Maskinteknikk med ISO-fag Bergen og Stord

Fagretningen teknologi og industriell produksjon (TIP) og Bygg og anleggsteknikk (BA) blir stadig mer omfattende og kompleks ettersom industri- og energiprosesser utvikles i takt med forskning og nyvinningerforøvrig. Det tverrfaglige innslag i slike prosesser er så betydelig at det stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Det er nødvendig å ha forståelse for alt fra stort, tungt roterende maskineri til avanserte styringssystemer enten disse er basert på hydraulikk eller elektronikk.Utviklingen i industrien har også medført at teknologisk kompetanse for å lykkes industrielt må kombineres med markedsinnsikt og kundebehandling. Dette medfører i sin tur kjennskapog forståelse for ulike bransjestandarder så vel som god innsikt i de internasjonale standarderog sertifiseringsprosedyrer på områder som spenner fra håndfaste teknologikrav til næringsetikk. Det medfører dessuten god innsikt i bedriftens plass i samfunnet manifestert gjennom kunnskaper om kvalitetssikring, økonomi og administrasjon.

Med planverket ønsker en også å sikre at utdanningene er i tråd med de krav myndighetene setter til enhver tid, både når det gjelder vurdering av lovpålagte krav som for eksempel gjennom arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter, og at grunnlaget for varige, lønnsomme arbeidsplasser kan sikres.

Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere og med bedriftens omgivelser, og at vedkommende er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet.

Fagretningen teknologi og industriell produksjon og Bygg og anleggsteknikk (BA) omfatter fordypningene:

•          Maskinteknikk
•          Maskinteknisk drift
•          Sveiseteknikk
•          Isolasjon
•          Overflatebehandling
•          Stillas og tilkomst
•          Arkitekt og innredning

Læringsutbyttebeskrivingene viser det kandidatene skal kunne etter fullført fagskoleutdanning innen maskin med ISO, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Studenten:

•          har kunnskap om begreper som nyttes innen maskinteknikk, beregningsmodeller, konstruksjonsverktøy og –teknikker, produksjonsteknikker, -utstyr og -prosesser               som benyttes for å utvikle produkter innen ISO industri og petroleumsindustrien
•          har kunnskap om vedlikeholdsstrategier
•          har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse
•          har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
•          har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt
•          kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som gjelder for maskintekniske installasjoner og om nødvendige miljømessige hensyn              er ivaretatt
•          har kunnskap om ISO-bransjens egenart og de ulike yrkesfelt innenfor denne industrien
•          kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen mekanisk industri med litteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert
•          kjenner til den ISO-bransjens, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
•          har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen ISO-bransjen og fagene knyttet opp mot denne.

Studenten:

•          kan gjøre rede for valg av konstruksjonsverktøy, løsninger, komponenter og produksjonsprosesser som benyttes i konstruksjonsarbeid i maskinteknikkfaget
•          kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
•          kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt
•          kan reflektere over tekniske og miljømessige aspekter ved sin faglige utøvelse og under veiledning forbedre og videreutvikle løsningene
•          kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til ISO-fag og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
•          kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor konstruksjon og produksjon av ISO-fag produkter og behov for iverksetting avtiltak
•          kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg

Studenten:

•     kan planlegge, prosjektere og gjennomføre ISO-fag tekniske arbeidsoppgaver ogprosjekter alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og                  retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
•     kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers behov.
•     kan prosjektere og lede gjennomføring av ulike typer prosjekter innenfor bransjen der det blir gjennomført livsløpsanalyser og vurdert energiforbruk, miljøbelastninger        og økonomi, med ryddige ansettelses- og arbeidsforhold
•     kan bygge relasjoner med fagfeller innen maskinteknikk og på tvers av fag som logistikk, vedlikehold og kvalitetssikring, petroleumsteknologi og ledelsesfag, samt              med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
•     kan utveksle synspunkter på maskintekniske problemstillinger med andre med bakgrunn innenfor maskinteknikkbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av god            praksis
•     kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen maskinteknikkfaget som kan føre til nyskapning og innovasjon

 Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er anten relevant fag- eller sveinebrev eller treårig yrkesfagleg opplæring.

