrkesgrupper innen aktuelle fagfelt. Yrkesutøveren skal etter fullført studie inneha kvalifikasjoner til å arbeide med mennesker som har behov for habilitering og rehabilitering innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Yrkesutøveren med fagskoleutdanning i rehabilitering skal, med høy yrkesetisk standard og refleksjon inneha gode holdninger, praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap til å inneha.

• har kunnskap om habilitering og rehabilitering i et historisk og framtidsrettet perspektiv.
• har kunnskap om funksjonshemming og funksjonsnedsettelse i forhold til barn, unge, voksne og eldre.
• har kunnskap om funksjonsnedsettelse av fysisk, sansemessig, miljømessig, atferdsmessig, psykisk og sosial karakter.
• har gode kunnskaper om hva som menes med empati og sosial kompetanse.
• har kunnskap om indre prosesser som sorg, motivasjon og forandring.
• har kunnskap om hvordan en individuell plan utarbeides, og om rollen som individuell koordinator.
• kjenner til hvilke tilbud som finnes i den offentlige helsetjenesten innen rehabilitering, sosiale støtte- og hjelpeordninger, trygderettigheter og relevante pasientorganisasjoner.
• har kunnskap om hva begrepet brukermedvirkning innebærer.
• har kunnskap om hvordan forebygging kan gi bedring av livskvaliteten til pasient/bruker.
• har kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsskapte barrierer og rehabiliteringsbehov.
• har kunnskap om aktuelt lovverk og aktuelle forskrifter.
• har kunnskap om aktørene i pasientforløp i habilitering og rehabilitering, og er bevisst på hvordan både egen og andres kompetanse er nødvendig og utfyller hverandre for å gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet.
• har kjennskap til metoder for ledelse.
• har kunnskap om veiledning av mindre arbeidsgrupper, kollegaer og lærlinger.

• kommuniserer med brukere, pårørende og medarbeidere og kan ta medansvar for tilbakemelding til faglig myndighet og hjelpebehov og virkning av tiltak som er igangsatt.
• viser empati og sosial kompetanse.
• er bevisst eget faglig og personlig engasjement og begrensninger i møte med pasient/bruker og deres pårørende.
• kan delta i utarbeidelse av tiltak for pasient/bruker og deres pårørende.
• deltar aktivt i rehabilitering/habilitering sammen med pasient/bruker og tverrfaglig team.
• deltar i tverrfaglig i veiledning til ansatte i botiltak, hjemmebasert omsorg og andre ansatte i kommunale etater innen primærhelsetjenesten, barnehage, skole og SFO.
• kan organisere og iverksette tiltak i en rehabiliteringsprosess og bidra til å utarbeide individuell plan i tett samarbeid med pasient/bruker og aktuelle etater.
• på bakgrunn av tilegnet teori, holdninger, refleksjoner og ferdigheter, handler og tar ansvarlige valg forankret i fag fra rehabiliteringskunnskap.
• kan anvende teoretisk kunnskap i praksis om § 4 A i pasient- og brukerrettighetsloven, med særlig fokus på selvbestemmelse, samtykkekompetanse og tillitsvekkende tiltak.
• kan anvende teoretisk kunnskap om kapittel 9 A i helse- og omsorgstjenesteloven, med særlig vekt på rettsikkerhet for bruk av makt og tvang overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming.
• kan lede mindre arbeidsgrupper og enheter, og kan veilede og undervise enkeltpersoner og grupper om temaer innenfor eget fagfelt.
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for å løse problemstillinger innenfor eget fagfelt.
• kan veilede i bruk av aktuelle verktøy og metoder knyttet til fagfeltet.

• kan identifisere etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis i holdninger og verdier, og har forståelse for de ressurser, utfordringer og muligheter som finnes hos den aktuelle pasient/brukergruppen.
• viser empati og sosial kompetanse.
• tar medansvar for å skape et godt arbeidsmiljø som er preget av åpenhet.
• kan samarbeide med pasient/bruker og deres pårørende på en måte som ivaretar brukermedvirkning og mestring.
• kan bygge relasjoner med fagfeller, pårørende og andre det er aktuelt å samarbeide med til brukerens beste.
• kan bidra faglig i tverrfaglig samarbeid, og er løsningsorientert og kreativ i sin yrkesutøvelse.

