64HH95H Helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid - 2025 Haust

Emnet omhandlar helsefremmande og sjukdomsførebyggande arbeid både på individ- og samfunnsnivå. Emnet gir også ei innføring i relevant lovverk som regulerer yrkesfeltet og fagarbeidarens yrkesutøving.

Folkehelseperspektivet

·       Psykisk helse og fysisk helse

·       Psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv

Relevante lover, forskrifter og føringer innenfor helsefremmende arbeid

Helsefremmende og forebyggende arbeid

·       Salutogenese

·       Resiliens og styrkefokus

·       Livskvalitet og mestring

·       Risikofaktorer og bekyttelsesfaktorer

·       Diskriminering og utenforskap

·       Inkludering i sosiale fellesskap

·       Livsstil og egenomsorg

·       Sosialt nettverk, lærings- og oppvekstmiljø

·       Tidlig intervensjon

·       Arbeid med barn og unge

·       Medvirkning og empowerment

·       Fysisk aktivitet og trening

·       Søvn

·       Ernæring

Helsefremmende og forebyggende tiltak – hva virker?

 Aktørar i det helsefremmande og   sjukdomsførebyggande arbeidet og organiseringa av dette

Studenten:

• har kunnskap om kva som fremmar og hemmar god psykisk helse og forebygger rusmiddelproblematikk i ulike livsfasar i eit folkehelseperspektiv
• har innsikt i sjukdomsforebyggande og helsefremmande folkehelsetiltak innan psykiske helsearbeid og rusarbeid, samt lover og regelverk som regulerer fagfeltet
• har bransjekunnskap og kjennskap til korleis det helsefremmande arbeidet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid er organisert på kommunalt og statleg nivå
• kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid,forstår betydninga av det helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeidet innan psykisk helsearbeid og rusarbeid i eit folkehelseperspektiv

Studenten:

• kan anvenda fagleg kunnskap til å fremma det helsefremmande og sjukdomsforebyggande perspektivet i praktiske og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan anvenda relevante faglege verktøy og teknikkar i planlegging og gjennomføring av sjukdomsforebyggande og helsefremmande tiltak innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan finna informasjon om nasjonale føringar for helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid, samt fagstoff som bidrar å belysa praktiske og teoretiske problemstillingar innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar og behov for iverksetting av tiltak knytt til helsefremmande og sjukdomsforebyggande arbeid innan psykisk helse og rus

Studenten:

•  har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp, lover og retningsliner som gjeld for det helsefremmande og sjukdomsførebyggande arbeidet innan psykisk helsearbeid og rusarbeid
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i si yrkesøving og i arbeidet med det helsefremmande og sjukdomsførebyggande arbeidet både på individnivå og samfunnsnivå
• kan utføra arbeid med helsefremming og sjukdomsførebygging i møte med menneske med risiko for utvikling av problematikk knytt til psykisk helse og rus, deira pårørande, samt saman med fagfeller i yrkesfeltet
• kan bygga relasjonar med fagfeller i eit tverrfagleg samarbeid, samt med andre aktørar knytt til psykisk helsearbeid og rusarbeid
• kan utvikla arbeidsmetodar som har relevans for fagarbeidarens rolle i arbeid med problematikk knytt til psykisk helse og rus

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Variasjon i metodar, oppgåver og læringsarenaer, kombinert med høg grad av studentaktivitet, er sentrale i fagskulens syn på læring. Gjennom utdanninga blir studentane utfordra til kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon.

 Døme på arbeids- og undervisningsformer er ressursførelesning, workshop, ferdigheitstrening/simulering, audiovisuell undervisning, refleksjonsgrupper og gruppearbeid, flipped classroom, praksisstudium, oppgåver, sjølvstudium og rettleiing.

Fagskulen har som mål å utdanne fagarbeidarar som ser verdien av å samarbeide for å sikre kvalitet i oppgåve- og problemløysing, og som har erfaring med samarbeid i grupper. 

I omgrepet «Lærarstyrte aktivitetar mellom samlingar» legg vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan vere gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, rettleiing både til enkeltstudentar, grupper og for klassen. Dei lærarstyrte aktivitetane bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærar og studentar. Synkron aktivitet er aktivitet som går føre seg i nåtid, mens asynkron aktivitet er aktivitet som ikkje krev direkte samhandling, kor ein for eksempel ser eit opptak av ein forelesning, kommuniserer digitalt med lærar og studentar o.l.

Studentar med funksjonsnedsetting og studentar med særskilde behov har etter fagskoleloven § 15 femte ledd rett til eigna individuell tilrettelegging av undervisning og vurdering. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland § 4-4 Tilrettelegging av undervisning og vurdering lovdata.no.

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.  Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak. 

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For studium videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er dette relevante fagbrev som danner grunnlag for opptak: 

• fagbrev i helsearbeidarfaget 

• fagbrev i aktivitørfaget 

• fagbrev i ambulansearbeidarfaget 

• fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget 

• vitnemål som apotekteknikar 

• vitnemål i helsesekretærfaget 

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning 

For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Politiattest 

Studiet krev gyldig politiattest. Fagskulen kan krevje politiattest ved opptak og undervegs i utdanninga, jf. fagskoleloven § 27 første ledd. Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månadar på tidspunktet for framlegging av attesten. Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Skikkaheitsvurdering 

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket. 

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata  Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

Eit emne har omfang 267 timer som inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur,  obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.

Vurderingskrav(bestått/ikkje bestått):

• 1 individuell oppgåve
• 1 gruppeoppgåve

Alle vurderingskrav må være bestått for å få bestått emnet.

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

LITTERATURLISTE – PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID 2025-2027
Litteraturlista vert oppdatert kvart år. Studentane trenger berre kjøpe dei bøkene som har utheva skrift i kvart emne.

EMNE 2 – HELSEFREMJANDE OG FØREBYGGJANDE ARBEID
Eide, H., og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner -Personorientering, samhandling, etikk. Oslo, Gyldendal akademiske
Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2018) Dobbelt opp. Oslo, Universitets forlaget
Lauveng, A. (2020) Grunnbok i psykisk helsearbeid, Universitetsforlaget
Mæland, J.G. (2021) Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget
Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse, Cappelen Damm akademisk