•  Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve

Relevante utdanningsprogram som danner grunnlag for opptak.

Fag-/svennebrev innenfor utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk eller Teknikk og industriell produksjon.

• Annleggsrørleggerfaget 
• Aluminiumskonstruksjonsfaget 
• Byggdrifterfaget 
• Brannforebygger
• Finmekanikerfaget
• Industrimekanikerfaget
• Industrimontrøfaget
• Industrioppmålingsfaget
• Industriell overflatebehandling
• Industrisømfaget
• Industrisnekkerfaget
• Industritapetesererfaget  
• Isolatørfaget
• Laboratoriefaget
• Malerfaget
• Maler og overflateteknikk faget 
• Motormekanikerfaget
• Murer og fliseleggerfatet 
•  NDT-kontrollørfaget
• Platearbeiderfaget
• Rørleggerfaget
• Stillasbyggerfaget
• Sveisefaget
• Tømrerfaget
• Ventilasjons og blikkensalgerfaget

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanningen er bygget opp av emner. Hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen.

Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Det gis 60 studiepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.

Studiepoeng skal brukes ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.

Det enkelte emnes omfang angis i studiepoeng.

Denne tabellen viser fordelingen av studiepoeng i toårige tilbud:

Omfang

Hvert studieår gir 60 studiepoeng og omfatter om lag 1750 timer (klokketimer) totalt, både undervisningstimer og studentarbeidstimer (normert tid).

Studiet har totalt 120 studiepoeng, som tilsvarer 2 års utdanning. Studiet har to gjennomføringsmodeller:

• 2 års utdanning på dagtid
• 3 års utdanning nettbasert med samlinger

Fagskulen Vestland legger til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen. Emne er betegnelsen på minste enhet som skal vurderes med karakter, i tråd med praksis i annen tertiærutdanning.

Til hvert emne skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene samles i en mappe for hvert emne.

Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger blir da sentralt i studiet.

Logg og refleksjon må derfor ha en sentral plass i læringsprosessen.

Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens utdanning. Det må utarbeides en plan for hospitering.

Mappemetodikk

Mappemetodikk benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.

Målet er en tettere dialog mellom lærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen. Studenten bør jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort.

Skolen vil benytte ulike læringsformer:

• lærerstyrt undervisning og forelesninger
• prosjektarbeid og prosjektoppgaver (både gruppe og individuelt)
• individuelle arbeidsoppgaver
• presentasjoner
• nettbasert undervisning
• veiledning
• lab-øvelser

Til hvert emne blir det satt opp arbeidskrav som skal være gjennomført som grunnlag for vurdering. Deltagelse i undervisningen ved Fagskulen er obligatorisk og inngår som en del av arbeidskrav for å kunne stille seg til eksamen. Det er krav om 80 % frammøte.

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøvelse. Studentene skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske refleksjoner.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, som gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Tverrfaglig prosjektarbeid er den arbeidsformen som best ivaretar dette.

Prosjekt gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Andre læringsformer nyttes for å bygge opp under prosjektmetodikken.

Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene motiveres til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Arbeids- og læringsformer for nettstøttet studium

Nettstøttet studium er et nett- og samlingsbasert deltidsstudium som går over tre år. Studiet består av tre obligatoriske samlinger på studiested Nordnes per semester.

Den første samlingen er en oppstartsamling med innføring i emner og digitale verktøy. Hver samling strekker seg over en uke med 40 undervisningstimer. I tillegg vil det være ca. 8 timer hver samling dedikert til veiledning og andre aktiviteter.

Fagskulen Vestland nytter primært læringsplattform (LMS) og skybasert programvare, men også webkonferanse, for samhandling i den nettbaserte undervisningen.