Organisering av emner, valgt progresjon

Gjennom valgte progresjon vil studentene, på bakgrunn av tidligere ervervede kunnskaper tilegne seg nye kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Gjennom å være nysgjerrig, kreativ, samarbeids- og lærevillig vil studenten få økt sin faglige kompetanse gjennom teori, obligatoriske oppgaver og praksis. Utdanningen innen rehabilitering er delt inn i 6 emner. Teori og refleksjoner i emne1., 2., 3. og 4 danner grunnlaget for den videre progresjonen. Å tilegne seg ny kunnskap danner grunnlaget for dypere faglig innsikt og evnen til å anvende denne i daglig arbeid med mennesker med utviklingshemning. Studenten vil gjennom hovedprosjektet arbeide med hensiktsmessig planlegging, systematisk tenkning og problemløsning. Videre vil studenten få opparbeidet evnen til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner og selvinnsikt.

Emne 1

Grunnlagsemne er en felles innholdsdel for alle fagskoletilbud innen helse- og oppvekstfag. Grunnlagsemne skal bidra til at studenten tilegner seg kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse – og oppveksttjenesten. Gjennom dette emne skal studenten kunne reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver og se sin egen yrkesrolle i et kritisk lys.

Emne 2 og 3

Emner med fagspesifikk fordypning:

Gjennom den fagspesifikke delen av utdanningen skal studenten utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra de ulike emnene, fagspesifikke teorier og arbeidsmåter, personlige yrkes- og livserfaringer, og personlig kompetanse i samspill med bruker/pasient, pårørende og system. Fagskoleutdanning i rehabilitering har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard som deltar aktivt i samfunnsdebatten, tar initiativ til å høyne standarden på omsorgstjenestene og tar initiativ til å planlegge å igangsette tiltak i samarbeid med tjenestemottaker og tjenesteyter.

Faglig fundament og praksisstudier skal brukes i arbeidet med hovedprosjektet/ fordypningsarbeidet.

Emne 4

Gir også fagspesifikk fordypning, men inneholder i tillegg temaer som er felles for helse- og oppvekstfagene. Studenten trenger kompetanse fra emne 2 og 3 for å kunne forstå og tilegne seg fagstoffet i emne 4.

Emne 5

Hovedprosjekt/fordypningsoppgave er et eget emne som gjennomføres mot slutten av studiet (emne 5). Hovedprosjektet kan ikke igangsettes før emne 1, 2, 3 og 4 er bestått, og praksis er gjennomført og praksisrapport er vurdert til bestått. Studenten skal fordype seg i et selvvalgt tema som tar utgangspunkt i praksis. Problemstillingen er hele grunnlaget for hovedprosjektet/fordypningsoppgaven og skal godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens målsetting. Praksis skal utgjøre minimum 10 uker (tilsvarende fulltid). Praksis skal være relevant, og studenten skal ha studentstatus. Veiledning i praksis er en forutsetning for at studenten skal nå sine mål i praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i sitt arbeid med denne brukergruppen. Kravet til veileder på praksisplassen er at vedkommende må ha tilsvarende eller høyere utdanning.

Praksisplassen og gjennomføringen av praksis skal godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole.

Læringsutbyttemålene i praksis gjenspeiler innholdet i teorimodulene. Praksisplassen og gjennomføringen skal godkjennes av Folkeuniversitetets Fagskole.

Det kan velges mellom to ulike former for praksis:

1. Praksisutplassering på arbeidsplasser som gir tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning. Praksis kan gjennomføres ved ulike enheter innen kommunens helse- og sosialtjeneste eller private selskaper.
2. Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Studentene må i praksisperioden gjennomføre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis blir et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Studentene får synliggjort sin kompetanse innenfor egen organisasjon. Dette kan bidra til kompetanseutvikling på arbeidsplassen samt at den enkelte arbeidstaker får andre oppgaver og økt ansvar.

Studenten skal selv finne praksisplass, i samarbeid med skolen. Hver student blir veiledet individuelt i forhold til valg av praksisplass, og skolen godkjenner praksisplassen.

Praksisperioden er på 10 uker, og gjennomføres i en periode over 14-16 uker i 3. semester.

Det er mest hensiktsmessig at studenten gjennomfører praksis innenfor avsatt praksisperiode for å oppnå best mulig progresjon og utbytte av praksis i forhold til gjennomgått teori. Et minimumskrav er at studenten har bestått alle arbeidskrav inkl. eksamen i emne 1 før praksis kan starte.

