64HH95K Praksis - 2026 Haust

Emnet omhandlar utdanningas praksisdel. Praksis kan gjennomførast på eigen arbeidsplass som eit utviklingsarbeid, eller på annan relevant arbeidsstad. Hensikten med praksis er at studenten skal sjå teori i sammanheng med praktiske problemstillingar og oppgåver i yrkesfeltet. Det er det overordna læringsutbyttet som skal vurderast i praksisemnet.

Praksis:  Studiet omfattar 10 veker med minimum 240 timar med veileda praksis ved relevante institusjonar eller arenaer. Gjennom praksisperioden får studentane rettleiing i miljøarbeid frå ein medarbeidar med minimum vidareutdanning for fagarbeidarar, samt oppfølging frå lærar når det gjeld evaluering av ferdigheiter.

Skolen kan skaffe relevant praksisplass til studentar. For studentar som er tilsett i relevant omsorgsteneste, kan praksis gjennomførast på eigen arbeidsplass. Nattevakter er ikkje godkjent praksis. Studenten skal også gjennomføre eit utviklingsarbeid. Rammer for praksis er beskrive i praksisplanen, og praksis er ein obligatorisk del av studiet. Praksis skal bidra til å auke studentens bevisstheit og motivasjon for eigen utvikling.

Studenten:

• har kunnskap om psykiske lidingar, psykisk helsearbeid og rusarbeid og kva omgrep, prosessar og verktøy som er sentrale innanfor dette fagområdet
• har innsikt i sentrale lover, forskrifter og rettleiarar som regulerer rettar og plikter og gir anbefalingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• har bransjekunnskap og kjennskap til korleis tenester er organiserte innan psykisk helsearbeid og rusarbeid i helse- og omsorgs- og oppvekstsektoren
• kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid
• forstår betydninga av arbeid med psykiske helse og rus i eit folkehelse- og samfunnsperspektiv

Studenten:

• kan anvenda fagleg kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar for å fremma psykisk helse, førebygga rusproblematikk og bidra til meistring hos ulike aldersgrupper
• kan finne informasjon og fagstoff innan psykisk helsearbeid og rusarbeid som er relevant for ei yrkesfaglig problemstilling
• kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid og behov for iverksetting av tiltak

Studenten:

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp, utfordringar og dilemma innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i utøving av yrket som kjem fram i  refleksjonar og handlingar, samt i møte med mangfald, migrasjonshelse, ulike kulturar og urfolk
• kan utføra arbeidet innan psykisk helsearbeid og rusarbeid etter utvalgte målgruppers behov
• kan bygge relasjonar med pasient/brukar, pårørande, fagfeller, tverrfagleg og med eksterne målgrupper innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan utvikla arbeidsmetodar for å vidareutvikla beste praksis på eigen arbeidsplass

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Variasjon i metodar, oppgåver og læringsarenaer, kombinert med høg grad av studentaktivitet, er sentrale i fagskulens syn på læring. Gjennom utdanninga blir studentane utfordra til kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon.

 Døme på arbeids- og undervisningsformer er ressursførelesning, workshop, ferdigheitstrening/simulering, audiovisuell undervisning, refleksjonsgrupper og gruppearbeid, flipped classroom, praksisstudium, oppgåver, sjølvstudium og rettleiing.

Fagskulen har som mål å utdanne fagarbeidarar som ser verdien av å samarbeide for å sikre kvalitet i oppgåve- og problemløysing, og som har erfaring med samarbeid i grupper. 

I omgrepet «Lærarstyrte aktivitetar mellom samlingar» legg vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan vere gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, rettleiing både til enkeltstudentar, grupper og for klassen. Dei lærarstyrte aktivitetane bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærar og studentar. Synkron aktivitet er aktivitet som går føre seg i nåtid, mens asynkron aktivitet er aktivitet som ikkje krev direkte samhandling, kor ein for eksempel ser eit opptak av ein forelesning, kommuniserer digitalt med lærar og studentar o.l.

Studentar med funksjonsnedsetting og studentar med særskilde behov har etter fagskoleloven § 15 femte ledd rett til eigna individuell tilrettelegging av undervisning og vurdering. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland § 4-4 Tilrettelegging av undervisning og vurdering lovdata.no.

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.  Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak. 

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For studium videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er dette relevante fagbrev som danner grunnlag for opptak: 

• fagbrev i helsearbeidarfaget 

• fagbrev i aktivitørfaget 

• fagbrev i ambulansearbeidarfaget 

• fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget 

• vitnemål som apotekteknikar 

• vitnemål i helsesekretærfaget 

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning 

For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Politiattest 

Studiet krev gyldig politiattest. Fagskulen kan krevje politiattest ved opptak og undervegs i utdanninga, jf. fagskoleloven § 27 første ledd. Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månadar på tidspunktet for framlegging av attesten. Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Skikkaheitsvurdering 

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket. 

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Studiet omfattar 10 veker med minimum 240 timar med veileda praksis, maks 267 timar. 

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata  Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent. Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Vurderingskrav (bestått/ikkje bestått):

• 240 timer praksis tilsvarer ca 3 vakter per veke 
• Midtevaluering og sluttevaluering med praksisrettleier 
• 1 individuell oppgåve

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

LITTERATURLISTE – PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID 2025-2027
Litteraturlista vert oppdatert kvart år. Studentane trenger berre kjøpe dei bøkene som har utheva skrift i kvart emne.

EMNE 1 – FELLES GRUNNLAG FOR FAGSKULE FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAGA
Grasaas, K.K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019) Fag, Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk
Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske

EMNE 2 – HELSEFREMJANDE OG FØREBYGGJANDE ARBEID
Eide, H., og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner -Personorientering, samhandling, etikk. Oslo, Gyldendal akademiske
Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Universitets forlaget
Lauveng, A. (2020) Grunnbok i psykisk helsearbeid, Universitetsforlaget
Mæland, J.G. (2021) Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget
Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse, Cappelen Damm akademisk

EMNE 3 – FAGSPESIFIKKKIUNNSKAP OM BRUKARGRUPPENE
Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forlaget
Fekjær, H.O. (2016) Rus ,4.utg., Oslo, Gyldendal Akademisk
Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske
Lossius, K. red. (2021) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyldendal akademiske
Rokstad, A.M.M og Smebye K.L. red (2020) Personer med demens, Oslo, Cappelen Damm
Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Ramleth, RK. (2022) Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri. 6. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

EMNE 4 – BEHANDLINGSTILTAK, OPPFØLGING OG KOORDINERING
Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forlaget
Lauveng, A. (2020) Grunnbok i psykisk helsearbeid, Universitetsforlaget.
Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske
Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse.
Skau, G.M. (2013) mellom makt og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget
Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet, Oslo, Gyldendal akademisk

Emne 5 og 6: Alt pensum i emne 1-4