64HS61A Psykisk helse hos barn og unge - 2026 Haust

Emnet kan takast som eit enkeltemne (15 stp) eller som del av full fagskulegrad (60 stp).

Emnet omhandlar faktorar som fremjar og hemmar barn og unge si psykiske helse. Utdanninga er sterkt forankra i resiliensomgrepet og helsefremjande tenking, og skal vidareutvikle deltakarane si evne til å styrkje barn og unge sine eigne ressursar og moglegheiter til å meistre livet.
Emnet gjev kunnskap om psykisk helse hos barn og unge, og viktige føresetnader for å vidareutvikle og betre barn og ungdom sine evner til å meistre livskriser og psykososiale belastningar. Emnet vektlegg teoriar frå utviklings- og barndomspsykologi med fokus på den psykiske helsa.

Tema:

• Barndom, ungdom og kultur
  • Utviklingsteoriar med fokus på normalutvikling
  • Oppvekstvilkår, identitetsdanning, kropp, kjønn og seksualitet
• Barn og ungdom si psykisk helse
  • Historiske utviklingslinjer
  • Dagsaktuelle problemstillingar og framtidige utfordringar
  • Tidleg innsats
• Trivsel og tilhøve som fremjar god psykisk helse
  • Nettverk og møteplassar
  • Familieforhold og meistring i kvardagen
  • Inkludering i leik og aktivitet
• Samfunnsskapt helse og uhelse
  • Sosiale marginaliseringsprosessar
• Fattigdom, ulikskap, kulturkompetanse
• Risikofaktorar og førebygging
  • Barn som lever i sårbare familiar
• Psykiske vansker hos barn og ungdom
  • Depresjon, angst, sjølvskading, eteforstyrringar, rus, nevroutviklingsforstyringar
• Resiliens og salutogenese – barn si navigering mot psykisk helse
  • Normalitet og avvik
  • Sosial kompetanse
  • Inkluderingsarbeid/aktivitet og fritid
  • Traumatiske hendingar, stress, sosialt press og mobbing

Studenten...
• har kunnskap om generell utviklings- og barndomspsykologi
• har kunnskap om barns normalutvikling, tilknyting og samspel
• har kunnskap om psykiske vanskar og lidingar hos barn og ungdom
• har kunnskap om funksjonsnedsetjingar og utviklingsforstyrringar
• har kunnskap om reguleringsvanskar og reguleringsstøtte
• har kunnskap om oppvekstvilkår, kultur og samfunnsfaktorar
• har forståing for familieperspektivet, omsorg og krisereaksjonar
• har kunnskap om risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar for psykisk helse

Studenten...
• kan analysere og reflektere over faktorar som påverkar psykisk helse
• kan identifisere teikn på psykiske vanskar og risikofaktorar
• kan nytte teoretisk kunnskap for å forstå barns utvikling og behov
• kan vurdere normalitet og avvik i utvikling
• kan bruke teoretisk kunnskap som grunnlag for planlegging av relasjons- og tverrfagleg arbeid

Studenten...
• kan bidra til å vidareutvikle barn og ungdom si evne til å meistre livskriser
• forstår yrkesetiske prinsipp og dilemma
• kan nytte teoretisk kunnskap som grunnlag for praksis i relasjons- og tverrfagleg arbeid
• kan reflektere over barns behov og ressursar i ulike kontekstar

Døme på arbeids- og undervisningsformer:

• Ressursførelesning
• Workshop
• Ferdigheitstrening/simulering
• Audiovisuell undervisning
• Refleksjonsgrupper og gruppearbeid
• Flipped-classroom
• Oppgåver, sjølvstudium, eigeninnsats
• Rettleiing

Følgjer dei generelle opptakskrava for studiet Barn og unges psykiske helse.

Timebelastninga for eit deltidsstudium om lag 400 timar per emne. Dette er basert på ei total arbeidsmengde på om lag 1600 timar for studiet (60 studiepoeng) over to år på deltid jf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata   Dette inkluderer all lærarstyrt rettleiing og digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigenarbeid for studentane.

Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4. 

Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering. 

Sluttvurdering 

Sluttvurderinga i kvart emne er bestått / ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått. 

Sluttkompetanse

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60  studiepoeng gir vitnemål og ein fagskulegrad. Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om ein karakterutskrift som viser fullført og bestått emne. 

Vitnemålet vil innehalde

• Emne som inngår i utdanninga. 

• Omfang av emne og oppnådd vurdering 

• Overordna læringsutbytte. 

• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som er oppnådd. 

• Karaktersystemet som blir brukt og talet på studiepoeng. 

• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet. 

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt. 

I dette emnet skal studenten gjennomføre følgjande obligatoriske læringsaktivitetar:

Oppdatert litteratur- og utstyrsliste publiserast seinast 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Obligatorisk litteratur

Smith, L. (2018). Ei kort innføring i utviklingspsykologi. Fagbokforlaget.
ISBN: 9788245025040

Henriksen, P. (2022). Barn- og ungdomspsykiatri: En enkel introduksjon. Fagbokforlaget.
ISBN: 9788245036824

Karlsdottir, R., Kvello, Ø., & Hybertsen, D. I. (2022). Grunnbok i pedagogisk psykologi. Fagbokforlaget.
ISBN: 9788245033632

Nordanger, D. Ø., & Braarud, H. C. (2017). Utviklingstraumer: Regulering som nøkkelomgrep i ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.
ISBN: 9788245006162

Tilrådd litteratur

Øhlchers, L. R., Heradstveit, O., & Sand, L. (Red.). (2020). Ungdom og psykisk helse. Fagbokforlaget.
ISBN: 9788245022452

Lilleberg, E., & Rieber-Mohn, T. (2018). Når åtferda til barn gjer deg uroa. Pedlex.
ISBN: 9788278419938

Digitale kjelder

Helsedirektoratet. (u.å.). Tidleg oppdaging av utsette barn og unge.
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

Helsebiblioteket. (u.å.). BUP-handboka.
https://www.helsebiblioteket.no/

Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress. (u.å.). Temaoversikt.
https://www.nkvts.no/

Lover og forskrifter

Barnevernslova – https://lovdata.no/lov/2021-06-18-97
Barnelova – https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7
Helsepersonellova – https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64