64TE95A Innføring i solenergi, energilagring og aktuelle regelverk - 2026 Vår

Studiet i solenergi, lagring og fleksibilitet gir ei fagleg og praktisk innføring i framtidsretta energiløysingar. Gjennom tre modular får studentane kompetanse innan planlegging, installasjon og optimalisering av moderne energisystem med fokus på solenergi, energilagring og fleksibilitet i elektriske nett. Modulane kan takast samla eller enkeltvis.

Dette studiet gir kompetanse innan planlegging og montering av solcelleanlegg, men det gir ikkje elektroautorisasjon. Alt arbeid på elektriske anlegg må utførast av ein registrert elvirksomhet med fagleg ansvarleg installatør og kvalifisert elektrofagarbeidar.

Modul 1: Innføring i solenergi, energilagring og aktuelle regelverk

Modulen gir ei innføring i solenergi,energi og aktuelle regelverk. I studiet fokuserast det på teknologi, virkemåte, produksjon, verknadsgrad, berekningar, spenningskvalitet, lagring, batterianlegg, alternative energiberarar i ulike typer energisystem. Studentane får ei innføring i grunnleggande byggtekniske krav med vekt på konstruksjonskrav, fuktsikkerheit og brannkrav og innsikt i gjeldande regelverk, standardar og støtteordningar.

Studenten:

• har kunnskap om solcelle som energikilde og dens virkemåte
• har kunnska knytt til produksjon, berekningar, spenningskvalitet, lagring med fokus på solenergi.
• har kunnskap om ulike typar solcelleanlegg, batterisystem, omgrep og prosessar innan solenergi og energilagring.
• har innsikt i relevant regelverk og støtteordningar knytta til solenergi og energilagring.
• har kunnskap om farer og risiko tilknyttet montasje og drift av solkraftanlegg

Studenten:

• kan bruke kunnskap til å kartleggje behov og eigenskapar ved installasjon av solcelleanlegg
• kan finne og bruke relevant fagstoff, sandard og regelverk.
• kan vurdere kvalitet på installasjonsprosjekt og vurdere behov for tiltak.
• utføre enkle berekningar for dimensjonering av solcelleanlegg og batteriløysingar.
• kan vurdere farer og risiko tilknyttet montasje og drift av solkraftanlegg

Studenten:

• kan delta i den tverrfaglege planlegginga av prosjekt knytt til solcelleanlegg.
• kan kommunisere faglege problemstillingar og løysingar om solcelleanlegg med både fagpersonar og brukarar.
• kan tilegne seg ny kunnskap og bidra til framtidsretta og bærekraftige energiløysingar innanfor solenergi.
• kan utføre arbeid på ein trygg og forsvarleg måte, med omsyn til HMS og gjeldande regelverk.
• samarbeide i tverrfaglege grupper og forstå eigen rolle i prosjekt.

Læringsformer

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Eit emne er den minste eininga som blir vurdert med karakter, i tråd med praksis i annan tertiærutdanning.

Til kvart emne skal det utarbeidast obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga.

Undervisningsformer

Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga. Dette inneberer at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.

Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta.

Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenker til nettsider, opplæringsfilmar m.m.

Organisering av studiet

Studiet er bygd opp av tre modular. Modulane kan ein ta samla eller kvar for seg. Kvar modul blir tildelt 10 studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor studiet. Studiet blir gjennomført på deltid.

Arbeidsmengde

Timebelastninga for eit studium på 10 studiepoeng er 246 timar per studium. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis og berekna eigearbeid for studentane.

Det er lagt opp til 46 undervisningstimar, der 16 timar er stadbasert og 30 timar nettbasert og i tillegg 150 timar sjølvstudium og 50 timar gruppearbeid.

Læringsplattform

Microsoft Teams er hovudplattformen vi bruker i studiet. Her får studentane tilgang til læringsstoff, oppgåver og prosjekt, og dei kan få rettleiing både individuelt og i gruppe. Teams blir òg brukt til chat, deling av dokument og kommunikasjon gjennom møte, både med og utan video.

Obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) blir levert i Wiseflow, og studentane får tilbakemeldingar der.

Alle obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjente for å få vurdering.

Fagskulen Vestland nyttar obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) i dei fleste emna. Føremålet med OLA er å sikre progresjonen i læringa og ein jamn arbeidsinnsats gjennom studiet. OLA inngår i den formative delen av læreprosessen.

OLA kan bestå av ulike læringsaktivitetar og kan vere individuelle eller i gruppe. Dei mest vanlege er innleveringar, munnlege framlegg/presentasjonar, refleksjonsnotat og medstudentvurdering av refleksjonsnotat.

Faglærar vurderer OLA. For å få sluttvurdering må studenten ha utført dei OLA som vert kravd i emnet og alle OLA må vere godkjende.

Dersom studenten ikkje har levert OLA innan fristen for innlevering, vert OLA ikkje godkjent.

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.