Studenter som allerede arbeider innenfor fagfeltet, kan gjennomføre praksis på egen arbeidsplass. Studenten må da gjennomføre et utviklingsprosjekt i nært samarbeid med veileder og leder. Studenter som gjennomfører praksis på egen praksisplass, kan der det er ønskelig gjennomføre deler av praksis på et annet aktuelt sted. Informasjon om hvordan praksis på eget arbeidssted sendes studenten og arbeidsstedet i god tid før praksisperioden starter.

Veiledning i praksis er en forutsetning for å nå målet med praksis. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med mennesker med rusproblemer. Praksisstedet må stille med veileder for studenten.

Hver student vil få besøk av faglærer i praksisperioden. Det gjennomføres halvtidsvurdering og sluttevaluering i samarbeid mellom veileder på praksisstedet og skolens praksislærer.

Folkeuniversitetets Fagskole vurderer studenten opp mot læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Det er utarbeidet eget vurderingsskjema. Studenten skal ha fokus på læringsutbyttebeskrivelsene for praksis underveis i praksisperioden/praksisperiodene. Studenten skal i tillegg utvikle egne mål for praksisperioden med utgangspunkt i utdanningens læringsutbyttebeskrivelser for praksis. Målene er tenkt som hjelp til å strukturere praksisperioden. Studenten anbefales å skrive loggbok underveis.

Vurderingen av studentens progresjon blir gjennomført ved halvveisvurderingen og ved sluttvurderingen. Ved halvveisvurderingen og sluttvurderingen blir læringsutbyttebeskrivelsene satt i fokus, både de overordene og studentens egen mål. Studenten skal vurderes opp mot læringsutbyttebeskrivelsene i sin helhet og det forventes at studenten kan vise at han/hun har utviklet sine ferdigheter og sin generelle kompetanse gjennom praksisperiodene.

Studenten har et selvstendig ansvar for å ta opp eventuelle problemer underveis, primært med praksisveilederen, sekundært med skolens studieledelse.

Etter at studenten har gjennomført praksis skal det leveres en praksisoppgave hvor studenten skal legge vekt på læringsutbyttebeskrivelsene og egne mål. Det skal reflekteres rundt om læringsutbyttebeskrivelsene og målene ble nådd, eller hvorfor de eventuelt ikke ble nådd. Det skrives en oppgave for hver praksisperiode.

Praksisstedet og studenten får utdelt en Praksisguide hvor all informasjon om praksis står. Der beskrives hva som forventes av studenten og av praksisstedet, samt læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsskjema, skjema for taushetsplikt, forventet tilstedeværelse osv.

Praksis må være gjennomført i løpet emne 3 og 4 og alle obligatoriske krav må være vurdert til bestått for at studenten kan gå videre til emne 5.

Aktuelle praksisplasser

• Hjemmebaserte tjenester
• Bo- og rehabiliteringssenter
• Bokollektiv
• Grunnskole, barnehage, SFO, voksenopplæring og i den videregående skole
• Psykisk helsevern
• NAV
• Hjelpemiddelformidling

Tilbudet er lagt opp etter metoden omvendt klasserom/blandet undervisning. Gjennom studentenes progresjon vil det være både lærerstyrte aktiviteter i form av fysiske samlinger på lærested, og obligatoriske veiledninger online. Veiledningen kan være i grupper eller individuelt og skjer i uker utenom samlingene. Metoden stimulerer til mer student-sentrert undervisning. Samtidig frigjør metoden tid i klasserommet til arbeid med å utvikle kritisk tenkning og refleksjon hos studentene.

Som forberedelse til de fysiske samlingene vil studentene få tilgang til ulike digitale verktøy som filmer, PP-presentasjoner, lydfiler og fagtekster med tilhørende quiz eller andre oppgaver. Metoden vil være mer fleksibel for studenten da de selv kan bestemme når de vil forberede seg til samlingene. I samlingene vil tema, som studentene har gjennomgått, danne grunnlag for dialog og drøftelser. Metoden vil også frigjøre tid til dybdelæring og samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring i eller utenfor samlingene.

Følgende undervisnings- og arbeidsmetoder er valgt:

• Lærerstyrt undervisning.
• IKT- nettstøttet læring (bruk av filmer, lydfiler eller PP med presentasjon av teori, som grunnlag for oppgaver, drøftelser i samlingene etc.).
• Gruppearbeid med obligatorisk veiledning.
• Individuelle arbeidsoppgaver med obligatorisk veiledning.
• Refleksjoner over teori og praksis.
• Presentasjoner (rollespill, fremlegg i gruppe og individuelt).
• Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (PBL).
• Praksisorientert undervisning.
• Praksisopplæring (med veiledning).

