64HS61D Psykososialt arbeid - 2028 Vår

  • Emnefakta

    • Fagområde
      Helsefag
    • Studiepoeng
      15
    • Studienivå
      Høgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.1
    • Studiestad
      Nordnes
    • Studieprogram
      Barn og unge si psykiske helse
    • Startsemester
      2028 Vår

Om emnet

Emnet kan takast som eit enkeltemne (15 stp) eller som del av full fagskulegrad (60 stp).

Emnet gir kunnskap om strategiar og tilnærmingar i psykososialt og helsefremjande arbeid retta mot barn, ungdom og deira familiar.
Studentane skal utvikle fagteoretiske perspektiv, praktisk handlingskompetanse og evne til etisk refleksjon i møte med komplekse situasjonar.
Kunnskap om normal og avvikande utvikling, tidleg intervensjon og sosial kompetanse blir vektlagt, saman med arbeid for inkludering og meistring.

Tema: 

  • Barns normale og avvikande utvikling
  • Kartlegging og observasjon av risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar
  • Kommunikasjon og rettleiing i arbeid med barn, ungdom og familiar
  • Psykisk helsefremjande og førebyggjande arbeid
  • Foreldresamarbeid og tverrfagleg samhandling
  • Etiske dilemma og maktforhold i praksis
  • Bruk av aktivitet, leik og kreativitet i psykososialt arbeid
  • Ungdomskultur, rus, mobbing og sjølvmordsførebygging
  • Kompetanse om mangfold

 

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten...
• har kunnskap om førebyggjande og helsefremjande psykososialt arbeid med barn, unge og familiar
• har kunnskap om teoriar og arbeidsmåtar i psykososialt arbeid
• har inngåande kunnskap om relasjon, kommunikasjon og kontekst i samhandling med barn og familiar
• kan anvende kunnskap om relasjon og kommunikasjon for å skape verksame tiltak
• har kunnskap om utsatte barn, marginalisering og inkludering
• har kunnskap om makt, avmakt og krenking i psykososialt arbeid
• har kunnskap om kvalitetsarbeid

Ferdigheiter

Studenten...
• kan identifisere ressursar og fremje relevante tiltak i heim, barnehage, skule og nærmiljø
• kan anvende og vidareutvikle relasjons- og kommunikasjonskompetanse
• kan utøve reell brukarmedverknad i arbeid med barn og familiar
• kan planleggje og evaluere tiltak i samarbeid med fagpersonar og brukarar

Generell kompetanse

Studenten...
• kan bruke kunnskap og ferdigheiter til å styrkje ressursar i barn og unges oppvekstmiljø
• kan utøve arbeidet fagleg og etisk forsvarleg
• kan reflektere kritisk over eiga yrkesrolle og etiske dilemma
• kan bidra til innovasjon og utvikling av psykososiale tenester
• kan samarbeide i tverrfaglege team og bidra til heilskaplege tenestetilbod

Undervisningsformar og aktivitetar

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

Ressursførelesning

Workshop

Ferdigheitstrening/simulering

Audiovisuell undervisning

Refleksjonsgrupper og gruppearbeid

Flipped-classroom

Praksisstudium

Oppgåver, sjølvstudium, eigeninnsats

Rettleiing

Forkunnskapskrav

Følgjer dei generelle opptakskrava for studiet Barn og unges psykiske helse.

Arbeidsinnsats

Timebelastninga for eit deltidsstudium om lag 400 timar per emne. Dette er basert på ei total arbeidsmengde på om lag 1600 timar for studiet (60 studiepoeng) over to år på deltid jf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata   Dette inkluderer all lærarstyrt rettleiing og digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigenarbeid for studentane.

Vurdering

Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4.  

Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.  

 

Sluttvurdering  

Sluttvurderinga i kvart emne er bestått / ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått.  

   

Sluttkompetanse 

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60  studiepoeng gir vitnemål og ein fagskulegrad. Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ein karakterutskrift som viser fullført og bestått emne.  

   

Vitnemålet vil innehalde

  • Emne som inngår i utdanninga.  

  • Omfang av emne og oppnådd vurdering  

  • Overordna læringsutbytte.  

  • Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som er oppnådd.  

  • Karaktersystemet som blir brukt og talet på studiepoeng.  

  • Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.  

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt. 

 

VurderingPraktisk infoAnnet
Vurderingsform
Ingen eksamen
Karakterskala
Bestått

Obligatoriske læringsaktivitetar

I dette emnet skal studenten gjennomføre følgjande obligatoriske læringsaktivitetar: 

 

 

Læringsaktivitetar

NamnKravKommentar
Læringsnotat
Individuell
Semester
Test deg sjølv-oppgåve
Individuell
Semester
Refleksjonsnotat
Individuell
Semester
Munnleg framlegg
Gruppe/Individuell
Semester

Litteratur- og utstyrsliste

Oppdatert litteratur- og utstyrsliste publiserast seinast 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

 

Obligatorisk litteratur

Henriksen, P. (2022). Barn- og ungdomspsykiatri.
ISBN: 9788245036824

Eide, H., & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner.
ISBN: 9788205493148

Lefstad, K. T. (2024). Etikk og pedagogikk i møte med barn og unge.
ISBN: 9788245046274

Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2017). Utviklingstraumer.
ISBN: 9788245006162

 

Tilrådd litteratur

Lunde, C., & Brodal, P. (2022). Lek og læring i eit nevroperspektiv.
ISBN: 9788215063317

Bru, E., Idsøe, E. C., & Øverland, K. (Red.). (2016). Psykisk helse i skolen.
ISBN: 9788215025674 (dersom arbeidsarena = skule)

Kvello, Ø. (Red.). (2018). Psykisk helse i barnehagen.
ISBN: 9788215024905 (dersom arbeidsarena = barnehage)

 

Digitale kjelder

Helsedirektoratet. (2023). Opptrappingsplan for psykisk helse 2023–2033.
https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/forsoksordninger-og-prosjekter/opptrappingsplan-for-psykisk-helse-20232033

Fafo. (2023). Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fråvær i skolen.
https://www.fafo.no/publikasjoner/kunnskapsstatus-om-bekymringsfullt-fravaer-i-skolen

RVTS Sør. (u.å.). Snakk med barn.
https://www.snakkemedbarn.no/

 

Lover og forskrifter

Forskrift om helsestasjons- og skulehelsetenesta – https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584
Forskrift om individuell plan – https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1208
Forskrift om kommunale helse- og omsorgstenester – https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-11-16-1103

 

Stortingsmeldingar

Kunnskapsdepartementet. (2023). Fullføringsreforma (Meld. St. 15 2022–2023).
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20222023/id2967108/

Kunnskapsdepartementet. (2020). Tidleg innsats og inkluderande fellesskap (Meld. St. 6 2019–2020).
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-6-20192020/id2673034/

Barne- og familiedepartementet. (2021). Fremtidens barnevern (Meld. St. 34 2020–2021).
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20202021/id2842593/

 

 

Emneansvarleg

Renate Westervik Alvestad