64HH95G Etikk, samhandling og kommunikasjon - 2025 Haust

 Emnet gir ei kort innføring i ulike viktige begrep og tema innan helse- og omsorg og oppvekstsektoren med fokus på viktigheita av etikk og etisk refleksjon i samhandling med mennesker.

Etikk og etiske dilemma

• Etiske teoriar og prinsipp

• Etiske dilemma og etisk refleksjon

• Etikk og teknologi

• Menneskesyn og etiske utfordringar
 

 Kommunikasjon og samhandling

• Brukarperspektivet

• Relasjonsbygging og kommunikasjon

• Kommunikasjon i samhandling med tenestemottakar og samarbeidspartnarar

• Samhandling og konflikthandtering

• Rettleiing og kritisk refleksjon

• Fleirkulturell forståing i kommunikasjon og bruk av tolk
 

 Lover og forskrifter

• Relevante lover, forskrifter og offentlege dokument for utdanningas studentar og tenestemottakarar
 

Sosiologi og psykologi

•         Utviklingspsykologi

•         Sosiale roller

•         Migrasjonshelse, kultur, mangfald og urfolk

•         Sosiale fellesskap

•         Diskriminering, utanforskap

•         Einsemd og psykisk helse

•         Psykiske kriser

Studenten:

•  har kunnskap om yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma, relevante teoriar og arbeidsmåtar, samt etisk refleksjon som verktøy
• forstår betydninga av kompetanse innan relasjonsbygging, kommunikasjon og samhandling i eige yrke, i møte med sårbare menneske, samt i eit samfunns-  og  verdiskapingsperspektiv
• har bransjekunnskap og kjennskap til dei grunnleggande sosialpsykologiske   prinsipp, og korleis desse kan påverka enkeltindividet, familien og deira sosiale nettverk
• har bransjekunnskap og kjennskap til dei grunnleggande sosialpsykologiske prinsipp, og korleis desse kan påverka enkeltindividet, familien og deira sosiale nettverk
• har kunnskap om gruppeprosessar, kriseteori og konflikthandtering
• har innsikt i relevant lovverk og offentlege dokument som regulerer fagfeltet, brukarmedverknad og organisering av tilbod i sektoren
• kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om teknologiske løysingar og korleis desse kan påverka samhandlinga med tenestemottakar, pårørande og samarbeidspartnarar

Studenten:

• kan anvenda fagleg kunnskap om yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma om grunnlag for refleksjon over teoretiske og praktiske problemstillingar
• kan anvenda fagleg kunnskap om teknologiske løysingar til å løysa praktiske teoretiske problemstillingar forsvarleg og med etisk bevisstheit
• kan anvenda teknikkar innan relasjonsbygging, kommunikasjon og samhandling, samt andre faglege verktøy som er relevante for yrkesutøvinga
• kan finna relevant informasjon og fagstoff, samt lovverk, forskrifter og stortingsmeldingar som er relevante for yrkesutøvinga
• kan kartlegga ein situasjon og identifisera faglege problemstillingar og behov for iverksetting av tiltak i forhold til utanforskap og diskriminering, mangfald og migrasjonshelse, samt i møte med ulike kulturar og urfolk

Studenten:

• har forståing for yrkes- og bransjeetiske prinsipp og dilemma, samt korleis desse kan påverka samhandlinga mellom tenesteytar og tenestemottakar
• har utvikla ei etisk grunnhaldning i utøving av yrket som kjem til uttrykk gjennom refleksjon over eiga yrkesutøving, samt gjennom kommunikasjon og
• samhandling med tenestemottakar og samarbeidspartnarar
• kan bygga relasjonar med fagfeller, tenestemottakarar og samarbeidspartnarar basert på haldningar og verdiar knytt til eit heilheitleg menneskesyn, likeverd og respekt
• kan utføra arbeidet lovmessig, fagleg og etisk forsvarleg i forhold til tenestemottakarane sitt behov, og med fokus på å fremma eit heilheitleg menneskesyn

Fagskulen legg til rette for eit inspirerande læringsmiljø der studentane gjennom ei eittårig utdanning på deltid over to år får moglegheit til å nytte og vidareutvikle eiga yrkes- og utdanningsbakgrunn. Det er lagt opp til studentmedverknad i undervisninga og andre læringsaktivitetar. Variasjon i metodar, oppgåver og læringsarenaer, kombinert med høg grad av studentaktivitet, er sentrale i fagskulens syn på læring. Gjennom utdanninga blir studentane utfordra til kritisk tenking gjennom refleksjon og diskusjon.