Veiledning i teori og praksis

Studentene vil få veiledning av faglærer, både individuelt og i gruppe, gjennom hele utdanningen. Mellom hver samling setter faglærer opp tider til veiledning i grupper og/eller individuelt. Veiledning vil være knyttet til oppgaver som studentene gjør, digitalt lærestøttet materiell, som studentene skal se/gjøre mellom samlingene, eller individuell tilrettelegging for den enkelte student. Det vises til tabell i kap. 5 for antall timer veiledning per emne. Veiledningen vil foregå via nett Zoom eller Teams, telefon eller på Moodle, som er den læringsplattformen skolen bruker. Studentene vil også få veiledning når det er samlinger.

Faglærer skal også svare på meldinger, som studentene sender på læringsplattformen, så snart som mulig og innenfor normal arbeidstid.

Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Veiledning i praksis er en forutsetning for at studenten skal nå sine mål i praksisperioden. Formalisert veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i sitt arbeid med denne brukergruppen.

Kravet til veileder på praksisplassen er at vedkommende må ha tilsvarende eller høyere utdanning. Faglærer vil også besøke studenten to ganger i løpet av praksisperioden, så sant dette er mulig, ellers vil veiledning fra faglærer skje via Zoom eller Teams hvor praksisveileder, student og faglærer er til stede, dette for å følge opp at studenten får den veiledningen han/hun har krav på.

I emne 5 skal studenten gjennomføre en fordypningsoppgave/ hovedprosjekt. Gjennom denne prosessen skal studenten møte til tre (3) obligatoriske veiledninger. 

Aktiv gjennom læringsprosessen

I denne utdanningen legges det opp til Omvendt undervisning, som vil si at studenten selv, og i større grad enn i en stedbasert utdanning, er aktiv mellom samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er at studentene har ansvar for egen progresjon gjennom utdanningen. Studenten må selv være aktiv og arbeide seg gjennom det digitale, lærestøttede verktøyet som vil være en del av forberedelsene for kommende samling. De må f.eks. se filmer, høre på Webinarer, lese artikler osv., som blir lagt ut på læringsplattformen mellom hver samling. I tilknytning til f.eks. en film eller en artikkel kan det også være en oppgave som må gjøres. Studentene må også oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring og veilede studenten i læringsprosessen. Å ha ansvar for egen progresjon stiller store krav til studenten om bevissthet i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Det er ikke det samme som selvstudium, ansvar for egen progresjon i utdanningen innebærer aktiv samhandling med andre i læringsmiljøet, for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg læringspotensialet.

Arbeidskravene og eksamenene vil gi studenten et godt grunnlag for å tilegne seg faglige kunnskaper, utvise selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen samt å få mulighet til å vise kunnskapsnivå og hvordan dette anvendes ved eksamen. Gjennom utdanningen forventes en progresjon i studentens læringsutbytte, og at arbeidskravene bidrar i riktig retning. Arbeidskravene er obligatoriske og fordeles jevnt utover i utdanningen.

Studentveilederen har utfyllende forklaring av de forskjellige arbeidskravene og eksamener.

Obligatoriske arbeidskrav

Gjennom utdanningen vil studenten bli presentert for ulike obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene skal gi studenten mulighet til å arbeid med fagstoffet, lære seg å reflektere over egen yrkesutøvelse samt tilegne seg samhandlingskompetanse.  Vi har valgt følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Refleksjonsnotat etter hver samling
• Gruppeoppgaver med fremlegg i hvert emne (det leveres i tillegg individuelle refleksjonsnotater). I større emner kan det gis en individuell oppgave i tillegg.

Det settes frister for levering av notater og oppgaver. Alle notater og oppgaver levers på den digitale læringsplattformen og godkjennes av lærer. Leverings frister er et bidrag til å hjelpe studenten med å opprettholde studieprogresjonen. På denne måten vil det samtidig vise om studenten er strukturert i læringsprosessen.

Eksamen

Etter hvert emne (1-4) avholdes en tverrfaglig eksamen. Eksamen skal gi studenten en mulighet til å vise i hvilken grad kunnskapene er tilegnet og hvordan disse anvendes i forhold til egen yrkesrolle. Eksamensformene som benyttes er forskjellige og velges ut i fra fagets egenart og emnets innhold. Følgende eksamensformer benyttes:

• Tverrfaglig skoleeksamen, varighet 4 timer
• Tverrfaglig hjemmeeksamen, varighet 2 ½ dag
• Tverrfaglig, muntlig eksamen med presentasjon av oppgave med bruk av digitalt verktøy (power point). Denne eksamensformen kan være individuell eller i gruppe.

