64HS61C Tverrfagleg samarbeid og samordning - 2027 Haust

Emnet kan takast som eit enkeltemne (15 stp) eller som del av full fagskulegrad (60 stp).

Emnet omhandlar tverrfagleg og tverretatleg samarbeid og gir kunnskap om korleis kommunale og statlege tenester organiserer arbeidet rundt barn og unge.
Fokuset ligg på fagarbeidarens rolle i samarbeidet, etikk og ansvar, samt korleis ulike strukturar kan fremje eller hindre samordning og brukarmedverknad.

Tema:

• Barnets beste som grunnprinsipp
• Fagleg forsvarlegheit og etikk
• Fagarbeidarar si rolle og ansvar
• Organisering og ansvarsdeling mellom tenester
• Teieplikt, meldeplikt og opplysningsplikt
• Samordning, koordinering og individuell plan (IP)
• Lover og nasjonale føringar (barnehagelova, barnevernlova, opplæringslova m.m.)
• Frivillig arbeid, sjølvhjelp og brukarstyrte tiltak
• Samarbeid i tverrfaglege og tverretatlege team
• Kommunikasjon og konflikthandtering

Studenten...
• har kunnskap om betydinga av samanhengande, heilskaplege og brukarsentrerte tenestetilbod til barn og unge
• har kunnskap om organisering av tenestetilbodet på ulike nivå
• har kunnskap innan samarbeid, koordinering og samordning av tenester
• har kunnskap om rettar, lover og regelverk og sentrale føringar for barn og unge
• kan identifisere korleis faglege perspektiv og kompetanse påverkar heilskaplege tenester

Studenten...
• kan observere og kartlegge behov for iverksetjing av heilheitlege, koordinerte, kunnskapsbaserte og berekraftige tiltak
• kan anvende metodar som fremjar brukarmedverknad, meistring og myndiggjering
• kan anvende samhandlingsmodellar og verktøy knytt til nasjonale satsingar
• kan bruke innovative arbeids- og samhandlingsformer
• kan bidra til utvikling og koordinering av tenester i tverrfaglege team

Studenten...
• kan anvende kunnskap om reell brukarmedverknad og myndiggjering
• har forståing for korleis ulike samarbeidsstrukturar fremjar eller hemnar samarbeid
• kan delta i tverrfaglege og tverretatlege team som varetek heilskaplege tilbod
• kan synleggjere kompetanse frå ulike fagområde og bruke eigen fagkompetanse i koordinering og endringsarbeid

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

Ressursførelesning

Workshop

Ferdigheitstrening/simulering

Audiovisuell undervisning

Refleksjonsgrupper og gruppearbeid

Flipped-classroom

Praksisstudium

Oppgåver, sjølvstudium, eigeninnsats

Rettleiing

Følgjer dei generelle opptakskrava for studiet Barn og unges psykiske helse.

Timebelastninga for eit deltidsstudium om lag 400 timar per emne. Dette er basert på ei total arbeidsmengde på om lag 1600 timar for studiet (60 studiepoeng) over to år på deltid jf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata   Dette inkluderer all lærarstyrt rettleiing og digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigenarbeid for studentane.

Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4.  

Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.  

Sluttvurdering  

Sluttvurderinga i kvart emne er bestått / ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått.  

Sluttkompetanse 

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60  studiepoeng gir vitnemål og ein fagskulegrad. Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ein karakterutskrift som viser fullført og bestått emne.  

Vitnemålet vil innehalde:  

• Emne som inngår i utdanninga.  

• Omfang av emne og oppnådd vurdering  

• Overordna læringsutbytte.  

• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som er oppnådd.  

• Karaktersystemet som blir brukt og talet på studiepoeng.  

• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.  

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt. 

I dette emnet skal studenten gjennomføre følgjande obligatoriske læringsaktivitetar: 

Oppdatert litteratur- og utstyrsliste publiserast seinast 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Obligatorisk litteratur

Lefstad, K. T. (2024). Etikk og pedagogikk i møte med barn og unge.
ISBN: 9788245046274

Henriksen, P. (2022). Barn- og ungdomspsykiatri.
ISBN: 9788245036824

Karlsdottir, R., Kvello, Ø., & Hybertsen, D. I. (2022). Grunnbok i pedagogisk psykologi.
ISBN: 9788245033632

Tilrådd litteratur

Moen, G. L. (2016). Eg treng nokon å vere glad i. Cappelen Damm.
ISBN: 9788202473099

Digitale kjelder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (u.å.). Kunnskapsmodellen – Barnets behov i sentrum (BBIS).
https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/kunnskapsmodellen-barnets-behov-i-sentrum/

Helsedirektoratet. (u.å.). Helsestasjons- og skulehelsetenesta – Retningslinje.
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

Fafo. (2020). Trøbbel i grenseflatene.
https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-rapporter/trobbel-i-grenseflatene

Lover og forskrifter

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata.
https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30

Barnehagelova. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64