Her er en oversikt over nettstudentens «hverdag»:

Forelesning

En undervisningsform der lærer presenterer og diskuterer et faglig emne med utgangspunkt i studieplan og pensum. Det blir holdt obligatoriske forelesninger på samlingene. Nettbaserte forelesninger ved FV kan tilbys både asynkrone og synkrone. Asynkrone forelesninger er videosnutter / opptak av forelesninger som legges ut på læringsplattformen og kan sees på et passende tidspunkt. Enkelte emner tilbyr også synkronundervisning via webkonferanseverktøy. Noen forelesningsøkter kan også være hybridundervisninger der en har studenter som deltar fysisk i klasserommet og via webkonferanse.

Læringsressurser

Undervisningsmateriell produseres eller deles av lærer og legges tilgjengelig for studentene på læringsplattform eller via skybaserte tjenester. Læringsressurser kan inkludere dokumenter, lenker til nettsider, videosnutter, opptak av forelesninger m.m.

Gruppearbeid

Gruppearbeid kan være både lærer- og studentdrevet, og innebærer at mindre grupper samarbeider om løsning av en oppgave eller prosjekt. Gruppene kan samhandle via samskrivings verktøy eller i nettmøter i et virtuelt møterom ved hjelp av webkonferanse. Hovedprosjektet er et større, tverrfaglig gruppeprosjekt som skal leveres avsluttende skoleår.

Veiledning

Veiledning kan forgå både gruppevis eller mellom den enkelte student og lærer. Veiledning tilbys både under samlinger og på nett. Via læringsplattform eller skybasert programvare får studentene tilbakemelding på studentarbeid som f.eks. skriftlige besvarelser eller muntlige presentasjoner. Tilbakemeldingen kan gis både skriftlig, og ved hjelp av videoopptak eller lydfil. Det tilbys også veiledning i sanntid via webkonferanserom hvor student og lærer kan møtes til fastsatte tidspunkt.

Selvstudium

Selvstudium er studentarbeidet utover det fastsatte undervisningstilbudet. Dette inkluderer lesing av pensumlitteratur, bruk av læringsressurser, arbeid med oppgaver etc.

Utgangspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overordnet nivå og på emnenivå.  

Vurderingsform kommer an på formålet med vurderingen og vil kunne variere mellom ulike emner og studieforløp.   

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikke bestått blir brukt. 

I emnene er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. 

Hvilken type vurdering og hvilke arbeidskrav som blir brukt i de enkelte emnene kommer frem av emneoversikten. 

Studentene skal gjennomføre minst 4 eksamener. Eksamen blir gjennomført etter følgende minimumsplan:

• Hovedprosjekt. Hovedprosjektet blir avsluttet med en tverrfaglig prosjekteksamen som inneholder et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksamen. Det gis en samlet karakter.
• LØM-eksamen. Emnet som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse) avsluttes med en tverrfaglig sentralgitt skriftlig eksamen.
• Andre emner. Studenten skal ha lokalgitt eksamen i minimum to av de andre emnene.

Studentene skal sikrest en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter, derfor blir eksterne fagkyndige personer oppnevnt som ekstern sensor.

Fullført og bestått fagskoleutdanning på 120 stp gir vitnemål og en høyere fagskolegrad.  

Studenter som ikke har fullført heile utdanningen, kan be om et kompetansebevis som viser fullførte og beståtte emner og eventuelt eksamener. 

Vitnemålet skal inneholde:  

• Emner som inngår i utdanningen.    

• Omfang av emner og oppnådd karakter.    

• Overordnet læringsutbytte.  

• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.  

• Karaktersystemet som blir brukt og antall studiepoeng.  

• Navn på utdanning og tittel på hovedprosjektet.  

Begrepet Vocational Diploma (VD) brukes på vitnemålet for å sikre at det også kan brukes internasjonalt.