64HH95I Psykiske lidingar og ruslidingar, symptom og behandling - 2026 Vår

Emnet gir innsikt i ulike forståingsmodellar, samt kunnskap om kva som kan påverka den psykiske helsa i ulike utviklingsfasar. Emnet gir også kunnskap om ulike psykiske lidingar og ruslidingar i eit livsløpsperspektiv.

Psykiatriens historie

•         Normalitet og avvik

Psykiske lidingar og ruslidingar i eit heilheitleg perspektiv

·       biologiske, psykologiske og sosiologiske forståingsmodellar

Barn og unge – forebygging og tidlig intervensjon

·       Normalutvikling og tidlige tegn på avvik

·       Forebygging av overgrep mot barn og unge

·       Sosial kompetanse

·       Problematferd, mobbing, vold og kriminalitet

·       Barn som pårørende

·       Utviklingsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som oppstår i barndom og        

         ungdomsalder

Psykiske lidelser og ruslidelser, - særtrekk og relaterte tilstander 

·       Diagnoseverktøy

·       ROP- lidelser

·       Avhengighet og skadelig bruk

·       Spillavhengighet

·       Rusmidlenes virkning og skadevirkning

·       Depresjon og angst

·       Psykotiske tilstander

·       Affektive lidelser, stemningslidelser

·       Angst og traumer med sammensatte årsaker

·       PTSD

·       Spiseforstyrrelser

·       Personlighetsforstyrrelser

·       Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading

Psykiske lidelser hos eldre

·       Aldring og sårbarhet for psykiske lidelser

·       Psykiske lidelser og rusrelaterte lidelser hos eldre

·       Demens

·       Delirium

Nasjonale planer, retningslinjer og veiledere

Behandlingstiltak, metoder og strategier

  ·       LEON prinsippet

·       Førebyggingsstrategiar 

.         Psykoedukasjon

·       Eksponeringsterapi

·       TSB (Tverrfagleg spesialisert behandling)

·       MTB (Mentaliseringsbasert terapi)

·       LAR (legemiddelassistert behandling)

·       Gjennomføringsforskriften

.       Kunstterapi

·       Fysisk aktivitet som behandling

·       Pårørendesamarbeid

Studenten:

• har kunnskap om dei ulike forståingsmodellane innan psykisk helsearbeid og rusarbeid, samt omgrep, prosessar og faglege verktøy som nyttast innan fagfeltet
• har innsikt i diagnosegrupper, særtrekk og relaterte tilstandar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid, samt relevant regelverk knytt til oppfølging av menneske med problematikk innan psykisk helse og rus
• har bransjekunnskap og kjennskap til ulike psykiske lidingar og ruslidingar i ulike livsfasar og korleis ein førebygger og behandlar desse
• kan oppdatere sin yrkesfaglege kunnskap om sårbarheit for utvikling av psykiske lidingar og ruslidingar
• forstår eiga yrkesrolle og kompetansenivå i møte med menneske med sårbarheit for utvikling av psykiske lidingar og ruslidingar og deira pårørande

Studenten:

• kan anvenda fagleg kunnskap om utviklingsteori og ulike forstyrringar i møte med menneske med sårbarheit for utvikling av psykiske lidingar og ruslidingar, samt deira pårørande
• kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar for å kartlegga symptom på, eller fare for, sjølvskading, sjølvmordsforsøk og sjølvmord hos ulike aldersgrupper
• kan finna relevant og fagleg informasjon og fagstoff om symptom på sårbarheit for utvikling av psykiske lidingar og ruslidingar, samt endringar i symptombildet
• kan kartlegga ein situasjon, identifisera tidlege teikn på psykiske plager i ulike aldersgrupper og livsfasar, samt identifisera behov for iverksetting av tiltak

Studenten:

