Energioverføring og høgspenningsteknologi Nordnes - 2026 Haust

Leverandørindustrien i Norge er i en periode med omstilling. På den ene siden skjer det en omfattende utvikling og implementering av ny teknologi, særlig innen digitale løsninger. På den andre siden stiller næringslivet nye kompetansekrav, som gjør at bedrifter i større grad må dokumentere de ansattes kompetanse på en annen måte enn tidligere. Uten slik dokumentasjon risikerer mange virksomheter å ikke bli vurdert ved tildeling av arbeidsoppdrag.

De siste årene har det blitt tydelig at kompetansen innen arbeid relatert til maritime og offshore høyspenningsanlegg er i tilbakegang. Det har derfor blitt stadig mer utfordrende å finne kvalifisert personell med nødvendig fagkunnskap.

Innen utdanningssektoren, enten det gjelder videregående skole, fagskole, høyskole eller universitet, er det begrenset spesialisering på dette fagområdet.

Elkraftutdanningen med søkelys på bærekraftige energiløsninger er utformet for å bidra til økt verdiskaping i Norge og for å sikre fornyelse av eksisterende verdier. Studiet er rettet mot å utvide fagkunnskapen til arbeidere som jobber med maritime høyspenningsanlegg.

Studieemner er strukturert rundt teori, laboratoriearbeid og praktiske øvelser. Studentene skal opparbeide forståelse for temaer som elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder (EX), elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) og høyspenningsanlegg.

Utdanningen er utviklet i samarbeid med næringslivet i Sunnhordaland og har som mål å styrke fagarbeidernes kunnskap, ferdigheter og kompetanse.

Kombinasjonen av ny teknologi, nye markeder og nye organisasjonsformer - med økte krav til fleksibilitet og ulike roller - gjør at påfyll av kompetanse blir avgjørende. Korte fagskoleutdanninger som denne gir fagarbeidere både dypere innsikt og bredere kompetanse, noe som er avgjørende for å fylle nøkkelroller i leverandørindustrien og jobbe med maritime høyspenningsanlegg.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt "Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring" (NKR). En ettårig fagskoleutdanning er på nivå 5.1 i NKR, og en toårig utdanning på fagskolenivå er på nivå 5.2. For alle utdanninger blir det utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser (LUB) for utdanningen som helhet og for hvert emne. En bruker da begrepene overord net LUB og emne LUB. Læringsutbyttebeskrivelsen viser de kvalifikasjonene studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Studenten:

• har kunnskap om begreper som brukes innen EX.
• har forståelse for oppbygning, virkemåte, testmetoder, drift, vedlikehald og sikkerhetskrav for høyspenningskomponenter og -anlegg.
• er kjent med gjeldende forskrifter og normer.
• har innsikt i hvordan man oppnår EMC ved design, bygging, drift og vedlikehald av elektriske installasjoner.

Studenten:

• kan kartlegge situasjoner og identifisere behov og nødvendige tiltak for å sikre elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) i elektriske installasjoner.
• kan planlegge og utføre arbeid sikkert i maritime høyspenningsanlegg, med fokus på å ivareta sikkerhet og etterleve relevante forskrifter.
• kan bruke beregningsmetoder innen faget for å løse tekniske problemstillinger med presisjon og effektivitet.
• kan gjør rede for og forklarer de viktigste helse-, miljø- og sikkerhetsfaremomentene ved arbeid i eksplosjonsfarlige områder, med vekt på forebygging og sikker gjennomføring.

Studenten:

• har forståelse for høyspenningsanlegg og kan formidle informasjon relatert til relevante teorier, problemstillinger og løsninger.
• har innsikt i EMC i elektriske installasjoner og kan knytte dette til teorier, problemstillinger og løsninger samt formidle informasjon på en forståelig måte.
• forstår kravene til elektrisk utstyr i installasjoner i eksplosjonsfarlige områder.
• opptrer med en etisk grunnholdning og følger yrkesetiske prinsipper.
• tilpasser arbeidet til målgruppenes behov og forventninger.
• bygger og vedlikeholder gode relasjoner med fagfeller, tverrfaglige aktører og eksterne målgrupper.

Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordnet opptak, www.samordnaopptak.no. 

Studenten må ha fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøven etter søknadsfristen kan få opptak på betingelse av at fagprøven bestås.

Relevant yrkesutdanning

• automatiseringsfaget
• avionikerfaget
• dataelektronikarfaget
• elektrikarfaget
• elektroreparatørfaget
• energimontørfaget
• energioperatørfaget
• fjernstyrte undervannsoperasjonar
• flymotormekanikarfaget
• flystrukturmekaninkarfaget
• flysystemmekanikarfaget
• heismontørfaget
• kulde- og varmepumpemontørfaget
• låsesmedfaget
• maritim elektrikarfaget (Vg4)
• produksjonselektronikarfaget
• romteknologifaget
• signalmontørfaget
• tavlemontørfaget
• telekommunikasjonsmontørfaget
• togelektrikarfaget
• ventilasjonsteknikkfaget
• viklarfaget
• viklar- og transformatormontørfaget

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Utdanninga er bygd opp av emne tre. Kvart emne blir tildelt studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga. Utdanninga har eit omfang på 30 studiepoeng og blir gjennomført på deltid. Eitt års fagskuleutdanning på heiltid svarer til normalt ti månader. 

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Eit emne er den minste eininga som blir vurdert med karakter, i tråd med praksis i annan tertiærutdanning.

Til kvart emne skal det utarbeidast arbeidskrav som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet.

Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga. Dette inneber at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.

Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta.

Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenkjer til nettsider, opplæringsfilmar, opptak av førelesingar m.m.

Utgangspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivingane, både på overordna nivå og på emnenivå.

Vurderingsform kjem an på formålet med vurderinga og kan variere mellom ulike emne og studieforløp.

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått, vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering.

Kva type vurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna, går fram av emneoversikta.