Eksamen i emne 1-4 er tverrfaglige og praktisk rettede og tar opp temaer fra emnet.  Vi har valgt eksamensformer som gir studenten mulighet til å vise sin faglige og kunnskap gjennom både skriftlige og muntlige metoder. Av erfaring vet vi at studenten har ulike formidlingsevner. Ved å benytte forskjellige eksamensformer gjennom utdanningen vil den enkelte student få en mulighet til å vise sitt faglige nivå med forskjellige typer eksamensform.

Som student er man automatisk oppmeldt til eksamen i hvert emne. Det kan søkes om utsettelse eller om særskilt tilrettelegning ved fremleggelse av dokumentasjon fra sakkyndig. Ved stryk er det mulig og kontere to ganger. Samtlige eksamensbesvarelser vurderes av to sensorer.

Beskrivelse av eksamen i emne 5 er nærmere omtalt i kap. 8.5

Vurdering

Vi har valgt vurderingsformer som vil gi både studenten og faglærer et grunnlag til å vurdere i hvilken grad studenten viser sitt faglige kunnskapsnivå og hvordan kunnskapen anvendes. Vurderingsformene viser også grad av selvstendighet og ansvarlighet i arbeidsprosessen.

Vurdering av studentens faglige prestasjoner i refleksjonsnotater, gruppearbeider og eksamener har både til hensikt å gi en beskrivelse av studentens oppnådde læringsutbytte, både for hvert enkelt emne (1-4), og gi informasjon underveis i utdanningen som utgangspunkt for videre læring og forbedring. Etter emne 5 vurderes læringsutbytte etter endt utdanning.

Vurdering av arbeidskrav og eksamen i emnene 1 – 2 – 3 - 4

Studenten skal gjennomføre et gruppearbeid i hvert emne. Arbeidene vil bli avsluttet med fremlegg og egenrefleksjoner. Det skal leveres refleksjonsnotat på Moodle etter hver samling. Oppgaver og refleksjonsnotater vil bli vurdert til bestått/ikke bestått. Studenten samler alle skriftlige arbeider i egen digital arbeidsmappe.

Temaer fra emnene inngår i en avsluttende tverrfaglig individuell eksamensoppgave som vurderes med gradert karakter. Dersom alle oppgaver er vurdert til bestått utstedes kompetansebevis.

Vurdering av eksamen skjer av to sensorer. Studentens oppnådde læringsutbytte i emne som avsluttes samt aktuelle tema, som er naturlig å ta med i besvarelsene fra de foregående emner, legger grunnlag for karakter.

Det er utarbeidet Studentveileder der det fremkommer egne kriterier for oppgaveskriving og eksamener.

Vurdering i Emne 5

Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av eksamen. I tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren (gradert karakter) for skriftlig del, og får kun gjennomføre den muntlige delen dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del.

Tema for fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og konkret, være knyttet til gjennomgått praksis, og ett eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet bruke teori og erfaringer fra praksis. Fordypningsoppgaven gjennomføres individuelt eller i gruppe på maks 3 studenter. Innen fastsatt tidspunkt må studenten/studentene ha levert forslag til problemstilling. Denne skal inneholde: foreløpig problemstilling med begrunnelse og litteraturoversikt samt fremtidsplan. Folkeuniversitetets Fagskolen har utarbeidet kriterier for fordypningsoppgaven/hovedprosjektet. Disse kriteriene inneholder både hva oppgaven skal inneholde, hva som forventes osv.  Disse kriteriene blir studentene gjort kjent med og gjennomgått på samlingen som holdes i oppstart av emne 5.

Fordypningsoppgaven oversendes ekstern sensor og faglærer for vurdering. Når fordypningsoppgaven er vurdert til bestått skal den presenteres muntlig for ekstern sensor og faglærer på eksamensdagen. Studenten skal individuelt forsvare muntlig oppgavens innhold knyttet opp til fagskoleutdanningens læringsutbytte etter endt utdanning, fordypningstema knyttet til den selvvalgte litteraturen og praksis. Den skriftlige oppgaven og muntlig eksamen vurderes med gradert karakter.

