64TE01D Styringssystem - 2028 Haust
Emnefakta
- FagområdeAutomasjon
- Studiepoeng10
- StudienivåHøgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.2
- StudiestadNordnes
- StudieprogramIndustriell automasjon
- Startsemester2028 Haust
Om emnet
Vi tar for oss utvikling og implementerer av industrielle styringssystem. Det dekker alt frå programmering, brukargrensesnitt og maskinvareval til tema som kunstig intelligens og cybersikkerheit. Målet er å skape effektive, sikre og brukervenlege system som er tilpassa ulike industrielle behov.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap om:
- maskinvare og programvare i styringssystem, inkludert nettverkskomponentar og rollen deira i OT-nettverk.
- programmering av PLS i henhald til IEC 61131-3, bruken av ulike inn- og utgangsmodulerer og retningslinjer for brukergrensesnitt.
- sentrale omgrep og metodar innan styringssystem, inkludert cybersikkerheit, maskinlæring og KI.
Ferdigheiter
Studenten kan:
- nytte grafiske og tekstbaserte programmeringsspråk i henhald til IEC 61131-3 for å utvikle sikre og robuste styringssystem.
- bruke metodar, standardfunksjonar og funksjonsblokker som er relevant for dei spesifikke oppgåvene.
- designe og implementere HMI-ar med tanke på brukervenlegheit og sikkerheit.
- effektivt feilsøke og diagnostisere problem i styringssystem
- anvende KI-verktøy og -teknikkar for å utvikle og optimalisering industrielle styringssystem.
- dokumentere programmeringsarbeid på ein strukturert og forståeleg måte.
Generell kompetanse
Studenten kan:
- identifisere, analysere og løyse samansette problem innanfor industrielle styringssystem, inkludert feilsøking, optimalisering og implementering av nye løysingar på ein sikker og effektiv måte.
- bruke KI-støtte til generell og samansett problemløysing.
Undervisningsformar og aktivitetar
Undervisninga baserar seg i stor grad på forelesingar, oppgåver, laboratorieøvingar og lærebøker. I tillegg blir det brukt videoar relaterte til aktuelt lærestoff og viss relevant blir det gjennomført laboratorieøvingar. For samlingsbaserte nettstudier vil det vere lærarstyrte aktivitetar mellom samlingane, både synkrone og asynkrone, for å sikre god progresjon i faget.
Arbeidsinnsats
Timeplanfesta tid er timane som ligg i timeplanen. For deltidsstudiet er timeplanfesta tid timane på timeplanen på samlingar. Desse timane er på dagtid. Eigenstyrt aktivitet er arbeidet du som student bør leggje ned utanom timane som er timeplanfesta. Dette inkluderer blant anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid og eventuelle timar med lærar etter nærmare avtale. I tillegg er det i desse timane sjølvstudie i form av forbereding til timar, lese fagstoff osv.
Timane som er timeplanfesta er eit utgangspunkt, og timar kan bli overførte mellom emne på bakgrunn av klassen sine behov og etter ei nærmare pedagogisk vurdering.
Vurdering
Karakterskala A-F, der F er ikkje bestått.
| Vurdering | Praktisk info | Annet |
|---|---|---|
Vurderingsform Heimeeksamen Karakterskala A-F | Gruppering Individuell |
Arbeidsmengde
| Aktivitet | Aktivitetsdetaljer | Varighet | Studieform | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
Timeplanfesta timer | 124 Tima(r) | Heiltid | ||
Eigenstyrt aktivitet | 168 Tima(r) | Heiltid | ||
Timeplanfesta timer | 45 Tima(r) | Deltid | ||
Eigenstyrt aktivitet | 246 Tima(r) | Deltid |
Obligatoriske læringsaktivitetar
Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.
Alle obligatoriske læringsaktivitetar må vere bestått for å gå opp til eksamen.
Læringsaktivitetar
| Namn | Krav | Kommentar |
|---|---|---|
Skriftleg innlevering 4 |
Litteratur- og utstyrsliste
Litteraturliste Styringssystem
Programmerbare Logiske Styringer,
Dag Håkon Hanssen (2015), Bergen, Fagbokforlaget, ISBN: 9788245017977, 462 sider