64TE95B Installasjon, styring, KI og vedlikehald - 2026 Haust

Studiet i solenergi, lagring og nettintegrasjon gir ei fagleg og praktisk innføring i framtidsretta energiløysingar. Gjennom tre modular får studentane kompetanse innan planlegging, installasjon og optimalisering av moderne energisystem med fokus på solenergi, energilagring og fleksibilitet i elektriske nett. Modulane kan takast samla eller enkeltvis.

Dette studiet gir kompetanse innan planlegging og montering av solcelleanlegg, men det gir ikkje elektroautorisasjon. Alt arbeid på elektriske anlegg må utførast av ein registrert elvirksomhet med fagleg ansvarleg installatør og kvalifisert elektrofagarbeidar.

Modul 2: Installasjon, styring, KI og vedlikehald har fokus på installasjon, styring, kunstig intelligens og vedlikehald av solkraftsystem. Studentane utviklar kompetanse i designprosessar, dimensjonering, komponentval, installasjon, konfigurasjon og nettilknyting. Det vert lagt vekt på bruk av digitale verktøy og kunstig intelligens for drift, overvaking og optimalisering, samt ivaretaking av sikkerheit, regelverk og byggtekniske krav.

Studenten:

• har kunnskap om korleis solcelleanlegg med energilagring er bygde opp og fungerer.
• har kunnskap om komponentar, energilagring, nettutnytting og dimensjonering ved installasjon av solkraftproduksjon med lagring.
• har kunnskap om korleis digitalisering, automatisering og kunstig intelligens kan brukast i drift og overvaking av solcelleanlegg.
• har kunnskap om relevant regelverk, standardar, avtalar og tryggleiksrutinar for installasjon og drift.
• har kunnskap om berekraftige løysingar, miljøpåverknad og krav til kvalitet og dokumentasjon.
• har kunnskap om ulike typar energilagring og bruksområder.

Studenten:

• kan anvende kunnskap til å installere og konfigurere solcelleanlegg med lagring.
• kan nytte digitale verktøy og KI for drift og overvaking av solcelleanlegg med lagring.
• kan hente inn, tolke og vurdere fagstoff, tekniske data og dokumentasjon.
• kan kartleggje ein situasjon, identifisere behov og foreslå praktiske tiltak.
• kan utføre grunnleggjande feilsøking og foreslå tiltak for trygg og effektiv drift.
• vurdere risiko, bruke relevante verne tiltak og følgje HMS‑rutinar.

Studenten:

• kan delta i planlegginga og gjennomføre arbeidsoppgåver i prosjekt innan installasjon og drift av solcellesystem.
• kan vurdere berekraft, økonomi, tryggleik og etikk i val av tekniske løysingar.
• kan bygge relasjonar og kommunisere faglege problemstillingar og løysingar om solkraftproduksjon med lagring til både fagpersonar og brukarar.
• kan vere med å utvikle arbeidsmetodar, produkt og/eller tenester for effektiv drift og vedlikehald av solkraftproduksjon med lagring.
• har forståelse for byggteknisk tverrfaglighet og kan bygge relasjoner med fagfeller på tvers av fag ved montering av solkraftanlegg.
• kan vurdere kvalitet og utføre arbeid i tråd med gjeldende standarder, lover og forskrifter.
• kan foreta en inspeksjon av solcennealegg og vurdere kvalitet og foreslå tiltak

Læringsformer

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Eit emne er den minste eininga som blir vurdert med karakter, i tråd med praksis i annan tertiærutdanning.

Til kvart emne skal det utarbeidast obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga.

Undervisningsformer

Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga. Dette inneberer at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.

Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta.

Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenker til nettsider, opplæringsfilmar m.m.

Organisering av studiet

Studiet er bygd opp av tre modular. Modulane kan ein ta samla eller kvar for seg. Kvar modul blir tildelt 10 studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor studiet. Studiet blir gjennomført på deltid.

Arbeidsmengde

Timebelastninga for eit studium på 10 studiepoeng er 246 timar per studium. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis og berekna eigearbeid for studentane.

Det er lagt opp til 46 undervisningstimar, der 16 timar er stadbasert og 30 timar nettbasert og i tillegg 150 timar sjølvstudium og 50 timar gruppearbeid.

Læringsplattform

Microsoft Teams er hovudplattformen vi bruker i studiet. Her får studentane tilgang til læringsstoff, oppgåver og prosjekt, og dei kan få rettleiing både individuelt og i gruppe. Teams blir òg brukt til chat, deling av dokument og kommunikasjon gjennom møte, både med og utan video.

Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) blir levert i Wiseflow, og studentane får tilbakemeldingar der.

Alle obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjente for å få vurdering.

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) i dei fleste emna. Føremålet med OLA er å sikre progresjonen i læringa og ein jamn arbeidsinnsats gjennom studiet. OLA inngår i den formative delen av læreprosessen.

OLA kan bestå av ulike læringsaktivitetar og kan vere individuelle eller i gruppe. Dei mest vanlege er innleveringar, munnlege framlegg/presentasjonar, refleksjonsnotat og medstudentvurdering av refleksjonsnotat.

Faglærar vurderer OLA. For å få sluttvurdering må studenten ha utført dei OLA som vert kravd i emnet og alle OLA må vere godkjende.

Dersom studenten ikkje har levert OLA innan fristen for innlevering, vert OLA ikkje godkjent.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.