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp i møte med menneske med psykiske lidingar og ruslidingar samt deira pårørande
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i si yrkesutøving samt i møte med menneske med psykiske lidingar og ruslidingar
• kan utføra arbeid knytt til behov hos sårbare menneske med risiko for utvikling av, eller som alt har etablerte utfordringar knytt til psykisk helse og rus
• kan bygga relasjonar med fagfeller, og på tvers av fag, for å skapa rammer rundt menneske med psykiske lidingar eller ruslidingar
• kan utvikla arbeidsmetodar for å kartlegga og identifisera tidlege teikn på psykiske plager i ulike aldersgrupper og livsfasar

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Variasjon i metodar, oppgåver og læringsarenaer, kombinert med høg grad av studentaktivitet, er sentrale i fagskulens syn på læring. Gjennom utdanninga blir studentane utfordra til kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon.

 Døme på arbeids- og undervisningsformer er ressursførelesning, workshop, ferdigheitstrening/simulering, audiovisuell undervisning, refleksjonsgrupper og gruppearbeid, flipped classroom, praksisstudium, oppgåver, sjølvstudium og rettleiing.

Fagskulen har som mål å utdanne fagarbeidarar som ser verdien av å samarbeide for å sikre kvalitet i oppgåve- og problemløysing, og som har erfaring med samarbeid i grupper. 

I omgrepet «Lærarstyrte aktivitetar mellom samlingar» legg vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan vere gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, rettleiing både til enkeltstudentar, grupper og for klassen. Dei lærarstyrte aktivitetane bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærar og studentar. Synkron aktivitet er aktivitet som går føre seg i nåtid, mens asynkron aktivitet er aktivitet som ikkje krev direkte samhandling, kor ein for eksempel ser eit opptak av ein forelesning, kommuniserer digitalt med lærar og studentar o.l.

Studentar med funksjonsnedsetting og studentar med særskilde behov har etter fagskoleloven § 15 femte ledd rett til eigna individuell tilrettelegging av undervisning og vurdering. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland § 4-4 Tilrettelegging av undervisning og vurdering lovdata.no.

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.  Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak. 

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For studium videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er dette relevante fagbrev som danner grunnlag for opptak: 

• fagbrev i helsearbeidarfaget 

• fagbrev i aktivitørfaget 

• fagbrev i ambulansearbeidarfaget 

• fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget 

• vitnemål som apotekteknikar 

• vitnemål i helsesekretærfaget 

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning 

For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Politiattest 

Studiet krev gyldig politiattest. Fagskulen kan krevje politiattest ved opptak og undervegs i utdanninga, jf. fagskoleloven § 27 første ledd. Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månadar på tidspunktet for framlegging av attesten. Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Skikkaheitsvurdering 

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket. 

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata  Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

Eit emne har omfang 267 timer som inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur,  obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.

Vurdering er all prøving av studentane som påverkar den endelege karakteren i emnet.
Formålet med vurdering er å fremja læring og vurdera den kunnskapen, ferdigheitene og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland, kapittel 6 – Vurdering lovdata.no

Sluttvurdering

Bestått:
Prestasjon som oppfyller dei faglege minimumskrava. Studenten viser både tilfredsstillande vurderingsevne og sjølvstende.

Ikkje bestått
Prestasjon som ikkje oppfyller dei faglege minimumskrava. Studenten viser manglande vurderingsevne og sjølvstende.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

LITTERATURLISTE – PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID 2025-2027
Litteraturlista vert oppdatert kvart år. Studentane trenger berre kjøpe dei bøkene som har utheva skrift i kvart emne.

EMNE 3 – FAGSPESIFIKKKIUNNSKAP OM BRUKARGRUPPENE
Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forlaget
Fekjær, H.O. (2016) Rus ,4.utg., Oslo, Gyldendal Akademisk
Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske
Lossius, K. red. (2021) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyldendal akademiske
Rokstad, A.M.M og Smebye K.L. red (2020) Personer med demens, Oslo, Cappelen Damm
Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Ramleth, RK. (2022) Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri. 6. utg. Oslo, Universitetsforlaget.