Vurdering av praksis 

Folkeuniversitetets Fagskole praktiserer både halvveisvurdering, og sluttvurdering av studentene når de er i ute i praksis. Studenten skal også levere en praksisoppgave på bakgrunn av logg og egne refleksjoner som er gjort gjennom praksisperioden. Både halvevaluering, sluttevalueringen og praksisoppgaven skal knyttes til egne arbeidsmål for praksis og studentens læringsutbytte. Dette vurderes til bestått/ikke bestått. Resultatet av vurderingen av praksis og praksisoppgaven vil komme frem på vitnemålet.

Kriterier for å få praksisperioden vurdert til bestått er:

• fremmøte på minimum 90 %
• studenten må møte til oppsatt veiledning
• praksis er vurdert til bestått, vurdert opp mot læringsutbyttebeskrivelsene og egne mål for praksis
• praksisoppgaven er vurdert til bestått

Studenten skal varsles så tidlig som mulig både skriftlig og muntlig hvis det er fare for «ikke bestått» i praksis. Veileder skal gi beskjed til Folkeuniversitetets Fagskole ved faglærer så tidlig som mulig. Studenten blir innkalt til ekstraordinær veiledningssamtale og vil få mulighet til å rette opp evt. mangler hvis dette er forsvarlig. Dersom det viser seg at studenten ikke klarer å rette opp evt. mangler og praksis vurderes til ikke bestått, vil veileder redegjøre for dette i siste avsluttende veiledningssamtale. Folkeuniversitetets Fagskole vil bli orientert. Det er faglærer, i samarbeid med studentens veileder i praksis, som avgjør om praksis skal vurderes til bestått/ikke bestått.

Spesielle forhold som kan påvirke vurderingen

Folkeuniversitetets Fagskole fører fremmøteprotokoll, dvs. at det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og til deltakelse i gruppesamlingene og praksis. Studenter med for mye fravær vil bli varslet.

Av erfaring vet vi at vi nesten hvert skoleår har studenter med spesielle helsemessige problemer, funksjonshemminger eller omsorgsoppgaver i familien. Dette innebærer at enkelte studenter i perioder kan ha problemer med å delta i undervisningen. Disse vil i slike perioder få anledning til personlig studieavtale, der studentens studieaktivitet reguleres for gjeldende periode. En slik avtale vil omfatte hvordan/i hvilken grad studieperioden skal avsluttes med innlevering av oppgave som grunnlag for vurdering.

Vitnemål

Det er grunnlag for Folkeuniversitetets Fagskole å utstede vitnemål når studenten har bestått alle obligatoriske arbeider, eksamen i emne 1- 5, og emne 6, praksis og praksisoppgave. På vitnemålet påføres alle karakterene fra de 4 emneeksamenene, en samlet karakter for emne 5, og bestått på emne 6, praksis og praksisoppgave.

Det kan utstedes kompetansebevis per emne på forespørsel.

Karakterskala

Folkeuniversitetets fagskole benytter følgende karakterskalaer i samsvar med internasjonale karakterstandarder (ECTS-skala – European Credit Transfer System).

Karakterbeskrivelse

Skalaen blir benyttet ved teorieksamenene i emnene 1, 2, 3 og 4 samt ved vurdering av hovedprosjektet i emne 5.

Evalueringsordningene er i samsvar med Folkeuniversitetets Fagskole godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Studentrettigheter, innsatsfaktorer, undervisningen, læringsmiljø, yrkesrelevants, resultater og gjennomstrømning og administrasjon og omdømme er områder som blir evaluert.  Hvert evalueringsområde har eget mål. Studentene deltar i underveisevaluering og sluttevaluering. Til hvert utdanningstilbud blir det opprettet et klasseråd og en representant som deltar i fagskolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.

Underveisevaluering

Underveis i fagskoleutdanningen deltar studentene i individuelle evalueringer etter emne 1 og emne 3. Innsatskvalitet, undervisningen og læringsmiljø inngår i kvalitetsevalueringen. Som et ledd i underveisevalueringen inngår også referater fra møter i studentutvalget.  

Sluttevaluering

Etter endt fagskoleutdanning deltar studentene i en individuell sluttevaluering. I tillegg til områder som er nevnt, vil det bli gjennomført underveisevalueringer hvor studentene blir spurt i forhold til utdanningens yrkesrelevants. Ett år etter endt fagskoleutdanning får studentene igjen mulighet til å evaluere utdanningens yrkesrelevants samt områder som eventuelle endringer av arbeidsoppgaver eller økt lønn. Folkeuniversitetets Fagskoles omdømme er også eget område i sluttevalueringen og evalueringen ett år etter endt fagskoleutdanning.