 Døme på arbeids- og undervisningsformer er ressursførelesning, workshop, ferdigheitstrening/simulering, audiovisuell undervisning, refleksjonsgrupper og gruppearbeid, flipped classroom, praksisstudium, oppgåver, sjølvstudium og rettleiing.

Fagskulen har som mål å utdanne fagarbeidarar som ser verdien av å samarbeide for å sikre kvalitet i oppgåve- og problemløysing, og som har erfaring med samarbeid i grupper. 

I omgrepet «Lærarstyrte aktivitetar mellom samlingar» legg vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan vere gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, rettleiing både til enkeltstudentar, grupper og for klassen. Dei lærarstyrte aktivitetane bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærar og studentar. Synkron aktivitet er aktivitet som går føre seg i nåtid, mens asynkron aktivitet er aktivitet som ikkje krev direkte samhandling, kor ein for eksempel ser eit opptak av ein forelesning, kommuniserer digitalt med lærar og studentar o.l.

Studentar med funksjonsnedsetting og studentar med særskilde behov har etter fagskoleloven § 15 femte ledd rett til eigna individuell tilrettelegging av undervisning og vurdering. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland § 4-4 Tilrettelegging av undervisning og vurdering lovdata.no.

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.  Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve innan første semester etter opptak. 

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For studium videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid er dette relevante fagbrev som danner grunnlag for opptak: 

• fagbrev i helsearbeidarfaget 

• fagbrev i aktivitørfaget 

• fagbrev i ambulansearbeidarfaget 

• fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget 

• vitnemål som apotekteknikar 

• vitnemål i helsesekretærfaget 

Språkkrav for søkarar med utanlandsk utdanning 

For informasjon om språkkrav sjå Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning (fagskaleforskriften) § 9.Utfyllende regler om språkkrav for søkjarar med utanlandsk utdanning Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) - Kapittel 2. Opptakskrav - Lovdata

Politiattest 

Studiet krev gyldig politiattest. Fagskulen kan krevje politiattest ved opptak og undervegs i utdanninga, jf. fagskoleloven § 27 første ledd. Politiattesten må ikkje vere eldre enn tre månadar på tidspunktet for framlegging av attesten. Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Skikkaheitsvurdering 

For denne utdanninga gjennomførast det ei skikkavurdering. Skikkavurdering skal finne stad gjennom heile utdanninga, jf. fagskoleloven § 26 første ledd.

Ei skikkethetsvurdering skal avdekka om studenten har dei nødvendige forutsetningane for å kunne utøve yrket. Ein student som i utdanninga eller i framtidig yrkesutøvelse kan utgjera fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerheit til born, unge eller vaksne i sårbare situasjonar, er ikkje skikka for yrket. 

Fagskulen Vestland gjennomfører skikkavurdering i tråd med reglane i fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriften kapittel 5.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1600 timar fordelt over to studieår jmf. § 2-2 Forskrift om akkreditering av og tilsyn med høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskriften) - Kapittel 2. Krav til fagskoleutdanning - Lovdata  Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/digital undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane. 

Eit emne har omfang 267 timer som inkluderer synkron og asynkron undervisning og selvstudie som pensumlitteratur,  obligatoriske læringsaktiviteter og vurderingskrav.

Vurdering er all prøving av studentane som verkar inn på den endelege karakteren i emnet. Formålet med vurdering er å fremme læring, og etterprøve den kunnskapen, ferdigheita og kompetansen som studentane skal ha tileigna seg i emnet. Sjå forskrift om studium ved Fagskulen Vestland kapittel 6. Vurdering lovdata.no.

Vurderingskrav(bestått/ikkje bestått): 

1 individuell oppgåve 

1 gruppeoppgåve 

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må dei obligatoriske læringsaktivitetane vere fullført og godkjent. 

For å ha rett til å gå opp til vurdering i emnet, så må obligatoriske læringsaktiviteter vere fullført og godkjent.  Obligatoriske læringsaktivitetar er ikkje ein del av karaktergrunnlaget i emnet, men må vere godkjente for at studenten skal kunne framstille seg for vurdering, jf. § 6-4 første ledd. 

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under.

LITTERATURLISTE – PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID 2025-2027

Litteraturlista vert oppdatert kvart år. Studentane trenger berre kjøpe dei bøkene som har utheva skrift i kvart emne.

EMNE 1 – FELLES GRUNNLAG FOR FAGSKULE FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAGA
Grasaas, K.K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2019) Fag, Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk
Håkonsen, K.M. (2014) Psykologi og psykiske lidelser. Gyldendal Akademiske